Snøklokker og klosterklokker

Om snøklokke:
Snøklokkene, Galianthus nivalis, er en av de tidligeste blomstene i norske hager. Sammen med julerosa så stikker den hodet omtrent opp gjennom snøen, lenge før du begynner å tenke vår sjøl, og like før gårsdagens vårblomst: vinterblom.
De blir ca 10 cm høye, er herdige til H7 og trives best i svakt fuktig jord. Noe som gjør at den stortrives på Vestlandet.

Om klosterklokke:
Klosterklokke, Leucojum vernum, forveksler mange med snøkokken, men selv om den ligner er den en helt annen blomst. Den kommer bittelitt senere opp, og er litt større, og har en annen form på blomsten.
De blir 20 cm høye, og har samme herdighet og forkjærlighet for fuktig jord som snøklokkene.

snoeklokke
Bilde her: Snøklokke. Bildet øverst: Klosterklokke

Om å plante snøklokker og klosterklokker:
Både snøklokkene og klosterklokkene kan spre seg villig når de først har etablert seg i hagen, så en skulle jo tro det var den enkleste planten å lykkes med, men det er ikke helt sant. De har nemlig en stor utfordring – løkene liker ikke å tørke ut!!! Den vanlige måten å selge snøklokker og klosterklokker er å selge den sammen med andre løker på høsten, i løkpakker. Det vil si at du gjør det mot løken den hater mest av alt, du tørker den ut. Dersom du skal lykkes med snøklokker og klosterklokker kjøpt i slike løkpakker så må du handle de med en gang de kommer i butikken, og plante rett ut i hagen med en gang.

Den aller beste måten å få seg snøklokker og klosterklokker på er å bytte de til seg på våren fra folk med rikelig i hagen (gjerne like etter blomstring før bladene visner vekk), eller kjøpe de ferdig drevet i potter på våren. I begge tilfellene planter du altså løk som er fersk, «in the green» som det heter på fagspråk, og det trives løkene mye bedre med.

Hvordan lykkes med snøklokker og klosterklokker:
Hovedtrikset er å få jorda og fuktbalansen rett. Begge liker at jorden er lett fuktig, og dette er hovedgrunnen til at de stortrives på vestlandet. Der ser du hager med store hvite tepper. Skal du få til det samme på Østlandet og andre steder med mindre konstant regnvær så må du sørge for å velge en ikke-tørr plass i hagen, og gjerne vanne litt. De kan gjerne stå i staudebedet, bedre det enn under en tørst busk eller tre som tørker ut jorda. De trives ikke i tung leirjord, der blir det for vått igjen… Så vanlig god hagejord, gjerne med mye kompost som holder på fuktigheten og litt vanning i tørre perioder bør kunne gi et vakkert teppe.

Utover å få jorda rett så vil de gjerne ha litt sol, men på våren er det jo sol stort sett over alt, så det ordner seg selv. La plantene få visne ned før du fjerner bladverket, som for all løk du vil skal komme igjen.

klosterklokke-blomst-1
Bilde: Klosterklokke

snoklokke-blomst-1
Bilde: Snøklokke

Som du ser er de to ganske like. Det er høyden som er den største forskjellen, sammen med fasongen på blomstene som egentlig er ganske ulik. I tillegg så er snøklokkene noe gråere enn klosterklokkene i bladverket, de jeg har sett i allefall.

Les om andre vårblomstrende løker her. 

Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram for jevne hagedrypp.

16 KOMMENTARER

  1. Jeg syntes de er utroligt smukke. Har desværre ikke så mange i vores egen have, men en god kollega har lovet mig en lille «bid» af sin store bestand.
    Mange hilsner fra Susan

  2. Heldige meg som har både klosterklokker og doble snøklokker i hagen.De er så vakre å se på. Jeg har fått mine løk av venner, men de trives ikke så godt i min hage. Men hvert år kommer det da noen blomster som jeg kan nyte. Enkle, vanlige snøklokker har jeg aldri fått til.Kanskje jeg får prøve det igjen til høsten. Ha en fin helg!

    • Så pussig at de dobble har trivdes bedre hos deg enn de enkle! Jeg tenkte jo i min ignorarns at enkle var enklere…. 😉
      Kanksje du skal vanne litt jevnt gjennom sesongen der løkene står? Eller kanskje de står i leire, det liker de visst ikke (noe som er pussig ettersom de liker å ha det vått, men det blir vel for kompakt det da)

  3. Nydelige bilder- jeg har en forkjærlighet for klosterklokker, har en flott rad i hagen, men skulle gjerne hatt flere, mulig mam kan ta av sideløker?har ikke gravd dem opp på lenge.

    Ellers har jeg hygget meg med å potte om og tatt stiklinger av Dronning Ingrid som igjen hadde overlevd på et kjølig soverom. Som vanlig blir det mange potter, og håp om at de skal bli flotte på bordet ute når varmen kommer.
    Ha en fin lørdag!

    • Ja, de setter visst sideløk. Vent til de har blomstret av og begynt å vissne ned, så spar du opp tuen og deler opp og planter de igjen umiddelbart, så tåler de det godt.
      -herlig lørdag ønskes deg også!

  4. Mine kloster klokker er kommet opp 🙂 men i dag kom det snø igjen.. Typisk når jeg var SÅ klar for vår <3

  5. Først må jeg bli kvitt jordrotter før jeg kan tenke på å sette løk blomster – og mange andre fine planter. Jeg har hatt jordrotter i flere år og klarer ikke å bli kvitt dem. Jeg kommer ikke til hagen med bil for å bruke eksos som mange anbefaler. Gode råd??

    • Jeg har ikke grunn til å tro at klosterklokker er anderledes enn annen løk, det vil si at du kan overvintre den i krukker om du har kontroll på vann/is/snø. Feks har krukken under tak. Løk tåler dårlig å stå veldig våte over tid, og enda dårligere at det tiner/fryser om hverandre mens jorden er våt.

  6. Har ein del klosterklokker i Hagen min. Planlegger å flytte om ca 1,5 år. Ønsker å ta med litt på flyttelasset. Så difor lurer eg på korleis eg kan i forkant(huset blir solgt) kan lure med meg desse vakre blomstene… Tørke løker.. eller plante i plastpotter midlertidig?

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her