Vinner av Frøken Markblomst 2009 ble:

Da er avstemningene avsluttet, og vinneren av Frøken Markblomst 2009 ble Livets fryd fra Nordisk Landliv!
På andreplass kom Blaavakker fra Villroses hage, og så fulgte Tiril Tistil fra Den Hemmelige hagen, Columbine fra Rabarbra og Vanlilje og Sjokk fra Kathrinehagen.

Hipp hurra for vinner, nestenvinnere, og for alle de andre flotte markblomstene som var med 😀
Resultat fra forrige runder er nå offentliggjort: presentasjon, finalerunde

Jeg fikk i går kveld den skjønne vinnerfrøkna i tale:
Gratulerer med seieren Livets fryd, hva føler du nå?
Dette var virkelig morsomt! Dette er veldig stort for oss små. Jeg fryder meg veldig og er stolt over å bli satt pris på. Det å bli sett – betyr mye for både små unnseelige blomster som oss forglemmegeiene – og for mennesker.

Hva gjør deg glad?
Jeg fryder meg hver gang et lite barn setter seg ned foran meg og løfter meg opp for å se på meg. Det er så viktig å la barna få kjennskap og lære navn på liv og spirer rundt seg fra de er bittesmå. Når de mestrer navn på småblomstrene rundt seg, oppdager de hvor lett det gir en mestringsfølelse og en glede. De stiller mange spørsmål og vil lære mer. Kunnskap om de nære ting gir en glede i seg selv. Hold interessen ved like og gå på masse små utflukter i naturen med barna. Slik skapes mange små og store beskyttere av naturens vekster og økosystemer. Vi små trenger noen som kan tale vår sak.

Hva gjør deg sint?
Jeg frykter menneskets korttenkthet med tanke på planlegging for fremtidige generasjoner. Menneskene tror de eier landområder, men de bør tenke på at de låner naturen av neste generasjon, og de er satt til å forvalte den så godt de kan. Men dessverre så er det grådigheten og pengeverdier som teller i dagens samfunn. Vi som ikke kan kunsten å rope høyt blir lett høvlet over. Forglem oss ei.

Du er jo en forglem-meg-ei, hva er det som gjør deg så uforglemmelig?
Vi trollbinder deg med våre sarte, himmelblå farge. I blant oss kan du være så heldig å finne individer med den søte, pudderrosa fargen. På avstand ser vi nesten grå og kjedelige ut. Vi blir så lett forbigått. Men når du kommer nærmere innpå oss, så ser du detaljene bedre og får lyst til å bli bedre kjent. Tro om det ikke er slik hos menneskene også?

Hvordan skapes gode minner?
Alle setter sine spor etter seg, det er bare så synd menneskene ikke tenker oftere over det til hverdags. På den ene siden setter mennesket alt for store fysiske spor etter seg, men på den andre siden glemmes enkeltindividene.. Travelheten har ført til at mennesker ikke tar tid til å snakke med hverandre – hvordan går det med deg?
Ta livet med ro. Være et godt medmenneske. Absorber og nyt inntrykk med sansene – du behøver ikke alltid tolke dem med tankene. Vær en glad turist i dine egne omgivelser, og sett pris på det og dem du har rundt deg. Tør å gi av deg selv, ta sjanser og lev, bruk kroppen og sansene i omgivelsene. Interessen for oss små konkurrerer med interessen for nyvinninger som tar mye tid, men som ikke skaper minner. Dataspill, sms, film og TV svever hen i glemmeboken. Skap gode og ekte minner for andre og for deg selv, de kan du leve lenge på i tunge tider.
Livets fryd og livets lykke – pluk den op og forglem den ei. – Ingen sorg og savn deg trykke – det er hvad jeg ønsker for deg.

Hva tror du menneskene har å lære av dere små og nesten usynlige?
Vi er usynlige inntil du tar deg tid til oss. Vi blir enda mer synlige når vi er blant venner – sammen med andre blomstrer vi. Menneskene bør slutte å tenke på at de trenger andres tilbakemelding på alt for komme seg fram og bli synlig. Tenk heller på at du er den de andre trenger for at hverdagen skal bli lysere blant de du møter i din hverdag og på din vei. Dine gode ord vil varme for en annen.
Menneskene ivrer og hungrer etter å bli sett og gjøre seg synlige i den store menneskehopen. I iveren etter å komme litt i glansen tyr så alt for mange til lettvinte løsninger som å tråkke på andre for å hevde seg selv. Mennesket gjør det så tungt for seg selv ved å tenke i disse banene, det blir en ond sirkel; «Hun smilte ikke til meg i dag, har jeg gjort noe galt..», «jeg fikk ingen tilbakemeldinger, tro om de ikke liker det jeg gjør..», «jeg fikk ikke ros, da skal ingen andre få det av meg heller, for hun er ikke bedre enn meg..»
– Mennesket har mye bedre av å vri det hele om å sette oss selv til side og tenke: «Jeg smiler til henne, kanskje blir hennes tunge dag litt lettere», «jeg liker de sanseinntrykkene dette gir meg og jeg gir mange tilbakemeldinger», » jeg gir masse ros, for jeg ser andre vokser på det».

Smil til verden – og du skal se den smiler tilbake!
Tenk godt om deg selv og du blir god!
Lik deg selv – for alle andre gjør det også!
Fryd deg over livet – men forglem meg ei!

Livets Fryd ble presentert av Camilla med bloggen Nordisk Landliv, her er noen ord fra henne
Kan du fortelle litt om deg og bloggen og blomstergleder?
Jeg er en 33 år gammel husmor, hjemme med 3 barn på 2 – 4 og 6 år. Utdannet førskolelærer og holder på den barnlige nysgjerrighet og undring over alle de store sammenhengene og de små detaljene vi omgir oss med.
Jeg er glad for at mine foreldre var flinke til å ta meg med ut på små turer da jeg var lita jente. Jeg lærte tidlig navn på blomster, sopp, fugler osv og denne interessen henger i. Jeg kjenner en ekte glede over å være kjent i naturen. Nå har jeg tre barn selv, og ser det som en høyst prioritert oppgave å ta dem med ut for å gi dem gode opplevelser og kjennskap til detaljene i veikanten og i skogen.
For en måneds tid siden begynte jeg å lage blogg. Jeg sitter på masse bilder etter planlegginga og husbygginga for 7 år siden og har funnet ut at det gir glede å dele interessen med flere. Det var ikke så lenge siden jeg fant ut at det fantes noe som kalles interiørblogg. Etter å ha lest om det i aviser, så ble jeg nysgjerrig. Der kan jeg sikkert også jeg være med, tenkte jeg, men jeg var ikke sikker, for det alle bloggene virket så flotte og avanserte. Men nå har jeg jo forstått at det hele går ut på å tenke visuelt – bilder betyr mye. Jeg har stor interesse av å ta bilder og å behandle dem i dataprogram. Jeg liker å finne fram til pene detaljer og eksperimentere med nye kameravinkler.

Hvordan kom du på å bruke det lille diktet?
Jeg visste at det fantes et lite dikt om forglem-meg-ei, men fant det ikke med en gang. Det er et gammelt minneboksdikt, og ved hjelp av «verdensveven» fant jeg det jeg lette etter. Det var et søtt lite dikt som sier litt om hvordan de små tingene i din hverdag er med på å skape minnene dine. De skal vi gjemme godt på og ikke glemme de gode tingene i livet vårt.

Hvorfor valgte du ut akkurat Livets fryd til å representere bloggen din?
De unnseelige blomstene er virkelig pene. Fargen er så dus og behagelig himmelblå. Men man må se nøye på dem og og ta seg tid til å sette dem sammen i en bukett. Mens ungene lekte i sandhaugene, tuslet jeg rundt og plukket meg en bukett.
Jeg har faktisk et gammelt servise fra min mor med for-glem-meg-ei-motivet på. Jeg fant ut at jeg ville ta bildene av koppene og markblomstene og sette de sammen i en kollasj.
Blomstene og deres botaniske navn gir en nostalgisk og gammeldags klang. Bildene av disse vakre markblomstene gir virkelig en fredsfølelse – nesten så man må sette seg ned å ta en hvil mens man studerer dem litt nøyere. Å stresse ned burde vi alle gjøre mye oftere. Så fant jeg denne morsomme konkurransen, da, etter litt surfing. Og da hadde jeg dette bildet, da, som jeg ville se om passet inn. Tenk at jeg vant, det må bety at flere likte det de har sett. Jeg er virkelig stolt over å ha vunnet heder og ære her på Moseplassen.