Det er rart med det, enkelte planter har festet seg i minnet fra barne og ungdomsårene. Helleborusen er en av disse. Jeg hadde en kjær gammel tante som hadde en hyggelig liten hage. I hagen fanntes en merkelig plante som blomstret tidlig-tidlig hver vår. Den lignet ikke på noe annet jeg hadde sett, og jeg synes den var veldig flott. Tanten hadde «funnet» den på en utenlandstur, og tatt den med hjem i bagasjen, trolig en gang på 60-70 tallet.
Tanten min ante ikke hva planten het, og du kan tenke deg så glad jeg ble i fjor når jeg forsto at det var en Helleborus, og at disse var fullt mulig å få tak i. Desverre er dette svinedyre planter, men via en god venninde har jeg nå sikret meg en på salg 😀
Til neste høst skal jeg så, men det er supertrege planter dette så det tar visst minst tre år før en kan se noen blomst! Derfor er det kjekt med en plante til å glede meg så lenge. Tålmodighet er en dyd har jeg hørt…
Det er i allefall hyggelig å ha denne blomsten å gå og se på, og så tenker jeg litt ekstra på den gamle tanten og resten av familien 😀
Om noen andre har lyst til å sikle over alle de flotte variantene så kan dere ta en titt i detteinternettgalleriet.
