Jeg er vel neppe alene om å føle at jeg ikke strekker til. Jeg tror vel egentlig alle kjenner på det innimellom, men for meg er det rett konstant, og det er veldig uheldig for jeg takler følelsen dårlig. Og kombinasjonen med å eie en Kronisk Drittsykdom som gjør at jeg orker lite i utgangspunktet, vel, det er ikke ideelt.
For når jeg får for mye å gjøre, får jeg ikke gjort noe…
Og velkommen til vond og umulig spiral!
Jeg må jo flire litt av meg selv, jeg veit jo at det er jeg som lager problemene som ikke hadde behøvd å eksistere. Men det er liksom enklere å generere dårlige følelser over å ikke takle det å ikke takle ting, enn å faktisk takle det 😉
Utad fremstår jeg vel som en supervariant av meg selv som får til mye.
Og det er litt sånn det må være. Jeg liker å heie på det jeg får til, og gidder ikke skrive om alt jeg ikke orker, hva skulle nå det vært godt for?
– Dere kommer jo hit for å se hagestoff, ikke høre om alt jeg ikke har gjort og hvor mye tid jeg egentlig bruker på null-aktiviteter.
Men nå har jeg gått rundt i denne ballen av angst for lenge. Nå må jeg bare si det som det er. Jeg takler ikke å ikke takle å ikke takle å ikke takle. Bloggposter blir ikke skrevet fordi jeg ikke har overskudd til å få de fantastiske. Jeg kan ikke se på hagetv fordi det minner meg på alt jeg burde ha skrevet om. Jeg kvier meg for å dele bilder av visse ting (feks trær i krukker) fordi det genererer ønsker om konkrete anbefalinger, som jeg ikke kan gi, fordi jeg på ingen måte er noe allvitende orakel. Jeg kjenner på ansvar for å gjøre ting skikkelig, svare folk skikkelig. Være skikkelig. Og selv om jeg vet at godt nok er godt nok, så er det vanskelig å leve det.
- Jeg ELSKER å dele!
- Jeg ELSKER å være til nytte, å hjelpe, å bidra, å delta 🙂
- Jeg ELSKER at så mange følger med, heier på det jeg deer og bidrar med egne erfaringer og inspill på det jeg legger ut. Det er helt essensielt, det gir overskudd 💚
- Jeg lærer enormt mye av spørsmålene jeg får. Blant annet fordi uten spørsmålene hadde jeg jo ikke forstått hvordan forklare så dere skjønner!
- Men jeg HATER at jeg ikke strekker til.
Oki. så er det sagt. Så satser jeg på at sola kan skinne på prestasjonstrollet så det kanskje sprekker, så jeg kjenner litt mindre på at jeg burde være mere. På torsdag reiser jeg på tur. Visit Sweeden og Trädgårdsresan sponser pressetur til Vest-Sverige for å se på hager. Da er det andres hager jeg viser, så er det kanskje litt enklere å takle at jeg ikke kan svare på alle spørsmålene det kommer til å generere. Som jeg jo egentlig gjerne vil ha, men ikke alltid har så godt av å få.
Keen på hagedrypp fra Sverige? Følg med på Instagram-story, brukernavn: @moseplassen! (Virkelig gjør det! Jeg digger InstaStory hvor alt er litt mer i nuet og jeg kan snakke rett til dere på en befriende måte)
De fine bildene er tatt av superniese Heidi Holter-Hovind 🙂
Hei <3 Jeg sliter selv med utmattelse etter en lang borreliosehistorie, så jeg forstår hva du tenker og føler. Men for meg er du en av de beste. Om du henger med hver dag, henger ikke jeg med på, så da… Du er mer enn tilstrekkelig for meg! <3 Hilsen "oppihodethageentusiast", men som gjør NOE. Og det betyr så mye.
Forfriskende og befriende med et slikt ærlige innlegg! Flere burde poste slikt! Det er viktig at ikke bare prestasjoner får definere oss. Men det kan være vanskelig å finne en ny normal.
1000 takk for alt du deler Anne! Gjennom de årene jeg har fulgt deg og bloggen har jeg jo fått med meg at du har dine problemer, så det er med glede og takknemlighet jeg leser hvert lite drypp som kommer fra deg.
Takk for flotte bilder av deg og kosekroken på terrassen! 🙂
Det er nok mange som kjenner seg igjen i det du skriv om følelsen av å ikkje strekke til. Diktaren Hans Børli sa det på denne måten: » Dette er det vanskeligste av alt: å vere seg sjøl – og synes at det duger.» Tusen takk for nydeleg blogg, og eg må seie at eg kosar meg ofte med å bla i boka «Fuglefryd». Du er ein fin gledesspereder!
Som de andre som har kommentert her, kjenner jeg meg godt igjen. Og det hjelper ikke om vi sier at du er mer enn bra nok, du sier det jo selv også, uten at det hjelper noe vesentlig. Jeg gikk faktisk til en «coatch», for å få snudd tankegangen min. For det er jo akkurat som en ond sirkel en ikke kommer ut av. Det hjalp meg veldig. Og selv om jeg slett ikke får gjort alt det jeg ønsker, har jeg lært meg til å være glad og fornøyd med det lille jeg klarer, nesten alltid. ( jeg har også perioder da jeg ligger mest, og ikke får gjort noe pga helseutfordringer) Ønsker deg lykke til med å finne ut av hva som passer for deg. For det er mulig å gjøre noe med det. Og husk; du ER bra nok.
Takk for at du deler! Det er faktisk veldig inspirerende å høre om andre som føler de ikke strekker til. Så kan vi strekke litt mindre til litt flere av oss – og glede oss over det vi faktisk får til. Du er uansett inspirerende å følge, selv når det ikke skjer så mye. Små drypp er nydelig. Så bare ser jeg på gamle bilder om igjen, og leser bloggposter om igjen. For det er alltid noe å lære av deg. Hele familien elsker «Fuglefryd» – den ligger alltid fremme og faste julegaver er fuglemat fra boken din. Nå er den også eksportert til svigerfamilie i Danmark – som er like glad i boken som vi er. Hvil deg når du trenger det, og nyt våren!
Tuuuusen takk for ditt hjertesukk, for at du deler din opplevelse av tilkortkommenhet, din frustrasjon over ikke å mestre alt du har lyst til. Du setter gode ord på det. Det gjør at jeg – og flere med meg – føler oss mindre alene.
Bloggen din er til stor glede og oppmuntring! Den gir meg svar når jeg lurer på noe. Nytt eller gammelt, like flott. Den gir vakre bilder som kan nydes i liggende posisjon i sofaen når energien ikke er der for hagearbeid, og hodet streiker.
En stor takk for bloggen din og ha en super tur!
Kan føle meg jaget og angstfylt noen ganger av alt det jeg ikke orker å gjøre, må bare stoppe opp og si høyt til meg selv «sånn er det akkurat nå». Det er alltid godt å være flere. Ærlighet varer lengst?
Tusen takk for at du deler! Jeg heier på deg!!
Du inspirerer og gleder, både med det du skriver og bildene du viser. Her I bloggen, på instagram story og instagram bilder.
Så får det bare være at vi mennesker bare er «verdensmestere» i korte, og sporadiske, øyeblikk.
Lykke til videre på veien 🙂
Jeg synes du er flink til å inspirere og spre den kunnskapen du har. Jeg har lært masse av deg! Det med å strekke til gjelder de fleste! Jeg er frisk, men strekker allikevel ikke til! For høye krav til oss selv heter det vel, eller bare lyst til så alt for mye…. Bare fortsett i det tempoet du orker, det er godt nok!!