Sånn går no dagan.

Når vi vokna i morges holdt vi på å koke, det var altfor varmt på soverommet. Mannen påpekte at det var da merkelig at det var så vrient å holde jevn tempratur der inne, ovnen har jo gradestokk. Hvorpå jeg måtte innrømme at den med gradestokk nok var byttet med en annen, at den hadde fått den viktige jobben å gi perfekt tempratur for spirene..
Så sovna jeg igjenn, og når jeg voknet til min tid av døgnet til å stå opp (mannen står nemlig urimlig tidlig opp) tenkte jeg; neeei, jeg glemte å be mannen bære opp lysstoffrørslampa i går også. ***. Det dreier seg selvfølgelig igjenn om de søte små spirene, som slettes ikke er fornøyd med det lusne dagslyset som er å få nå.
Så sto jeg nå opp da, og bestemte meg for å hale lampa opp selv. Det som er litt dumt med det at lampa nå har blitt spirelys er at den jo naturligvis var i bruk før også… Så nå ser jeg jo ikkeno ute i gangen hvor den sto og lyste opp, (synes jeg hører mannen lage lyder når han snubler inn i kveld…)
Etter litt pønsking, og luring og en par fikse løsninger senere så har jeg fått lampa plassert på en fornuftig måte. Plantene finnes frem og innspiseres, joda, en ny liten kompis er på ei opp i bodbegeravdelingen, da er de tre -hurra! men, vent, er det ikke skrekkelig tørt oppi der? ….
Det merkelige er at jeg ikke blir stressa av dette i det hele tatt, jeg blir bare glad og fornøyd over alle fremskritt jeg ser. Det er deilig med hage, enten den er inne eller ute 😀