Når glasset er verken halvfullt eller halvtomt…

Jeg har nok antatt at du har noen sånne dager.

Masse trøst fra meg.

Det er lov å kjenne på det vonde og vanskelige innimellom. En kan ikke være på høyden hele tiden, og du har virkelig stått på i lang tid nå og vist alle at det går an, selv om du er syk! Men det har nok sin pris likevel! Trøsteklem fra meg, og gode ønsker om snarlig bedring!

Sender deg en energipakke, en gode-tanker-og-håper- gnisten-kommer-tilbake-pakke. Flere med dårlig varmeregulering, men vi elsker jo tepper og ullsokker da. Alltid ullteppe til de som kommer hit og de som kommer ofte, vet å ta med seg tjukke sokker (kan ha noe med å gjøre at det generelt er kaldt i huset). Nå sitter jeg med ullteppe fordi hagedøra står åpen. Godt med frisk luft og koselig med fuglekvitter.

Ønsker deg sol, det gir mer trivsel enn regn på en dag som denne.

Jeg ser deg og jeg føler med deg. Jeg vet også noe om hvordan det er å ligge på sofaen når man egentlig vil ut, i hagen, på jobb, i livet. Alt jeg kan gjøre er å håpe og tro med deg at det kommer bedre dager, mye bedre dager. Så er jeg i likhet med mange andre glad for at du er til og glad for alt du deler. Stor klem!

Leit at du har en dårlig periode, håper den ikke varer så lenge. Det er lov med hjertesukk – så klart! Synes det var smart å visualisere hvordan det er med tekst og bilde.
Ta vare på deg selv!

*varme klemmer*

Hei Anne,

Tusen takk for at du deler – både dine gode og mindre gode dager. Jeg finner stor trøst i å vite at det finnes andre som har det som meg, og og at det faktisk går an å bli bedre. Listen over alt jeg skal gjøre når jeg blir frisk er både god og vond; jeg har så mye å glede meg til men også masse dårlig samvittighet for alt som ikke blir gjort. Inntil forskningsresultatene kommer oss tilgode nyter jeg fuglene i hagen og alt som spirer og gror. Og inniblant gjør det godt å gråte en skvett 🙂
Tusen takk igjen – du er en stor inspirasjonskilde.

Kjære fine, flinke og gode Anne! Jeg synes det er bra du deler de dagene som er mer grå også, og håper du selv også synes det var ‘verdt det’. Det er i hvert fall min erfaring. Såklart du har lov til å fortelle om disse dagene også, og det kan knappes kalle syt. Hjertesukk og naturlige tanker, som gir oss rundt et bedre bilder på hvem du er og hvordan du har det. Og bare så du vet det; i mitt hode er Anne bortimot en SuperAnne! Alt du får til, alt duger – for ikke å snakke om alt du kan og vet! Du vet at du er min hageguru 🙂

Jeg håper energien kryper sakte, men sikkert på plass igjen – pg at symptomene trekker seg tilbake. Det er deg i hvert faller unt!

God klem herfra <3

..og midt oppi all elendigheten så er vi alle veldig glad i deg! Og glad for alt du gir oss. <3

Hei Anne!

Leit å høre hvordan dagen kan arte seg for deg. Men synes det er helt fint at du deler med oss andre. Vi uten kroniske sykdommer har bare godt av litt innsikt..

Ønsker deg god bedring!

Klem fra meg

Vi vet hvem du er, alle som følger bloggen din. Vi vet du er der inne. Det er lov å vise oss det som ikke er så bra også. Jeg vet også hvordan sånne dager, tanker og følelser er. Sender deg varme tanker, og vet at du snart er tilbake. Bare ikke akkurat nå. Klem.

Jeg har også ullteppe i dag, men har gledet meg over TO hageprogram på SVT2, som jeg ikke ville ha oppdaget uten deg!
Så tusen takk fra den ene sofakroken til den andre! Visst er det viktig å ha fokus på det gode når man kan, men å leve opp til et glamour-bilde er ikke sunt. (Selv om jeg har facet en glamourstatus nettopp…)

Kære Anne. Tak fordi du deler. Sender lige nogle gode og positive tanker til dig. Jeg kender det så godt. Gode dage og dårlige dage. Rigtig god bedring 🙂

Knus Lise Lotte

Tusen takk 🙂
Det varmer!

Det tar på å kjenne på disse følelsene som kommer ved å dele med dere og av den fine responsen, jeg blir gjerne mer lei meg av å tenke på og snakke om alt som gjør meg lei meg. Men det er interessant å prøve å gjøre det på denne måten for en gangs skyld, de dårlige tankene må gjerne ut og bli lyst litt på for å sprekke og denne gangen er det dere som lyser på de.

Jeg setter stor pris på at dere tar dere tid til en hilsen. Men ja, dere skjønner vel at jeg ikke takker hver enkelt hverken her eller mer direkte.

En virtuell bli-friskere klem til deg! Sier som hun over her, for meg er du SuperAnne og en hageguru som både er superflink å skrive, ta bilder og dele! Og om du har vondt og har en møkkadag så kan jeg jafall fortelle at du har gledet og opplyst meg i dag med med fuglematingsinformasjonen – skal jammen begynne å mate igjen. Så takk 🙂
Selv er jeg frisk som en fisk, jobber 100% og vel så det. Jeg sukker og syter og er trøtt likevel, det kjennes ofte som jeg ikke strekker til hverken på jobb eller hjemme. Og det må være lov. Og det må være lov selv om man er singel, frisk, syk, har barn, ikke barn, er arbeidsledig, har arbeid, er tykk eller tynn, bruker tanntråd eller ei … osv.. 🙂 Likevel, det som funker best, og er mest morsomt, er jo som du sier, å fokusere på det positive, hva man FAKTISK får gjort og det som er bra. Selv om jeg ikke kjenner deg i det hele tatt så virker du å være VELDIG god på det! Og for de aller fleste av oss så kan vi ta en Prøysen når vi ikke får det til: «Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil ifrå i går, og da får du det så godt i mårrå kveld. Og om du itte greie det og æilt er like trist, så ska du høre suset over furua som sist, du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står,og med blanke ark og farjestifter tel.»
Igjen, god bedring og takk for alt du deler!

Klart du får lov til å dele den dårlige dagen din! Håper du snart er tilbake i halvfullt-modus, og i mellomtida sender jeg en stor og varm klem 🙂

Håper du kommer fort til hektene igjen. De fleste har sine dager, men enkelte får i overkant av utfordringer og sykdom. Masse trøst til deg og alle andre som trenger det :o)

Ja, det er lov å ha motløse dager!

Du stråler og bobler så ofte over av kreativitet, tiltakslyst og gjennomføringsevne.

Det går ikke an å være perfekt og hyperflink og positiv og og og hele tiden. Ingen er det.

Vet du har mer å slite med enn mange. Sparebluss er ikke å trakte etter. Heldigvis kommer du deg opp igjen!

Der det er liv, er det håp!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg har ME og det preger hverdagen til stor grad.

Dagen i morra blir forhåpentlig bedre for deg!

Klem

Jeg vet nøyaktig hvordan du har det, og er veldig takknemmelig for at du deler det.

Det er kjempetøft å vise seg for andre når man er på sitt mest sårbare. Jeg har ikke kommet så langt i prosessen enda, og får fremdeles panikk om det kommer besøk ut av det blå. Kaster posisjonerings- og avlastningsputer inn på soverommet, gjemmer kurven med medisiner og symptomlindrende duppeditter..

Jah, later som ingenting. Og etterpå kollapser jeg fordi jeg har brukt uendelig mye energi på å ta meg sammen. Jeg skulle ønske at jeg klarte å vise andre det sårbare, men jeg øver meg hver dag. Prøver å formidle behovene mine til de rundt meg.

Men noen ganger er alt bare så uendelig svart. Og jeg kjenner på smørbrødlista i innlegget ditt. Tanken på å leve resten av livet med dårlig økonomi, å måtte være en byrde for andre, at jeg begrenser andre og at jeg ikke vet hva fremtiden bringer annet enn mer smerter og mer symptomer.

Det er drithardt å sitte bak gardina. Og jeg kjenner jeg blir litt sur av bloggkritikerne som mener at det bare fokuseres på det positive. Hva annet skal man fokusere på da? Elendighet? Såklart man vil blogge om de fine tingene i livet! Man trenger ikke være noen Einstein for å forstå at selv om noen blogger om sminke, interiør eller noe annet, så er da bloggeren menneskelig.

Håper det ikke varer så lenge før det lysner for deg.
Takk for at du også deler de dårlige dagene, og takk for alle de koselige og lærerike innleggene du deler.
God bedring. Klem

Kjære Anne. Ta vare på deg selv og gi deg det du vet du trenger.Dårlige dager har også en funksjon.Det er etter slike perioder at jeg ser best hva jeg har fått til,at det kanskje ikke er så ille som for et år siden, at det er noen små positive forandringer å glede seg over selv om dagene er tunge å komme igjennom.Jeg synes bloggen er et fint sted å sjekke hva jeg har fått til og da skjer det noe positivt. Klem

Tror det er viktig å dele «the real thing» en gang i blant. Og det er ikke det jeg mest forbinder med din blogg. Jeg opplever det å blogge som en ventil, et pusterom en har for tenke på positive ting og på jobbe med ting en glad i å drive med. Sånn sett er det ikke så rart at blogger fremtrer som positive. Men av og til tar det negative over og det må går an å si det som det er. Håper det snur igjen for deg ganske så snart!

Heisan.

Ser du har fått mange kjekke gode tilbakemeldinger. Kjenner meg veldig igjen i det du skriv om korleis du lever og tenker men at av og til blir det berre nok. Trur det er viktig å sleppa ut dei føleslsene også innimellom. Hadde vore rart om ikkje dei tankane dukka opp i blant. Ser godt kva du klarer å få til på tross av, og det er heilt okey å dela ein dårleg dag også.
Bra det går an å ha eit godt liv på tross av alt også. Mange gode klemmer til deg Anne.

Ha det godt.

kjære Anne,

Takk for at du deler de mindre gode stundene og de gode stundene. Begge deler er livet, enten man har en kronisk sykdom eller ikke. Det går opp og ned for alle og enhver. Det viktigste er hvordan man forholder seg til tingene som skjer oss.

Jeg dumpet borti bloggen din her forleden, helt tilfeldig… (naturligvis er det ikke slik – det skjer det som skal).

Jeg elsker Moseplassen, måten du formidler på, bilder du viser, tips, informasjon – mest av alt kjenner jeg at det kommer fra ditt hjerte. Tusen takk!

Vi har her og nå og det er STORT!

Gode tanker og mye engergi sendes deg – hilsen Ingrid

Sånne kjipe dager er noe dritt!

Jeg har ME, og lever til tider altfor isolert, i dempet lys/belysning og med et ikke-eksisterende aktivitetsnivå.

Det er lov å kjenne på at dagene er kjipe, jeg tror det hjelper oss til å også se de gode øyeblikkene.

Selv om jeg ikke kjenner deg, så sender jeg over en stor klem, og ønske om god hvile og fin helg!

Tusen takk alle sammen, fineste bloggleserene man kan ønske seg!
*klem*
Setter stor pris på både gode ord til meg, og at dere deler egne utfordringer.

Og Line jeg er veldig enig med deg, jeg lar meg overraske over at enkelte tror interiørdamene har det så ryddig hele tiden som de har på bildene, eller at mammabloggerenes barn ikke får lov å leke fordi de alltid ser rene ut på bildene..
Når det gjelder helsa så blir det bedre når man slutter å late som om man er friskere enn man er. Men lett er det ikke. Spesielt ikke fordi det ofte er enklere å late om så man slipper en masse spørsmål. Men ovenfor venner og familie er det verdt å investere i opplæring, det gjør alt bedre både for oss og de. Men altså, for all del, jeg later ofte som jeg også altså, og strekker meg litt for å få deltatt naturligvis.

Ja, det er lov å ha motløse dager!

Du stråler og bobler så ofte over av kreativitet, tiltakslyst og gjennomføringsevne.

Det går ikke an å være perfekt og hyperflink og positiv og og og hele tiden. Ingen er det.

Vet du har mer å slite med enn mange. Sparebluss er ikke å trakte etter. Heldigvis kommer du deg opp igjen!

Der det er liv, er det håp!

Du er tøff som deler dette, og det er viktig at du gjør det.
Mange god bedring/få en bedre dag klemmer til deg.

Du gjør en fantastisk jobb, og jeg er utrolig glad for at jeg er en del av dette.

Lett å si bit tenne sammen, men da går de fort i tusen knas. Tannlegeregning som knekker økonomien og ny runde med tunge tider. Jeg ønsker deg alt godt og håper tiden fremover kan bli bedre for deg. Jeg vet at tunge tider er veldig tunge og vanskelige å ha med å gjøre. Jeg kjenner deg jo ikke, men tror du er sterk og har erfaring med dette. Bruk denne for alt den er verd og ha lykke til.

Jeg ser flere sier jeg er tøff som deler det vonde og vanskelige. Jeg ser det vel ikke sånn sjøl.

Grunnen til at jeg sjelden snakker konkret om sykdom her på bloggen er todelt. Delvis fordi jeg ikke ønsker å gå inn på diagnosen, fordi jeg ikke orker å måtte forhold meg til spørsmål om hva det vil si og behandlinger man burde prøvd fordi tanta til venninda til noen søsteren din jobba sammen med hadde prøvd, osv. Men mest fordi jeg stort sett blir lei meg av å snakke om å være sjuk, det ripper liksom opp i det hele, forsterker det.

Dessuten, bloggen er en mestringsarena for meg hvor det er mulig å se på sjukdommen som et moderat handicap, ikke slik som det er ellers i livet hvor det tar overhånd. Og her handler det om det fine i hagen, ikke det kjipe i livet.

Men. Nå prøver jeg altså noe nytt. Kanskje det gjør meg godt, og så er det veldig fint å høre at det gjør noen av dere andre godt også.

Her kjem ein liten trøsteklem frå meg…
Synest det er flott at me kan dela vonde dagar like godt som gode. Livet er ikkje berre eit glansbilde, det krev også. Meir for nokre enn for andre.
Det er mange som slit på ulike måtar. Så godt at nokon som du her set fokus på det. «Saman er ein mindre åleine», ikkje sant?

Til slutt ein liten trøsteklem til 🙂

kjære Anne,

Takk for at du deler de mindre gode stundene og de gode stundene. Begge deler er livet, enten man har en kronisk sykdom eller ikke. Det går opp og ned for alle og enhver. Det viktigste er hvordan man forholder seg til tingene som skjer oss.

Jeg dumpet borti bloggen din her forleden, helt tilfeldig… (naturligvis er det ikke slik – det skjer det som skal).

Jeg elsker Moseplassen, måten du formidler på, bilder du viser, tips, informasjon – mest av alt kjenner jeg at det kommer fra ditt hjerte. Tusen takk!

Vi har her og nå og det er STORT!

Gode tanker og mye engergi sendes deg – hilsen Ingrid

Takk for at du deler en sånn dag med oss. Gode tanker til deg.

Jeg får liksom ikke til å formulere noe akkurat i dag. Men jeg sender en stooor klem!! Flott innlegg, Anne.

Å Anne, no kjenner eg heilt inn i hjartet at du har det ilt, eg legg armane rundt deg og held og klemmer. Håpar at modigheita di med å dele dette med oss andre vert rikeleg løna med ei sky av varme frå oss alle! Klem frå Else!

Sånne kjipe dager er noe dritt!

Jeg har ME, og lever til tider altfor isolert, i dempet lys/belysning og med et ikke-eksisterende aktivitetsnivå.

Det er lov å kjenne på at dagene er kjipe, jeg tror det hjelper oss til å også se de gode øyeblikkene.

Selv om jeg ikke kjenner deg, så sender jeg over en stor klem, og ønske om god hvile og fin helg!

Sender deg alt av gode tanker .Du er en unik person som sprer glede hver dag…Har ikke noe annet «lurt» å si…bare STÅ PÅ! Klem

Tusen takk alle sammen, fineste bloggleserene man kan ønske seg!
*klem*
Setter stor pris på både gode ord til meg, og at dere deler egne utfordringer.

Og Line jeg er veldig enig med deg, jeg lar meg overraske over at enkelte tror interiørdamene har det så ryddig hele tiden som de har på bildene, eller at mammabloggerenes barn ikke får lov å leke fordi de alltid ser rene ut på bildene..
Når det gjelder helsa så blir det bedre når man slutter å late som om man er friskere enn man er. Men lett er det ikke. Spesielt ikke fordi det ofte er enklere å late om så man slipper en masse spørsmål. Men ovenfor venner og familie er det verdt å investere i opplæring, det gjør alt bedre både for oss og de. Men altså, for all del, jeg later ofte som jeg også altså, og strekker meg litt for å få deltatt naturligvis.

Jeg gleder meg til den dagen man kan dele akkurat det man vil, uten filter og forklaringer, og uten å være redd for at det blir sett på som syt. Følelser er bare følelser, ikke fakta. De forteller ikke om hvem vi er – men om hvordan vi har det – der og da.

Du er ikke alene om disse dagene, disse følelsene og om å ha kronisk sykdom. Stor klem fra meg

Hei 🙂

Jeg har nylig begynt å følge bloggen din fast, men har vært innom i ny og ne tidligere også, og synes du skriver så mye fint.

Jeg synes du er veldig tøff som legger ut et innlegg som det du la ut i dag. Og bildet var veldig beskrivende. Jeg kjenner meg godt igjen selv. Og det du skrev over her i kommentarfeltet, om å ha bloggen som en sykdomsfri mestringsarena, er også kjent. 😉

Jeg takker for alt det fine du deler, i både medgang og motgang, og ønsker deg alt godt og håper på bedre tider.

Camilla

Veldig gjenkjennelig! Opplever ikke det som syt, men av og til må man bare lette litt på trykket og avdekke det som er bak sløret. Det gjør oss jo mer menneskelige!

Er så hjertens enig i det som ble skrevet lenger opp: Genial visualisering med de kommentarene! Så beskrivende!

God bedring til deg, setter så stor pris på moseplassen! Finner mye glede og inspirasjon her …
Klem fra Bambi med samme sykdom

Jeg ser flere sier jeg er tøff som deler det vonde og vanskelige. Jeg ser det vel ikke sånn sjøl.

Grunnen til at jeg sjelden snakker konkret om sykdom her på bloggen er todelt. Delvis fordi jeg ikke ønsker å gå inn på diagnosen, fordi jeg ikke orker å måtte forhold meg til spørsmål om hva det vil si og behandlinger man burde prøvd fordi tanta til venninda til noen søsteren din jobba sammen med hadde prøvd, osv. Men mest fordi jeg stort sett blir lei meg av å snakke om å være sjuk, det ripper liksom opp i det hele, forsterker det.

Dessuten, bloggen er en mestringsarena for meg hvor det er mulig å se på sjukdommen som et moderat handicap, ikke slik som det er ellers i livet hvor det tar overhånd. Og her handler det om det fine i hagen, ikke det kjipe i livet.

Men. Nå prøver jeg altså noe nytt. Kanskje det gjør meg godt, og så er det veldig fint å høre at det gjør noen av dere andre godt også.

Kjipt med sånne dager. Med sånne uker. For mye, for lite, tilfeldigheter. Klem!

Hei Anne, Takk for at du også deler vanskelige dager. Jeg er nok blant dem som har litt vanskelig med alle glansbildene, selv om jeg vet at det bare er en liten del av hverdagen vår, og det vi helst vil vise fram i blogger og sånn (megselv inkludert). Men da er det jo ekstra godt å se at noen tør snakke sant om livet! Og så er det fint å se at midt i det mørke prøver du å se lyset (ihvertfall med fornuften) og velsignelsene som er der.
Takk! Og jeg ønsker deg mange,mange gode dager og velsignelser!
Klem

Hei. Jeg er innom bloggen din ganske ofte, og har jo forstått det at du er syk. Det er vel sånn at alle har både lyse lette og mørke tunge dager, men noen har nok flere av de tunge dagene enn andre. Jeg håper formen din fort blir bedre, og ønsker deg derfor god bedring og sender deg masse gode tanker. Klem fra meg.

Tenker at det kostet deg mye å gjøre dette Anne. Min blogg heter jo Hverdagsglede. Det er fordi det er disse små gledene som holder meg oppe i en veldig tung kronisk syk hverdag. Så jeg har mange ganger lurt på å gjøre det samme som du gjorde her i dag. Forklare hvorfor det ikke alltid er så mye fantastisk nytt og spennende på hverdagsglede. Men – jeg har bestemt meg for at den bloggen er min hverdagsglede og derfor ikke har noen forpliktelser overfor noen andre. Forskjellen er jo at min lille glede har 21 følgere – mens du er kjedis… Jeg forstår veldig godt at du måtte lette litt på frustrasjonen din. Har nettopp kommet meg opp av en dyp dal selv… Det er ingen som ikke står i det som kan forstå de vikelige utfordringene. Sender deg en porsjon mot, håp og herdagsglede. DU gir til andre til og med når du er syk. Det er mange friske som ikke gir av seg selv til andre – så ta til deg alle kommentarene og alle som setter stor pris på bloggen din og kunnskapen din. Du er verdifull!!!!!!!!!

Hei 🙂

Jeg har nylig begynt å følge bloggen din fast, men har vært innom i ny og ne tidligere også, og synes du skriver så mye fint.

Jeg synes du er veldig tøff som legger ut et innlegg som det du la ut i dag. Og bildet var veldig beskrivende. Jeg kjenner meg godt igjen selv. Og det du skrev over her i kommentarfeltet, om å ha bloggen som en sykdomsfri mestringsarena, er også kjent. 😉

Jeg takker for alt det fine du deler, i både medgang og motgang, og ønsker deg alt godt og håper på bedre tider.

Camilla

Hei
Du førgjøre som ekkornet på norstrsnd måtte det trengte bare en real pust i bakken (linna) fikk du linken foresten
Jeg syns du har kommet langt
:))

JH

Du sprer så mye glede og kunnskap til oss hver dag. Skulle bare mangle at vi ikke tåler å høre om dager som ikke er gode. Sender deg mange gode tanker og håper at dagenw fremover blir bedre.

Kjære Anne!
Håper at dagen i morgen kjennes bedre, og at det er som du skriver,at mye handler om det fine i hagen. Linerelene er der! Hilsen Anne

Takk for at du deler også dine mindre gode dager med oss, Anne. At det er vanskelig å være åpen om det mindre gode, kjenner jeg godt til. Jeg skal ikke påstå at nå går alt så mye bedre, nå som jeg er åpen om mine plager, men det forenkler hverdagene endel. Nå vet mine omgivelser hvorfor jeg vegrer meg mot store folkeansamlinger eller stå i kø. Men det koster endel også å blottlegge sine svake punkter. Å være den som er åpen, ærlig og går fremst, kan være tøft. Men å være syk er ikke noe man kan klandre seg selv eller andre for. Ikke alltid nytter det å bare ta seg sammen eller å tenke positivt. Det tror jeg er viktig å akseptere for omgivelsene. Og hvordan skal man ellers få noen til å forstå, om man ikke forklarer hvordan man har det? Det er ikke et nederlag å være menneskelig, vel?
Vi trenger flere som deg, Anne 🙂
Klem fra Spurven

Hei Anne!
Her har jeg ikke vært før, hos deg mener jeg. Serendipitycat linket meg hit, og det var befriende å lese om dagen som ikke var så bra. Jeg har hatt noen slike dager… (understatement of the century…), og det eneste gode med med slike dager er at de har gjort det mulig å komme fram til f.eks i dag! For i dag har jeg sydd en gardin!
Stå på og hold ut! Klem fra en ny besøkende på siden din. Spennende. Vicky.

Eg har fått med meg at du har slite med slikt og eg har beundra deg nettopp av den grunn. Du er positiv, du får det til og du lever med utfordringane. Eg er har ingen slike kroppslege plager, men kan ha lignande dagar på sofen med alt eg ikkje orkar ta tak i. Berre kvil deg du!

Klem!

I min verden heter det «Hvis jeg vil ha oppturen må jeg tåle nedturen» og «Det er ikke farlig og det går over». MEN; de dagene/ukene med dyna over hodet er det ikke lett å holde fast i det. Det er lov til å la verden rase sammen, det er lov til å kjenne på urettferdigheten i det hele og det er lov til å ikke orke å se etter positive ting i livet.
God bedring.

Hei.
Du er veldig god til å skrive og formidle hvordan du har det. Jeg opplevde det som fint å lese, selv om jeg ikke har slike store kroniske plager som du. Det går jo opp og ned for alle, og jeg er helt enig med deg i at det er veldig viktig, og helt avgjørende å ville prøve å se det positive, se løsninger og muligheter, men det må også absolutt være lov å oppleve vanskelige og tunger dager og stunder, for de finnes jo. Men, når disse tunge opplevelsene dominerer inni oss vet vi jo at det går over, og at det da blir «lysere». Motet må vi ta godt vare på! Ha det godt. JEg kommer til å følge bloggen din.

Hei 🙂
Jeg må bare si takk for alle de fantastiske kommentarene,
Litt tom for ord, men jeg setter uendelig pris på dere *klem*

JH, jupp, jeg så den lenken. Synes skrekkelig synd på Ekornet da, men flotte bilder.

SVARTTROST

Lågbeint,
svart som en kølabrenner,
men nebbet lyser gult som
en splint av Solen.

Med dette nebbet
roter svarttrosten i kumøkk,
trekker meitmark fram av hullene
under råttent lauv,hakker
i blodrissen talg
på sauetarmer i slaktetida.

Og med samme nebbet synger den
i òmende kvelder om våren
ei tone så rein og klar
som aftenstjerna speilt i bekken,
som ordet aldri, som lyset
om Kristi tornekronte panne
på et gammelt ikon.

Lyset i verden,
livets fortvilte lys
spunnet av mørket.

Hans Børli

SVARTTROST

Lågbeint,
svart som en kølabrenner,
men nebbet lyser gult som
en splint av Solen.

Med dette nebbet
roter svarttrosten i kumøkk,
trekker meitmark fram av hullene
under råttent lauv,hakker
i blodrissen talg
på sauetarmer i slaktetida.

Og med samme nebbet synger den
i òmende kvelder om våren
ei tone så rein og klar
som aftenstjerna speilt i bekken,
som ordet aldri, som lyset
om Kristi tornekronte panne
på et gammelt ikon.

Lyset i verden,
livets fortvilte lys
spunnet av mørket.

Hans Børli

Så fint at du også kan skrive de dagene livet ikke er på topp. Håper virkelig formen din fort blir bedre, og at du greier å ta vare på deg selv når ting er vanskelig. Det høres ut som du er akkurat som meg og mange andre, at du tenker på alt som burde vært gjort osv… Ta livet med ro, la alt det andre skure og gå, så kommer nok anledningen til å ta det igjen senere. Unn deg å bare tenke på deg selv og dine. God bedring=) Jeg heier på deg=) Klem fra Vibeke

Vibeke, jeg har blitt flinkere til å ta vare på meg selv ettersom jeg har vært syk, og jeg er egentlig flink til å sette grenser og til å la ting skure. Men når man generelt sett har lite å gå på så er det vrient å noen sinne komme rundt med de få tingene man absolutt skulle ha gjort.. På et tidspunkt må det jo bare gjøres.

Fint dikt Ruth Hege 🙂

Alt godt til deg, Anne, på både halvfulle og halvtomme dager. Du sprer mye glede og inspirasjon med moseplassen din – og vi er mange ugler i mosen som heier på deg. God bedring!!!

Så befriende å lese om det virkelige liv slik det er. Jeg har stor tro på at det ikke hjelper å fortrenge det som er….er så enig med deg der. Ønsker deg riktig god bedring og husk «etter regn, kommer solskinn» 🙂

(Og du skal ikke ha noe dårlig samvittighet for at du ikke svarer oss alle. Det er jeg helt sikker på at ingen forventer. Nå er tiden inne for å pleie deg selv – du deler så mye med oss ellers)

♥

Hei.

Jeg er ganske ny på moseplassen, og synes du har utrolig mange artige og interessante innlegg om hager og deres innhold. Skulle virkelig ønske at jeg hadde et snev av din kunnskap 🙂

Om du går inn på min blogg kan du lese at jeg har en litt annen vinkling enn deg 😉

Helt siden jeg var 20 har jeg hatt av -og på -depresjoner. Da jeg var 25-26 merka jeg at jeg ikke var helt frisk, og fikk diagnosen kronisk tretthet – sannsynlighet av ME. Heldigvis var det en ganske mild variant, så jeg kunne leve litt. Bare jeg energiøkonomiserte. For å gjøre en lang historie kortere, så begynte jeg å skrive på bloggen min for litt over et år siden. Da slet jeg med nok en depresjon, denne gang i form av fødselsdepresjon…. Jeg har alltid likt å skrive, men nå må jeg skrive på en litt mer forståelig måte – siden jeg trykker på publiserknappen. Jeg har ikke mange lesere, så egentlig skriver jeg for meg selv – men jeg må formulere meg på en helt annen måte fordi jeg tror jeg skriver til andre.

Det jeg vil fram til er at det er sunt å skrive om ting som gjør vondt. Fordi du da sorterer ting, ikke det at jeg helt vet om du gjør det fra før. Og ting man har sorter og litt kontroll på, er ikke så vondt likevel, for da er man litt sjef over det på en merkelig måte 🙂 oi dette ble teit skrevet, men det er sånn jeg føler det 😉

Masse lykke til og stå på tanker fra meg 🙂

Så befriende å lese om det virkelige liv slik det er. Jeg har stor tro på at det ikke hjelper å fortrenge det som er….er så enig med deg der. Ønsker deg riktig god bedring og husk «etter regn, kommer solskinn» 🙂

(Og du skal ikke ha noe dårlig samvittighet for at du ikke svarer oss alle. Det er jeg helt sikker på at ingen forventer. Nå er tiden inne for å pleie deg selv – du deler så mye med oss ellers)

Hei Jenny 🙂
Jeg forstår godt det du sier jeg, og takk for at du deler.
Det er viktig og godt å bearbeide det vonde, det gjør jeg alltid, men vanligvis i mer private settinger enn her på bloggen.

For min del er dog kun det at jeg er lei, og lei meg, en liten del av problemet. De triste tankene kommer når jeg har en symptomøkning og generelt formfall, og om jeg så bruker for mye energi på å snakke om det vonde, så blir jeg jo bare sjukere.. og jo sjukere jeg blir, jo mer lei meg blir jeg.. Vanskelig sirkel det der, hehe.

Og Siri og Karianne, hyggelig å høre fra dere 🙂

Hei.

Jeg er ganske ny på moseplassen, og synes du har utrolig mange artige og interessante innlegg om hager og deres innhold. Skulle virkelig ønske at jeg hadde et snev av din kunnskap 🙂

Om du går inn på min blogg kan du lese at jeg har en litt annen vinkling enn deg 😉

Helt siden jeg var 20 har jeg hatt av -og på -depresjoner. Da jeg var 25-26 merka jeg at jeg ikke var helt frisk, og fikk diagnosen kronisk tretthet – sannsynlighet av ME. Heldigvis var det en ganske mild variant, så jeg kunne leve litt. Bare jeg energiøkonomiserte. For å gjøre en lang historie kortere, så begynte jeg å skrive på bloggen min for litt over et år siden. Da slet jeg med nok en depresjon, denne gang i form av fødselsdepresjon…. Jeg har alltid likt å skrive, men nå må jeg skrive på en litt mer forståelig måte – siden jeg trykker på publiserknappen. Jeg har ikke mange lesere, så egentlig skriver jeg for meg selv – men jeg må formulere meg på en helt annen måte fordi jeg tror jeg skriver til andre.

Det jeg vil fram til er at det er sunt å skrive om ting som gjør vondt. Fordi du da sorterer ting, ikke det at jeg helt vet om du gjør det fra før. Og ting man har sorter og litt kontroll på, er ikke så vondt likevel, for da er man litt sjef over det på en merkelig måte 🙂 oi dette ble teit skrevet, men det er sånn jeg føler det 😉

Masse lykke til og stå på tanker fra meg 🙂

Hei Jenny 🙂
Jeg forstår godt det du sier jeg, og takk for at du deler.
Det er viktig og godt å bearbeide det vonde, det gjør jeg alltid, men vanligvis i mer private settinger enn her på bloggen.

For min del er dog kun det at jeg er lei, og lei meg, en liten del av problemet. De triste tankene kommer når jeg har en symptomøkning og generelt formfall, og om jeg så bruker for mye energi på å snakke om det vonde, så blir jeg jo bare sjukere.. og jo sjukere jeg blir, jo mer lei meg blir jeg.. Vanskelig sirkel det der, hehe.

Og Siri og Karianne, hyggelig å høre fra dere 🙂

Jeg opplever det å blogge som en ventil, et pusterom en har for tenke på positive ting og på jobbe med ting en glad i å drive med.

Hei Anne,

herlig innlegg. Selv om jeg ikke har en sykdom, har jeg slike dager. Og blogging er et forum for å vise fram sin vellykkede og koselige side, blir likevel mer levende og flott, når man kan gi et bredere bilde av hvem man er.

Lykke til med byggesøknad, eller ikke.

Eva

Hei Anne – takk for at du deler!

Jeg skjønner godt dine begrunnelser for hvorfor du velger å skrive lite om sykdom, og heller fokusere på det du får til med bloggen din – som jeg forøvrig er utrolig imponert over!

Men samtidig syns jeg det er fint når nyansene kommer fram, de fleste av oss har ikke et «enten eller liv», men et «både og».
Når man leser bloggen din er det lett å tenke at du er et supermenneske. Vi som leser, og sliter med samme sykdom som deg, vet at du ikke er det, vi vet at det svinger, vet at det koster.

Ønsker deg gode dager!

Hei Anne,

herlig innlegg. Selv om jeg ikke har en sykdom, har jeg slike dager. Og blogging er et forum for å vise fram sin vellykkede og koselige side, blir likevel mer levende og flott, når man kan gi et bredere bilde av hvem man er.

Lykke til med byggesøknad, eller ikke.

Eva

Hei Anne – takk for at du deler!

Jeg skjønner godt dine begrunnelser for hvorfor du velger å skrive lite om sykdom, og heller fokusere på det du får til med bloggen din – som jeg forøvrig er utrolig imponert over!

Men samtidig syns jeg det er fint når nyansene kommer fram, de fleste av oss har ikke et «enten eller liv», men et «både og».
Når man leser bloggen din er det lett å tenke at du er et supermenneske. Vi som leser, og sliter med samme sykdom som deg, vet at du ikke er det, vi vet at det svinger, vet at det koster.

Ønsker deg gode dager!

Kjære Anne!
Tusen takk for at du våga å tilføre «bloggverda» andre tonar. Endeleg! Vi som veit og kjenner på kroppen kor tøft det er å lære seg leve med begrensningar,syes det gjer så godt å kunne lese litt om andre sine utfordringar og. Vi veit at ikkje alle dagar er like gode for noken,men eg trur det er viktig å kunne hjelpe kvarandre med å bli «mindre perfekt»,og minne kvarandre om at det ikkje er så nøye om ikkje alt ser heilt strigla ut.
Og så kan en puste ut litt,sleppe ned skuldrane,og kjenne at en er normal. Lettare for gleda å finne vegen,då. Takk,du er en stor inspirasjon, og ta den tid du treng.

Hei Anne!

Synes innlegget ditt er helt fantastisk! Fikk faktisk frysninger på ryggen da jeg leste det, for ikke å snakke om alle de positive tilbakemeldingene du har fått. Har selv FM, og vet mye om det du sliter med. Og som deg: hagearbeid, blomster, natur og de små gledene i livet, er det som fyller opp helsekoppen min. Da er det bare å glede seg over det man får til og akseptere det man ikke får til. Og du får jo til veldig mye bra i bloggene dine, synes det er flott å følge de.

Ønsker deg masse god bedring, og lykke til videre!
Mange klemmer fra Tinemor:o)

Hei Anne! ♥ Fant denne på Facebook for ikke så lenge siden, jeg vet dessverre ikke hvem som har skrevet dette, men det er ihvertfall tatt bra på kornet! 😉

«REGLER FOR LANGTIDSSYKE MED SYKDOMMER SOM IKKE VISES PÅ UTSIDEN:

1. Gjør du noe, forbered deg på kommentaren – «jasså, du greier det, du som er syk..» sagt i en mistenksom tone.

2. Gjør du ikke noe, forbered deg på kommentaren – » du må da orke litt, selv om du er syk..» sagt i en bebreidende tone.

3. Smiler du og er glad, blir du møtt med kommentaren – «jeg trodde du var syk».

4. Smiler du ikke, blir du møtt med kommentaren – «opp med hodet, ingenting blir bedre av at du depper. Vær positiv, så blir alt mye bedre!»

5. Deltar du i en sosial sammenheng, vær alltid forberedt på at noen bemerker det, ikke fordi de er glad for å se deg der, men fordi de «ikke skjønner at du orker, du er jo syk!»

6. Lar du være å delta i en sosial sammenheng er kommentaren: – «jamen tror du ikke du ville hatt godt av å komme deg litt ut blant folk?»

7. Ethvert svar på spørsmålet -«hvordan har du det?» – vil alltid være feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ.

8. Vær alltid forberedt på å forklare og forsvare hvorfor du gjør det du gjør i enhver situasjon, og vær klar over at svaret ditt alltid vil bli gjenstand for diskusjon.

9. «Friske» vil kappes om å fortelle deg løsningen på alle dine problemer – det er bare å gjøre som dem! De har jo holdt seg friske…»

Du og jeg og andre som oss som lever med kronisk sykdom har lov til å ha deppe-dager, det er en naturlig reaksjon på alt det fysiske vi sliter med i hverdagen. Jeg tror også det er veldig sunt for samfunnet at du og jeg og flere med oss forsøker å sette ord på det å leve med kronisk sykdom av og til slik som du har gjort her… Livet med kronisk sykdom er ikke rosenrødt, vi har bare lært oss å fokusere på det positive, det vi faktisk klarer, det vi faktisk får gjort, heller enn å snakke om hva vi gjorde de øvrige 22 timene det siste døgnet da vi bare hadde vondt og ikke strakk til, -de fleste timene, de timene som ikke alltid er like lystbetont å tenke på eller snakke om… Men det hjelper andre «usynlige» som sliter i hverdagen å lese at du (og jeg og flere med oss) som er mere «synlig» i samfunnet gjennom bloggingen har tunge perioder vi også. Jeg tror alle som lever med kronisk sykdom har det. Ikke alle klarer å snakke om det, ikke alle vil innrømme det, men alle har det. Det er naturlig når man har fått frarøvet en så stor del av livet som vi ser «de andre» – de friske menneskene – kan ta som en selvfølge. Det er naturlig når vi selv sitter «ved siden av» verden og ser på at alle de andre spinner i takt fremdeles: de klarer, gjør, strekker til, oppnår, er med på, opplever, planlegger og… ja i det heletatt… Selv kan jeg knapt nok planlegge noe, det blir som å planlegge en ny nedtur fordi dagsformen min er så uforutsigbar… jeg må rett og slett bare ta en dag av gangen. Synes det er fint at du skriver om dette, det er viktig å sette ord på, en viktig ting å synliggjøre, fordi mange føler seg alene om å leve med kronisk sykdom, men vi er jo mange. Håper formen din bedrer seg slik at du kommer deg ut i hagen, solen og varmen. Håper, ikke minst, lysømfintligheten bedrer seg etterhvert. Hos meg var det virkelig ille før, og det var helt forferdelig ettersom jeg er så glad i hage, sol og sommer, men akkurat den biten har heldigvis bedret seg.

Oj, dette ble laaangt, men det er et viktig tema du tar opp her. Å være dømt «livstidssyk» – måtte leve med kronisk sykdom – er en heltidsjobb, man er «heltidsyk» og vel så det… Man kan ikke «ta fri» fra denne «jobben», man kan ikke «avspassere» noen timer, man får aldri «ferie», det blir aldri «helg». «Endelig ettermiddag og fri!», kommer aldri… klart at det er sorg forbundet med dette! Annet ville vært merkelig. Alt dette er ofte helt umulig for friske å forstå, og det tar lang tid å selv innse, enda lengre tid å selv akseptere. Selv pleier jeg å tenke på disse kloke ordene: «Du kan ikke stanse bølgene, men du kan lære å surfe.» (Jon Kabat-Zinn). Ta vare på det selv i rent selvforsvar, det kommer bedre dager etter de «sorte», -alltid! :0)

Stor klem, Ann.

Hei Anne! ♥ Fant denne på Facebook for ikke så lenge siden, jeg vet dessverre ikke hvem som har skrevet dette, men det er ihvertfall tatt bra på kornet! 😉

«REGLER FOR LANGTIDSSYKE MED SYKDOMMER SOM IKKE VISES PÅ UTSIDEN:

1. Gjør du noe, forbered deg på kommentaren – «jasså, du greier det, du som er syk..» sagt i en mistenksom tone.

2. Gjør du ikke noe, forbered deg på kommentaren – » du må da orke litt, selv om du er syk..» sagt i en bebreidende tone.

3. Smiler du og er glad, blir du møtt med kommentaren – «jeg trodde du var syk».

4. Smiler du ikke, blir du møtt med kommentaren – «opp med hodet, ingenting blir bedre av at du depper. Vær positiv, så blir alt mye bedre!»

5. Deltar du i en sosial sammenheng, vær alltid forberedt på at noen bemerker det, ikke fordi de er glad for å se deg der, men fordi de «ikke skjønner at du orker, du er jo syk!»

6. Lar du være å delta i en sosial sammenheng er kommentaren: – «jamen tror du ikke du ville hatt godt av å komme deg litt ut blant folk?»

7. Ethvert svar på spørsmålet -«hvordan har du det?» – vil alltid være feil svar. Enten fordi du er for positiv eller for negativ.

8. Vær alltid forberedt på å forklare og forsvare hvorfor du gjør det du gjør i enhver situasjon, og vær klar over at svaret ditt alltid vil bli gjenstand for diskusjon.

9. «Friske» vil kappes om å fortelle deg løsningen på alle dine problemer – det er bare å gjøre som dem! De har jo holdt seg friske…»

Du og jeg og andre som oss som lever med kronisk sykdom har lov til å ha deppe-dager, det er en naturlig reaksjon på alt det fysiske vi sliter med i hverdagen. Jeg tror også det er veldig sunt for samfunnet at du og jeg og flere med oss forsøker å sette ord på det å leve med kronisk sykdom av og til slik som du har gjort her… Livet med kronisk sykdom er ikke rosenrødt, vi har bare lært oss å fokusere på det positive, det vi faktisk klarer, det vi faktisk får gjort, heller enn å snakke om hva vi gjorde de øvrige 22 timene det siste døgnet da vi bare hadde vondt og ikke strakk til, -de fleste timene, de timene som ikke alltid er like lystbetont å tenke på eller snakke om… Men det hjelper andre «usynlige» som sliter i hverdagen å lese at du (og jeg og flere med oss) som er mere «synlig» i samfunnet gjennom bloggingen har tunge perioder vi også. Jeg tror alle som lever med kronisk sykdom har det. Ikke alle klarer å snakke om det, ikke alle vil innrømme det, men alle har det. Det er naturlig når man har fått frarøvet en så stor del av livet som vi ser «de andre» – de friske menneskene – kan ta som en selvfølge. Det er naturlig når vi selv sitter «ved siden av» verden og ser på at alle de andre spinner i takt fremdeles: de klarer, gjør, strekker til, oppnår, er med på, opplever, planlegger og… ja i det heletatt… Selv kan jeg knapt nok planlegge noe, det blir som å planlegge en ny nedtur fordi dagsformen min er så uforutsigbar… jeg må rett og slett bare ta en dag av gangen. Synes det er fint at du skriver om dette, det er viktig å sette ord på, en viktig ting å synliggjøre, fordi mange føler seg alene om å leve med kronisk sykdom, men vi er jo mange. Håper formen din bedrer seg slik at du kommer deg ut i hagen, solen og varmen. Håper, ikke minst, lysømfintligheten bedrer seg etterhvert. Hos meg var det virkelig ille før, og det var helt forferdelig ettersom jeg er så glad i hage, sol og sommer, men akkurat den biten har heldigvis bedret seg.

Oj, dette ble laaangt, men det er et viktig tema du tar opp her. Å være dømt «livstidssyk» – måtte leve med kronisk sykdom – er en heltidsjobb, man er «heltidsyk» og vel så det… Man kan ikke «ta fri» fra denne «jobben», man kan ikke «avspassere» noen timer, man får aldri «ferie», det blir aldri «helg». «Endelig ettermiddag og fri!», kommer aldri… klart at det er sorg forbundet med dette! Annet ville vært merkelig. Alt dette er ofte helt umulig for friske å forstå, og det tar lang tid å selv innse, enda lengre tid å selv akseptere. Selv pleier jeg å tenke på disse kloke ordene: «Du kan ikke stanse bølgene, men du kan lære å surfe.» (Jon Kabat-Zinn). Ta vare på det selv i rent selvforsvar, det kommer bedre dager etter de «sorte», -alltid! :0)

Stor klem, Ann.

Hei Ann, det var til stor hjelp for meg når jeg for noen år siden forsto at mye av de vonde tankene rett og slett var var sorg. Sorg over det tapte. Da ble det mye enklere å forholde seg til rett og slett.

Tusen takk til hver enkelt for at dere tar dere tid til å legge igjen en hilsen, for at dere deler litt av det dere sliter med, for at dere gir tyngde og bredde og betydning til det lille jeg delte. Takk!

Formen svinger, i dag har jeg vondt i armene igjen, det var litt bedre i går. Sikker dårligere i dag fordi jeg var bedre i går og brukte den bedringen til å gjøre ting… Mest mulig av energien brukes på å få den hageplanleggingen på skinner, det haster nemlig. Synd at det er styr og lite hyggelig å holde på med det nå (pga helsa), men det går seg til når jeg bare får fiksa opp i noen vesentlige avgjørelser. Jeg skal jo ikke spa, men jeg må bestemme diverse.

Takk for at dere bryr dere!

Takk Anne for at du deler dette med meg. Takk for at du minner meg om alt jeg har å være takknemlig over.

Håper formen er stigende.