Noen mennesker har en ufattelig kapasitet for medfølelse og godhet. Jannike er en slik. Et skikkelig unikum jeg er så utrolig heldig å kunne kalle god venn.
Jannike har opplevd å miste ti barn i magen. Kjent på sorgen, kjent på at det er lite håndfast å knytte minner til, og at informasjonen foreldre får fra det offentlige om rettigheter og muligheter er variabel. Foreldrene blir stående der alene, uten helt å hvite hvordan gå videre.
Jannike er ikke slik som sitter stille når noen trenger hjelp, så i år startet hun en veldedig organisasjon for å hjelpe foreldrene til de bitte små barna: Georgs gave. Med den ønsker hun å hjelpe familier å skape minner, og gi de informasjon. Ett av Georgs gaves prosjekt er en boks som de ønsker sykehusene kan dele ut når de minste barna dør i mors liv hvor det kan samles både informasjon og muligheter til å skape minner. Ett annet prosjekt er noen skjønne minnehjerter som kan knytte avdøde og etterlatte sammen. Og ett tredje prosjekt er det jeg viser dere i dag.
Gode Jannike fikk tidligere i måneden en ide om et minnetre og gikk rett i handling. Hun la ut en oppfordring på Georgs Gaves facebookside hvor alle som hadde mistet et barn kunne skrive barnets navn, så skulle hun skrive navnet på en julekule og henge opp. Jannike tenkte hun kaaanskje fikk 100 navn, det ble 350!
Det har vært en stor jobb å skrive på alle kulene, men Jannike kom i havn, og i går fikk jeg være med på å henge kulene opp, sammen med Jannikes fantastiske mann Roy og de tre like fantastiske barna Max, Melvin og Minken.
Minnekulene henger i parken Tinkern på Skillebekk (med tillatelse fra Bymiljøetaten). Det er en stille fin oase, like nedenfor Skillebekk trikkeholdeplass på Frogner i Oslo. Kulene blir hengende frem til 2. januar, og de er virkelig ett syn der de henger i gamle syrintrær.
Jeg er så glad for at slike som Jannike finnes.
Jeg er så glad for at jeg fikk lov å være med på prosjektet, som jeg finner utrolig meningsfylt og rørende. Små kuler, små barn, store minner, sprengte hjerter 💚
