Ode til lønna, både den hjemlige og eksotiske

loenn-3loenn-1En av våre vanligeste urbane trær på øst og sørlandet er spisslønna, Acer platanoides, populært kalt bare lønn. Dette er en riktig trekjempe som kan bli 25 meter høy med en stamme på over en meter i diameter.

Mange hater lønna, mye fordi den er ekstremt ivrig på å så seg, men også fordi den har mange og store blader som kan drukne en hage. På grunn av størrelsen så lager den dessuten en stor mørk skygge, som naturligvis blir til sjenanse om treet er uheldig plassert.

Selv synes jeg det er ett fantastisk tre, og jeg er superfornøyd med at det står flere her på tomta, spesielt det store som gjerne deltar på solnedgangsbildene. Jeg har vokst opp med store lønnetrær i hagen, men kan ikke si at jeg virkelig har lagt merke til de før de siste årene. Men det er flott, bare se på det! Det er vakkert og skulpturelt om vinter, har den flotteste blomstring på bar gren, nydelige irrgrønne blader, artige frøstander og fantastiske høstfarger. I tilegg så er det et godt nyttetre, både fugler og ekorn spiser gjerne både blomster og frø.

loenn-ekorn

Men lønn er jo ikke bare spisslønn
Spisslønna er den helnorske lønna, (den kalles faktisk Norway maple på engelsk). Men, det finnes en rekke andre lønnetrær, og enkelte av disse har rett og slett spektakulært bladverk, jeg tenker da i hovedsak på japanlønn og viftelønn. Disse blir ikke like store, og er om du er klimaheldig supre hagetrær/busker. De fleste av disse er desverre ikke herdige over H3, men det finnes noe opp til H5. Alle bør stå skjermet for vind. Det finnes også spennende navnsorter av spisslønna, disse har herdighet H4-H6, ett av disse er blodlønna som har mørke røde blader året rundt og tåler H6.
Titt gjerne på fin artikkel om viftelønn fra bogrønt. Draglands planteskole selger noen lønn, dette er planter med god provinens fra H5.

Noen av de mest herdige alternative lønnene:
* Blodlønn. Acer platanoides ‘Royal Red’. Røde lønneblad fra vår til høst. H6, 400-500cm
* Viftelønn. Acer palmatum. ‘Atropurpurea’. Røde, vifteformede blad. H5, 100-250cm
* Viftelønn. Acer palmatum. ‘Dissectum’. Trådaktige, sirlige, hengende blad. Rødorange høstfarge. H5, 100cm
* Viftelønn. Acer palmatum. ‘Osakazuki’. Kraftig opprett, sjuflikede, grønne blad. Rød høstfarge. H5, 100cm
* Japanlønn. Acer japanicum. Mørkegrønne flikete blader, rød høstfarge, røde blomster. H4, 200-400cm
* Tartarlønn. Acer tataricum. Hurtigvoksende, grønne blader, røde neser. H5, 500-800 cm
* Sibirlønn. Acer tataricum ssp. ginnala. Hvite blomster, dekorative neser, røde høstfarger. H4, 400-700 cm

loenneknopper-solned

Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram for jevne hagedrypp.

12 KOMMENTARER

  1. Velkommen til fotoblloggen min Anne.
    Tenk det du at Anemone kjærringa har blitt så utrolig hekta på foto, ikke til å tro.
    Fant ut det her en dag da mannen fra bordet her sa jeg måtte komme og bestemme hvilken ny ytterdør jeg skulle ha????? jeg, ikke tid, redigerer bilder…, og du!!! denne tøtta har interiørblogg, ikke til å tro…

    Håper du har en kjekk pinse,her skal nsart frisen på grillen og oksen ved bordet…, eller??? var det omvendt…, uansett det ligger valø an for at denne hldra blir brent på bålet.

    kos dæ!!

  2. Et stort lønnetre er vakkert og jeg har alltid ønsket meg et slikt tre, men tomta vår er nok for liten. Det blir feil å plassere et så stort tre på en liten tomt mener jeg. Men jeg nyter synet av treet der det passer inn og får lov til å riktig breie seg.
    Jeg har fått plass til en liten japansk viftelønn, så kan jeg i allefall skryte av å ha et lønnetre i hagen.

  3. Mitt lønnetre står hjemme til mor og far. Det fant jeg som ungdom ved muren og plantet det i hagen der. Du så stort og flott det har blitt!!
    Som barn kalte vi det nesetre(nåsåtre), fordi frøene(frøvingene) kunne vi feste på nesene våre.

    Har et lønnetre i en svær butt på verandaen her på sjuende året. Vi får se hvor lenge det holder ut.

    Vakre bilder du har tatt av et nydelig tre:))

    🙂

  4. Anne, jepp, her er det lovende pinse på gang, det beste med disse helligdagene er at jeg får ha mannen hjemme 🙂 For meg som ikke jobber så blir det jo akkurat det samme, men at mannen er hjemme gjør det til noe ekstra 😀

    Juni, jo jeg er helt enig med deg i det, men her er så mye terreng at det går bedre heldigvis, dessuten er de ikke akkurat planta, de har nok sådd seg selv disse rundt her 😉

    Kathrine, så artig med et tre du har planta som barn, og flott at det fremdeles får stå og vokse 🙂
    Her er planer om viftelønn på moseplassen, men det blir noen av de små det da, mer som busker.

  5. Mitt lønnetre står hjemme til mor og far. Det fant jeg som ungdom ved muren og plantet det i hagen der. Du så stort og flott det har blitt!!
    Som barn kalte vi det nesetre(nåsåtre), fordi frøene(frøvingene) kunne vi feste på nesene våre.

    Har et lønnetre i en svær butt på verandaen her på sjuende året. Vi får se hvor lenge det holder ut.

    Vakre bilder du har tatt av et nydelig tre:))

    🙂

  6. Hei!
    Lønnetrærne er så lekkre, nå er de fleste på sitt vakkreste her.
    Selv kan jeg se på vår Sibirlønn og Japanske lønn fra mitt vindu, og bak huset står den vidunderlig spisslønn til naboen, som strekker seg over hit.
    Ha en fin pinse:-)

  7. Har gamle lønnetrær på tomta og lurte på om du vet om spirene som kommer om våren er spiselige? Det kunne gjort lukearbeidet morsommere.

  8. Hei Eivor 🙂
    Jeg kan ikke huske å ha lest noe om at lønnespirer er spiselig. Det er jo utrolig hva man faktisk kan spise av spirer, men sånn umiddelbart så har jeg ikke helt trua på at lønnespirer blir noe godt. Om det er usunt å spise de aner jeg heller ikke noe om.

    men jovisst hadde det vært motivasjonsøkende for lønnespirelukingen *ler*

  9. Hei,
    Flotte sider, alltid mye interessant på dem 🙂
    Din ode til lønnetrærne er fin også – MEN – vil bare gjøre oppmerksom på at i hvert fall ACER GINNALA er ØKOLOGISK SVARTELISTET pga for sterk spredning og utkonkurrering av andre hjemlige arter i verdens forskjellige land.

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her