Over store deler av landet så er det nå merkelig varmt, så varmt at mange opplever at planter som burde sove vintersøvnen sin nå vokner opp og tror det er vår. Nå er det jo veldig hyggelig med småspirer i januar, men også bekymringsfullt og jeg har fått endel spørsmål om hva dette vil bety for plantene, og hvordan minimere skader.
Jeg følte ikke at jeg hadde god nok kunnskap til å svare på dette selv så jeg ringte til Morten Bragdø som driver Randesund planteskole, og han kom med mange tips som jeg nå deler videre. Hovedbuskapet fra Morten var at dette ikke var så mye å stresse for. Naturligvis risikerer du at noen av plantene svekkes, men generelt sett så er naturen innstillt på slike temperaturkrumelurer. Kanskje fryser sommerfuglbusken litt ekstra tilbake, kanskje dør noen av staudene, men det kan også gå helt fint med det hele.
Hva du bør gjøre:
– Bre over dyne.
Legg tykt dekke med blader på bakken over planter du ønsker å beskytte. Har du ikke blader igjen i hagen så finner du sikkert noen i et skogbryn. Bladene danner beskyttende dyne for frost, og forhindrer uttørring. Bladene kan legges på bakken over stauder og løk, eller rundt busker, da beskytter de både røttene og stammen på busken. Dette med å la blader være igjen i stauderabatt er alltid lurt! Til våren kan du sanket det sammen igjen og så enten legge på kompost, eller rett og slett grave ned i jorden (eller la de ligge om det ikke er for tykt lag). Super mat for jordas viktige mikroliv!
– Kle på løk og planter som har sprengt seg opp.
Har du som meg småløk som har sprengt seg opp fra jorda slik som på bildet så kan du gjerne legge litt mer jord over de (før du legger bladene). Naturligvis er det ikke sunt å være så naken som denne løken…!
Hva du kan gjøre:
– Pakke inn busker.
Hos meg får planter værsegod klare seg selv, men har du busker du ønsker å beskytte så kan du lage en innpakkning til de. Innpakkningen har som hovedmål å stoppe vinden, og trikset er å bygge det ut slik at du får en 10 cm tykk isolasjonssone rundt busken som er helt eller delvis vindtett. Morten påpekte at det var veldig viktig at du ikke laget den helt tett, det må kunne komme ut luft i toppen, feks et hull som er stort nok til at du kan tre armen nedi. Innpakkingen kan du feks lage ved å først surre et lag strie eller tilsvarende rundt busken, så stable opp raust med kvist rundt og så surre plast eller duk rundt det igjen (eller noen lag med strie). Den første stria holder buskens grener samlet, kvisten lager avstand, og det ytterste stopper vinden. Om du hopper over de to andre lagene og bare surrer på duk eller plast så vil de ytterste knoppene, de som ligger helt inntill plasten svis av kulda og sola. Morten anbefalte noe han kaller vintermatter, som er isolasjonsmateriale med plast rundt, disse kan du sette opp rundt planter, eller legge på bakken.
– Pakke inn krukken
Dette er for å unngå at jorda fryser mer enn høyst nødvendig. Dette er mest aktuelt der hvor vintertemperaturen svinger endel, feks her i Oslo. Innpakkningen gjør at jorda ikke rekker å fryse til 25 graders minus når det en skjelden gang blir det. Men igjen, dette er ikke noe jeg driver med, jeg synes heller en skal velge planter som overlever i krukker uten dilling 😉
Hva du ikke bør gjøre:
– Bli stressa og bekymra. I naturen er ingen ting er garatnert, hverken av overlevelse eller død, men generelt sett er planter langt mer robuste enn en skulle tru 😉
– Ikke bruk granbar for å dekke plantene. Det isoler omtrent ikke (nålene detter raskt av) og nålene inneholder stoffer som du ikke egentlig vil inn i vanlig hagejord. Einer derimot mente Morten var godt egnet, og furu.
– Ikke klipp plenen, og unngå helst å gå på den også, spesielt om den er veldig blaut.
.
Takk til Morten Bragdø som stilte opp som kilde 🙂 Randesund planteskole er en genial planteproduksjonsplass og hagesenter som ligger like utenfor Kristiansand. De byr på kunnskapsrike ansatte og en holdning til hagearbeide som jeg synes er ekstremt fornuftig. De driver økologisk, og holder fokus på hva som gir best liv for planten kombinert med lav innsats fra hageeier. Se nettsiden, og legg merke til at de gjerne sender varer pr post.
Takk for artikkel som var midt i blinken nå :-).
Tenkte jeg skulle dekke til denne uken, for nå er det meldt kraftig kulde og vi har bar bakke her. Heldigvis har det ikke begynt å spire enda, men lell har jeg planter som nok vil trives med litt hjelp.
Jeg har et par spørsmål. Det handler om mus. Sånn museatferdsmessig tenker jeg jo ut en del selv, men jeg skulle gjerne hørt hva en hageekspert har av erfaring!
1. Hvordan unngår man å optimalisere for mus rundt plantene og dermed musespising? Det er for eksempel et problem her at mus spiser på stammene på enkelte busker og trær enkelte vintre.
Jeg er så redd for å «bygge bol» til dem. Jeg ser for meg mus som traver over halvfrossen barmark og oppdager en deilig løvhaug med frisk grønn mat inni midten… Godt beskyttet mot pus og hauk…
Der jeg til nå har dekket til løker rundt et tre, har jeg surret litt hønsenetting rundt stammen først. Men det føltes ikke optimalt. Det bør jo finnes noe lettere og de har sikkert noe på gartnerier el.. Men det er jo greit å bruke slikt man har. Noe forslag? Tenkte på rør som jeg kan splitte og så surre på…. *tenke tenke*.
2. Og så opplever jeg at enkelte løker forsvinner på mystisk vis. Jeg er ikke sikker på om det er mus. Hva er museerfaringene på løker? Er det noe annet som «spiser» løker? (utenom rådyr. Jeg vet de kan være tøffe mot enkelte løker, men de er ikke i hagen vår pga bikkjene).
Hei Kari, takk for fine spørsmål! Jeg skal høre litt med Morten om det med mus, når det gjelder løk så er jordråtta ram, kanskje det er det?
Jeg tror ikke jeg har sett jordrotte i nærheten av hagen enda. Jeg har jo hørt hvordan de kan herje i hager.
De kan godt være her uten at jeg har sett dem. Et år (det var smågnagerår) så vi nemlig en del underjordiske ganger i nærheten, men aldri noe dyr. Kattene tok heller ikke noen, men jeg ble jo litt mistenksom.
Vi har imidlertid mye markmus i perioder, en litt mindre slektning. Hadde en liten tass boende under isen ved foringsplassen et år og våren etter var det bemerkelsesverdig få løker som kom opp i bedene rundt. Jeg så aldri spor av at den hadde ødelagt i bedene, men 1+1 osv… Det er nok kanskje den som er bark-synderen også.
Det blir spennende å høre hva Morten sier.
Du kan kjøpe stammebeskyttere, men det enkle er ofte det beste. Jeg bruker å sparke bort snøen rundt basen av epletrærne og buskene våre. Musene lager tunneller under snøen og spiser rundt barken, godt beskyttet fra omverden. Det tar ikke så lang tid, er helt gratis og en billig forsikring i mine øyne! Lykke til!
Anne: Du var rett før meg med denne bloggen 🙂 Men en god ting kan ikke sies for ofte, er det ikke det de sier? 🙂
Takk for fine råd om musene Kenneth.
Og så gleder jeg meg til å lese din bloggpost om forvirrede planter!
Jeg tror ikke jeg har sett jordrotte i nærheten av hagen enda. Jeg har jo hørt hvordan de kan herje i hager.
De kan godt være her uten at jeg har sett dem. Et år (det var smågnagerår) så vi nemlig en del underjordiske ganger i nærheten, men aldri noe dyr. Kattene tok heller ikke noen, men jeg ble jo litt mistenksom.
Vi har imidlertid mye markmus i perioder, en litt mindre slektning. Hadde en liten tass boende under isen ved foringsplassen et år og våren etter var det bemerkelsesverdig få løker som kom opp i bedene rundt. Jeg så aldri spor av at den hadde ødelagt i bedene, men 1+1 osv… Det er nok kanskje den som er bark-synderen også.
Det blir spennende å høre hva Morten sier.
Takk for utrolig nyttige tips, Anne, viderefromidlet fra en ekspert – gull verdt! Tenk så mye du hjleper oss med! Høyaktuelt stoff!!
Flott at du likte det 🙂
Her er svaret jeg fikk fra Morten Bragdø om mus i hagen!
Der er et par fakta som er bra å ha i bunnen.
Spissmusarter er nyttedyr i hagen. De spiser insekter(også nyttige, men dog…)Ikke bare ned i jorden, de er nattaktive og er glade i larver også.
Og bjørkemusa går i dvale….Da står vi igjen med de andre museartene som er smågnagere og som trenger føde gjennom vinteren……..Noen av dem spiser opptil sin egen kroppsvekt om dagen for å holde stoffskiftet vedlike. Noen trenger ikke mer enn 3 gram mat pr dag! leser jeg.
Her er en fin informativ side om mus(og rotter) så kan man lese litt selv) http://www.fhi.no/dav/3dcf26821b.pdf
I økologisk dyrking, så er et av hovedprinsippene at man gir «skadedyrene» mer av det de liker et annet sted enn der du har det du liker.
Jeg har ikke prøvd dette for gnagere, men man kan jo tenke seg at man har et egnet sted med egnet mat som gir anledning til bolbygging(kompost/løvhaug/steinheller) i utkanten av hagen. Så vet man hvor man kan bekjempe dem!(om man vil det) Så lenge vi mennesker bor som vi gjør, og at gnagerne liker seg der vi bor, er det nok på sin plass med litt «viltforvaltning» Da er det greit å ikke spre gift over hele hagen, men rett og slett lure dem inn i himmelen et sted(langt borte fra tulipaner og andre godsaker) , og så……
Og slik jeg forstår biologibeskrivelsen så er den nyttige musen, spissmusa, ikke interessert i å lage bol eller spise løk, og dermed unngår man at den lokkes i fellen:)
Men dette er tanker jeg har gjort meg ut fra slik jeg mener naturen fungerer, og ikke noe jeg har prøvd ut. Vi har ikke hatt problemet med at verken mus eller andre gnagere har forsynt seg i hagen vår.
Om jeg hadde fått problemet i min hage var det slik jeg ville gjort det.
Ellers så er det jo også rom for å tenke at vi lever sammen på denne planeten. Naturen er plentyfull og det taes alltid høyde for at noen dør. Kanskje vi skal regne med at noen av blomsterløkene går inn i naturens kretsløp ……..
Morten
Her er svaret jeg fikk fra Morten Bragdø om mus i hagen!
Der er et par fakta som er bra å ha i bunnen.
Spissmusarter er nyttedyr i hagen. De spiser insekter(også nyttige, men dog…)Ikke bare ned i jorden, de er nattaktive og er glade i larver også.
Og bjørkemusa går i dvale….Da står vi igjen med de andre museartene som er smågnagere og som trenger føde gjennom vinteren……..Noen av dem spiser opptil sin egen kroppsvekt om dagen for å holde stoffskiftet vedlike. Noen trenger ikke mer enn 3 gram mat pr dag! leser jeg.
Her er en fin informativ side om mus(og rotter) så kan man lese litt selv) http://www.fhi.no/dav/3dcf2682…
I økologisk dyrking, så er et av hovedprinsippene at man gir «skadedyrene» mer av det de liker et annet sted enn der du har det du liker.
Jeg har ikke prøvd dette for gnagere, men man kan jo tenke seg at man har et egnet sted med egnet mat som gir anledning til bolbygging(kompost/løvhaug/steinheller) i utkanten av hagen. Så vet man hvor man kan bekjempe dem!(om man vil det) Så lenge vi mennesker bor som vi gjør, og at gnagerne liker seg der vi bor, er det nok på sin plass med litt «viltforvaltning» Da er det greit å ikke spre gift over hele hagen, men rett og slett lure dem inn i himmelen et sted(langt borte fra tulipaner og andre godsaker) , og så……
Og slik jeg forstår biologibeskrivelsen så er den nyttige musen, spissmusa, ikke interessert i å lage bol eller spise løk, og dermed unngår man at den lokkes i fellen:)
Men dette er tanker jeg har gjort meg ut fra slik jeg mener naturen fungerer, og ikke noe jeg har prøvd ut. Vi har ikke hatt problemet med at verken mus eller andre gnagere har forsynt seg i hagen vår.
Om jeg hadde fått problemet i min hage var det slik jeg ville gjort det.
Ellers så er det jo også rom for å tenke at vi lever sammen på denne planeten. Naturen er plentyfull og det taes alltid høyde for at noen dør. Kanskje vi skal regne med at noen av blomsterløkene går inn i naturens kretsløp ……..
Morten
Hei! Eg e ikkje så opptatt av hagen på vinterstid,så har ikkje sett spirer,men tusenfryden har fortsatt kronblada på. Det er lurer på er derimot…
Ifjor hadde eg perleblomar,som stod inne,og når dei var avblømde satte eg dei i kjellaren. Nå ser eg dei spire…skal eg ta dei opp i varmen,eller la dei stå til våren og plante dei ut?! Håpe du kan hjelpa meg 🙂
Ha ei flott ny veka! 🙂
Hei 🙂
Jeg ville ha tatt potten opp nå, gi den vann med flytende næring, det setter nok løkene pris på nå. Det er ikke sikkert du får så mye blomster ettersom løkene ble liggende en hel sesong uten noe tilføring av lys og vann og mat, men det er absolutt verdt forsøket. Når de er avblomstret setter du den ned i kjelleren igjen, og så planter du den ut til våren 🙂
Takk for tips 🙂 skal snart blogga ann,så kan du sjå koss ann spire. Burde eg hatt litt meir jord på løkane?
Tja, da er jeg over på synsing altså, men om det var mine løker så tror jeg nok at jeg ville ha latt de stå som de var. Jeg tror ikke jord over løken har noe for seg nå. Men til våren så skal de dypere, da skal det jord over toppen av løken tilsvarende to høyder av løken.