Vel tilbake i eget hus etter en langhelg i Bergen er det første jeg gjør å skynte meg bort og sjekke Blodbegersådden. Null treff 🙁 Litt halvhjerta sjekk på Storknebbene og kjapt konstantere at det ikke var noen spirer der heller. Så tuslet jeg opp på soverommet med noen greier, og kom på at jeg skulle se om Primulaen som står der trengte noe vann. Og der var det spirer! Hadde da slettes ikke forventet at den skulle spire på evigheter… Glad og fornøyd nå kan du tro 😀
Det glade spirer er en stor gjeng Primula Waltonii. Etter litt internettsjekking så ser jeg at jeg nok muuligens har vært litt tidlig ute med såingen, de skulle vel helst ha vært sådd i mars-april, men pyttsann, det spirer jo!!! 😀
Ellers så har jeg brukt mye av helgen på å endelig få litt orden på når jeg skal så hva, er ikke ferdig, men har da i det minste angrepet spørsmålstillingen. Og jeg må jo se å få sådd litt til så jeg har flere spirer å glede meg over 😉
