Diagnosen din har ikkje noe å si og om du kommer rullende eller joggende spiller heller ingen rolle, for det er DEG eg liker og ikkje minst Moseplassen, ja og de søte «leieboerne» i hagen din 🙂
Gleder meg til å følge bloggen din her på den nye stasjonen;) Gratulerer og LYKKE TIL 🙂
Hei Du er ei super dame, Anne. Selv om jeg aldri har møtt deg, så føler nok vi hagefolk, at vi kjenner deg litt. Du har gitt så masse inspirasjon til oss andre, og jeg venter stadig på mer. Veldig hyggelig å kunne lese litt om damen bak denne flotte bloggen. Klem Vivi
Du er en herlig dame og jeg har lest bloggen din fra begynnelsen. Husker jeg likte ordet Moseplassen, og jeg så deg for meg som en ferm dame med ben i nesa. At du var vakker som en alvepike fikk jeg ikke vite før etter flere år! Fortsett å blogge, du inspirerer og gleder fortsatt. Klem fra Naturglede i Som dagene går!
Godt det er flere med annen utdanning enn hage som liker hage og som meg – har vært en del av SIT. Takk for inspirasjon, ikke minst de dagene da egen helse lengter etter ork til å ta i et tak ute i hagen
Hei, og takk for utallige små positive drypp i hverdagen, som hver gang trekker humøret i riktig retning. Det hadde vert flott om du vil skrive litt mer om dysleksien, og hva som faktisk hjalp. For god hjelp må det ha vært, så mye og så bra som du nå skriver :@)
Hei Anne, eller «lillekusine» hvis det er greit. Jeg, «fetteren på Hosle» er så heldig og kjenne denne fantastiske damen. I barndommen var jeg masse på gården i Fetsund. Husker broren din var sjalu på deg fordi vi gikk så godt i lag. Jeg har ikke så veldig grønne fingre, men følger med på bloggen din. Jeg beundret deg den gang, beundrer deg enda mer nå. Blir bare så utrolig glad de gangene vi treffes. Stå på lillekusine, stolt av deg 🙂
Koselig 🙂 Og så har vi faktisk truffet hverandre i barndommen. Mine foreldre var venner med broren til din mor 😉 Og fortsatt den dag i dag baker jeg eplekake med oppskrift fra din mor 🙂 Tusen takk for mange fine råd og tips 🙂
Så flott Anne, det var hyggelig å bli «bedre» kjent med deg. Synes det er så hyggelig å følge deg i diverse medier, og du er så glad og inspirerende alltid :- ) Takk for at du er du og stå på videre 🙂 Ha en flott sommer ! Nina
Hei Anne. Har fulgt Moseplassen et par år, og du har vekket gartneren i meg. Nå er jeg i gang med mange prosjekter, inkl. fuglekassebygging og mini vingård. Takk for inspirasjon. Så kult at du klarer så mye selv om du må bruke rullestol? Det visste jeg ikke. Ha en fin sommer.
Spennende å høre(og se!) mer om deg, jeg er jo så nysgjerrig! Vet jo en del fra før, siden jeg har fulgt deg en stund, men masse nytt å få vite som utfyller bildet av deg 🙂
Syntes det var veldig artig å høre at du hadde smykker på Norway Design – de skulle gjerne likt å se!
Og, å tenke over hva du har klart å få til, sykdommen til tross, er jo helt utrolig, og rørende, og må være så inspirerende for mange 🙂
Og ja, spennende å høre mer om dysleksi. Sønnen til en venn av oss på 22 år fikk diagosen først i våres da han gikk å universitetet – rart?Ikke sterkest rammet, men likevel betydelig. Han har tatt mange tester opp gjennom årene, og ble likevel ikke fanget opp, men takket være våkne foreldre som skjønte det MÅTTE være noe(han var jo så god muntlig, men skriftligresultatene stod bare ikke i forhold..) ble det oppdaget. Nå får han masse hjelpemidler, ekstra tid på eksamen osv, men masse verdifull tid og muligheter har han jo mistet, stakkars, bl mange andre studier han kunne ha kommet inn på, hadde det blitt oppdaget før. Men han kan sikkert få tatt det igjen altså, men litt urettferdig føles det nok..!
Og det med at du elsket blomster som liten(og at du syklet rundt slik, så morsomt:-))det kjenner jeg meg bare så igjen i! Jeg vokste opp ute på Rykkinnn(på en 12 mål stor eiendom, pappa fikk kjøpt av e bonde i 1960, alt eller ingenting, og det var ikke dyrt..), også mye større enn alle andres, men huset var jo mer «arkitektnøkternt», da, ettersom pappa hadde tegnet det, så jeg misunte dem som bodde i hvite Block Vatne hus nede på det nye byggefeltet:-) Jeg sier også alltid at jeg vokste opp midt i en blomstereng, det gjorde jeg virkelig(vi hadde bare noen få hageblomster) det var pappa som holdt den, klippet gress i ganger og buede linjer rundt den store engen, som sikkert var 150 kvadratmeter stor, og jeg plukket ALLTID blomster, jeg tror egentlig jeg befinner meg i den daglig fortsatt, jeg husker hver blomst! Og jeg hadde også store området jeg beveget meg over, alltid på blomsterjakt, ved bekker, i skogen og åkerkantene!
Forresten, jeg har så lyst til å anlegge en miniblomstereng i hagen min her, bare en liten «øy», og kanskje hente inn fra naturen de samme blomstene jeg vokste opp med! Det er kanskje noe du kunne slå et slag for det, Anne? La gresset(og markblomstene) gro!! Det gjør de jo til og med i Slottsparken nå pga insektene, er det vel? Og så nå man vel helst slå det(med ljå??) og så fjerne slåtten, for å utarme jorden, har jeg hørt? Så ikke gresset utkonkurrerer markblomstene? ( Pappa brant bråte hver vår, men det skal ma vel ikke lenger, det dreper vel mye.. )
Ja, ja, som du skjønner, du setter tankene i sving, og inspirerer til så mye hos så mange:-))
Så hyggelig det var å lese så mye om hva du har gjort og hvor du har vært opp gjennom tiden. Jeg har fulgt bloggen din lenge, men det var ekstra kjekt å bli bedre kjent 🙂 Lykke til fremover også. Det er så flott i hagen din, med stilige murer og terrasser bl.a. Arkitekten i deg kommer tydelig til uttrykk der 🙂
Takk for det flotte innlegget. Har fulgt deg i noen år, og selv om jeg føler jeg har lært deg litt å kjenne underveis er det veldig artig å få en slik «biografi». Vi har endel til felles, som flere andre her også har kommentert. Bl.a det å stadig plukke markblomster som barn, det var et ustoppelig gjøremål for meg også. Husker at min fars stolthet var at jeg kunne 29 markblomst-arter som 5 åring. He he! Så vil jeg si noen ord om sykdommen din. Jeg har selv en kronisk sykdom, som varierer i hvor plagsom den er. Men den ligger alltid der, og preger livet mitt. I flere år orket jeg ikke gjøre noe hagearbeid, men jeg har blitt litt bedre etter at jeg endelig fikk en diagnose og behandling som holder den litt i sjakk. Og det var i denne prosessen jeg fikk vite om din sykdom første gang. Og etterhvert lærte jeg meg at jeg kan klare litt. Jeg snudde min negative tankegang ifht hva jeg kan klare, og begynte å tenke at det er bedre å klare litt enn ingenting. Nå har jeg stor glede av hagearbeid igjen, klarer stort sett å holde på en time ad gangen. Noen ganger bare en halvtime og noen dager ingenting. Men det gjør ikke noe, jeg vet at dager jeg vil klare mer kommer tilbake. Det er så deilig å slippe frustrasjon og fortvilelse over ikke å klare noe. Og det kan jeg takke deg for, Anne. Jeg begynte å tenke at klarer Anne så klarer jeg. Så tusen, tusen takk. Jeg håper du fortsetter å blogge i mange år framover.
wow 🙂 Tusen takk for alle de fine kommentarene deres! Jeg må få komme tilbake med mer personlige hilsner etterhvert, akkurat nå er jeg litt lav på futt. Men for en fantasisk boost å høre fra dere! Takk for at dere tar dere tid 🙂
Hei Cajsa!
Aller først, tusen takk for hyggelig kommentar! Det satt jeg stor pris på 😀
Dernest, problemer å komme gjennom? Krangler kommentarfeltet? Det er jeg lei for å høre, glad for at du tok deg tid på tross av det!
Så koslig å bli kjent med deg
Så koselig å bli bedre kjent med deg! Gleder meg til fredag! 🙂
Diagnosen din har ikkje noe å si og om du kommer rullende eller joggende spiller heller ingen rolle,
for det er DEG eg liker og ikkje minst Moseplassen,
ja og de søte «leieboerne» i hagen din 🙂
Gleder meg til å følge bloggen din her på den nye stasjonen;)
Gratulerer og LYKKE TIL 🙂
Klem Vibbedille 🙂
Hei
Du er ei super dame, Anne. Selv om jeg aldri har møtt deg, så føler nok vi hagefolk, at vi kjenner deg litt. Du har gitt så masse inspirasjon til oss andre, og jeg venter stadig på mer.
Veldig hyggelig å kunne lese litt om damen bak denne flotte bloggen.
Klem Vivi
Du er en herlig dame og jeg har lest bloggen din fra begynnelsen. Husker jeg likte ordet Moseplassen, og jeg så deg for meg som en ferm dame med ben i nesa. At du var vakker som en alvepike fikk jeg ikke vite før etter flere år! Fortsett å blogge, du inspirerer og gleder fortsatt. Klem fra Naturglede i Som dagene går!
Flott å lese, Anne!
Godt det er flere med annen utdanning enn hage som liker hage og som meg – har vært en del av SIT. Takk for inspirasjon, ikke minst de dagene da egen helse lengter etter ork til å ta i et tak ute i hagen
Hei, og takk for utallige små positive drypp i hverdagen, som hver gang trekker humøret i riktig retning. Det hadde vert flott om du vil skrive litt mer om dysleksien, og hva som faktisk hjalp. For god hjelp må det ha vært, så mye og så bra som du nå skriver :@)
Hei Anne, eller «lillekusine» hvis det er greit. Jeg, «fetteren på Hosle» er så heldig og kjenne denne fantastiske damen. I barndommen var jeg masse på gården i Fetsund. Husker broren din var sjalu på deg fordi vi gikk så godt i lag. Jeg har ikke så veldig grønne fingre, men følger med på bloggen din. Jeg beundret deg den gang, beundrer deg enda mer nå. Blir bare så utrolig glad de gangene vi treffes. Stå på lillekusine, stolt av deg 🙂
Koselig 🙂 Og så har vi faktisk truffet hverandre i barndommen. Mine foreldre var venner med broren til din mor 😉 Og fortsatt den dag i dag baker jeg eplekake med oppskrift fra din mor 🙂 Tusen takk for mange fine råd og tips 🙂
Så flott Anne, det var hyggelig å bli «bedre» kjent med deg. Synes det er så hyggelig å følge deg i diverse medier, og du er så glad og inspirerende alltid :- ) Takk for at du er du og stå på videre 🙂 Ha en flott sommer ! Nina
Veldig hygglig å bli » kjennt» med deg og synes du gjør at godt jobb ! Inspirerende !
Hei Anne. Har fulgt Moseplassen et par år, og du har vekket gartneren i meg. Nå er jeg i gang med mange prosjekter, inkl. fuglekassebygging og mini vingård. Takk for inspirasjon. Så kult at du klarer så mye selv om du må bruke rullestol? Det visste jeg ikke. Ha en fin sommer.
Spennende å høre(og se!) mer om deg, jeg er jo så nysgjerrig! Vet jo en del fra før, siden jeg har fulgt deg en stund, men masse nytt å få vite som utfyller bildet av deg 🙂
Syntes det var veldig artig å høre at du hadde smykker på Norway Design – de skulle gjerne likt å se!
Og, å tenke over hva du har klart å få til, sykdommen til tross, er jo helt utrolig, og rørende, og må være så inspirerende for mange 🙂
Og ja, spennende å høre mer om dysleksi. Sønnen til en venn av oss på 22 år fikk diagosen først i våres da han gikk å universitetet – rart?Ikke sterkest rammet, men likevel betydelig. Han har tatt mange tester opp gjennom årene, og ble likevel ikke fanget opp, men takket være våkne foreldre som skjønte det MÅTTE være noe(han var jo så god muntlig, men skriftligresultatene stod bare ikke i forhold..) ble det oppdaget. Nå får han masse hjelpemidler, ekstra tid på eksamen osv, men masse verdifull tid og muligheter har han jo mistet, stakkars, bl mange andre studier han kunne ha kommet inn på, hadde det blitt oppdaget før. Men han kan sikkert få tatt det igjen altså, men litt urettferdig føles det nok..!
Hilsen Annette
Takk for at du skriver og deler frå ditt liv , gjer andre i din situasjon håp og tro !!
Takk for fantastiske bilder frå din flotte hage 😉
Og det med at du elsket blomster som liten(og at du syklet rundt slik, så morsomt:-))det kjenner jeg meg bare så igjen i! Jeg vokste opp ute på Rykkinnn(på en 12 mål stor eiendom, pappa fikk kjøpt av e bonde i 1960, alt eller ingenting, og det var ikke dyrt..), også mye større enn alle andres, men huset var jo mer «arkitektnøkternt», da, ettersom pappa hadde tegnet det, så jeg misunte dem som bodde i hvite Block Vatne hus nede på det nye byggefeltet:-) Jeg sier også alltid at jeg vokste opp midt i en blomstereng, det gjorde jeg virkelig(vi hadde bare noen få hageblomster) det var pappa som holdt den, klippet gress i ganger og buede linjer rundt den store engen, som sikkert var 150 kvadratmeter stor, og jeg plukket ALLTID blomster, jeg tror egentlig jeg befinner meg i den daglig fortsatt, jeg husker hver blomst! Og jeg hadde også store området jeg beveget meg over, alltid på blomsterjakt, ved bekker, i skogen og åkerkantene!
Forresten, jeg har så lyst til å anlegge en miniblomstereng i hagen min her, bare en liten «øy», og kanskje hente inn fra naturen de samme blomstene jeg vokste opp med! Det er kanskje noe du kunne slå et slag for det, Anne? La gresset(og markblomstene) gro!! Det gjør de jo til og med i Slottsparken nå pga insektene, er det vel? Og så nå man vel helst slå det(med ljå??) og så fjerne slåtten, for å utarme jorden, har jeg hørt? Så ikke gresset utkonkurrerer markblomstene? ( Pappa brant bråte hver vår, men det skal ma vel ikke lenger, det dreper vel mye.. )
Ja, ja, som du skjønner, du setter tankene i sving, og inspirerer til så mye hos så mange:-))
Hilsen Annette
Så hyggelig det var å lese så mye om hva du har gjort og hvor du har vært opp gjennom tiden. Jeg har fulgt bloggen din lenge, men det var ekstra kjekt å bli bedre kjent 🙂 Lykke til fremover også. Det er så flott i hagen din, med stilige murer og terrasser bl.a. Arkitekten i deg kommer tydelig til uttrykk der 🙂
Takk for det flotte innlegget. Har fulgt deg i noen år, og selv om jeg føler jeg har lært deg litt å kjenne underveis er det veldig artig å få en slik «biografi». Vi har endel til felles, som flere andre her også har kommentert. Bl.a det å stadig plukke markblomster som barn, det var et ustoppelig gjøremål for meg også. Husker at min fars stolthet var at jeg kunne 29 markblomst-arter som 5 åring. He he!
Så vil jeg si noen ord om sykdommen din. Jeg har selv en kronisk sykdom, som varierer i hvor plagsom den er. Men den ligger alltid der, og preger livet mitt. I flere år orket jeg ikke gjøre noe hagearbeid, men jeg har blitt litt bedre etter at jeg endelig fikk en diagnose og behandling som holder den litt i sjakk. Og det var i denne prosessen jeg fikk vite om din sykdom første gang. Og etterhvert lærte jeg meg at jeg kan klare litt. Jeg snudde min negative tankegang ifht hva jeg kan klare, og begynte å tenke at det er bedre å klare litt enn ingenting. Nå har jeg stor glede av hagearbeid igjen, klarer stort sett å holde på en time ad gangen. Noen ganger bare en halvtime og noen dager ingenting. Men det gjør ikke noe, jeg vet at dager jeg vil klare mer kommer tilbake. Det er så deilig å slippe frustrasjon og fortvilelse over ikke å klare noe. Og det kan jeg takke deg for, Anne. Jeg begynte å tenke at klarer Anne så klarer jeg. Så tusen, tusen takk. Jeg håper du fortsetter å blogge i mange år framover.
wow 🙂
Tusen takk for alle de fine kommentarene deres! Jeg må få komme tilbake med mer personlige hilsner etterhvert, akkurat nå er jeg litt lav på futt. Men for en fantasisk boost å høre fra dere! Takk for at dere tar dere tid 🙂