I fjor bodde jeg og mannen i en liten leilighet midt i byen, det eneste uteareal vi hadde var en mørk mørk bakgård. Men er man hagegal så er man hagegal. Det ble plantet litt i noen krukker, og en av de plantene vi skaffet oss var en Brunnera Macrophylla ‘Jack Frost’.
‘Jack Frost’ er en ganske ny oppfinelse, og en av flere ulike brokbladede brunneraer som man har dyrket frem de siste årene. Den er fantastisk flott, en virkelig skjønnhet. I våres skulle jeg spa den ut av krukken den hadde stått i (vi tok jo med oss krukkene naturligvis). Og da var det jeg så at den slettes ikke hadde det så godt. Det må ha vært fryktelig vått i fjor sommer, og enda værre så hadde den blitt stående temmelig vått i vinter også. Planta var rett og slett i ferd med å rotne! Jeg spadde opp det som var og lagde stiklinger av det (rotsystemet var helt skutt). Heldigvis greide noe av det seg, så nå har jeg to bittesmå planter på planterommet.
Vi tok med oss alle pottene vi hadde hatt i bakgården, og i våres la jeg merke til noe pussig i en av pottene det står hosta i. Jeg forsto raskt at det var en liten brunnerafrøplante der! Min Jack Frost hadde frøsådd seg!
Det morsommeste er faktisk at barnet jo ikke blir likt foreldrene, det har så langt tegninger, men ikke så mye som Jack Frost. Så nå er jeg superspent og superfornøyd over min helt private spesialsort 😀 Blir artig å se hva det blir av den etterhvert, for som dere ser av illustrasjonen så har jack frost lite tegninger på de «nyføtte» bladene og så blir tegningene tydlige når bladet er stort. Frøplanten ser ikke ut til å forandre seg i like stor grad, men det kan jo enda skje ting 🙂
The Brunnera Jack Frost is a really beautiful plant for shade. We bought one last year, and it has selfseeded! The child dosnt apear to get the same drawings as the parent, but that is just terrific as I get my very own variety 😀
Morsomt med planter som sår seg selv. ‘Jack Frost’ hadde spesielt fine blader.
Ble også kjent med mange skyggeplanter da jeg bodde i byen med nordvendt bakgård.
Blir kjempespennede med nye eks. Herlig når man greier å redde det man liker. Når blomster dør blir jeg faktisk litt lei meg. Har du frøsådd pelargonium noen gang – eller må jeg spørre noen pelargonium-galninger :)? Så bra at du har fått noe mer plass enn en mørk bakgård! Hanne
For en fin blogg! Jeg får litt lykke i sjelen av å se på alle bildene. Jeg vil også ha hage! I bygården min har jeg tatt over bakgården og plantet clematis og hosta, men det er liksom ikke så mye mer enn det. 🙂
Nei, pelargonium eier jeg ikke 😉
Men spør på pellisnettet, der er det flere som har drevet stort med dette veit jeg.
Ja, det er mye flott en kan ha i en mørk bakgård, den vi hadde var det aldri direkte lys ned i, og alikevell så var det veldig mye som greide seg fint.
Takk for gode ord snux.
[…] kjære selvsådde variegerte forglemmegeisøster, Brunnera Macrophylla “Moseplassen”. Den dukket i fjor vår opp i en potte hosta som hadde stått inntil en ‘Jack Frost’, og ble sporestreks pottet […]