okulering av roser

Mannen og jeg har begynt på et okulasjonskurs i regi av Oslo og omegn roseforening. Kurset holdes av Dag Lyngar. I gå var første kurskveld av til sammen fire, kurset er praktisk rettet og går i over ett år! Grundig innføring med andre ord.
Jeg synes det er superspennende å lage mine egene planter, og når så roseforeningen innviterte til kurs så var det ikke noe å lure på en gang. Planen er å kunne lage til egene roser med matreale fra etablerte hager, både til eget bruk, og som gaver. Mannen er temmelig roseintressert, så han ble mer enn gjerne med på dette 🙂
De aller fleste roser du får kjøpt i Norge er okulert.
Å okulere roser vil forenklet si at man fester en rose på en annen. Det vil si at man har en grunnstamme som består av en voksevillig rose, og så setter på en foredlet rose på denne slik at planten består av to deler, rose A har røttene, mens rose B har bladene og blomstene. Grunnen til at man okulerer er vel så mange, men det er bland annet fordi endel roser vokser sakte på egen rot og kan bli finere om de får drahjelp av røttene til en kraftigere rose, og fordi det er en rask og effektiv måte for roseprodusentene å lage mange roser av en ny rosetype.
Å okulere er ikke det samme som å pode. Når man okulerer så skjærer man av et voksepungt fra den rosen man vil formere opp, og så fester man dette på grunnstammen. Når man poder så fester man på en liten grenbit. Det er vanlig å pode feks frukttrær, mens man okulerer roser.
Okulasjonspungtet (ofte feilaktig kaldt podestedet) må alltid under bakken da planten ellers har lett for å fryse i stykker om vinteren. 10 cm jord over pungtet er tommelfingerregelen. Har du ikke det er det sansynlig at rosen dør for deg om vinteren. Når du kjøper rosen er som regel dette pungtet synlig, så grav dypt! Du kan også få rotskudd/vilskudd, det vil si at rosa som fungerer som rot kan finne på å prøve seg med å lage egne skudd. Disse må rives av, ellers så svekkes den okulerte rosen.
Roser som ikke er okulert benevnes ofte som roser på egen rot. Disse kan man få enten fra frø, rotskudd eller stiklinger. Det er litt dissens i fagmiljøet om det egentlig er nødvendig å okulere så mye som vi gjør i norge, mange roser greier seg like godt på egne røtter, men jeg synes det er greit å kunne det, også får vi se om det blir mest okulerte eller stiklingsformerte roser her i hagen.
Vi lærte mest teori og å skjære ut voksepungtene på kurset i går. Til høsten skal vi møtes igjenn, og da skal vi prøve oss på å okulere på 10 roser hver. Gleder meg enormt, og skal i mellomtiden trene på å skjære ut voksepungt, se bildet (det er altså ikke så lett som det ser ut til 😉 ) Og så skal jeg prøve meg på å stiklingsformere noen roser 😀
(desverre ble jeg for dårlig til å følge kurset videre, derfor ingen oppfølging på denne posten)