Hage er mer enn blomster!
Bær byr på like stor prydfaktor, og stor nyttefaktor også.
Jeg er jo som dere veit ekstra opptatt av dyrelivet i hagen, året rundt. Og når kulda slår ut plantene så er fuglene og ekorna av det som bringer mest hageglede. Jeg henger naturligvis ut fuglematere, men synes også det er morsomt å plante til i hagen slik at hagen kan bidra direkte til fuglene.
Og da er det ikke noe som er bedre enn planter med bær! Ved å velge litt smart så får jeg vakre bær på buskene, og så enda vakrere syn av fugler som fråtser. Jeg har funnet frem til ti busker og trær jeg veit fuglene kan like, i teorien. Nå er fugler flest litt egenrådige i matveien, så selv om noen fugler liker disse bærene så er det ikke sikkert at fuglene i hagen din vil ete de. Men, uansett så har du en vinn-vinn situasjon ettersom bærene jo er dekorative i seg selv.
Veldig hyggelig om du vil dele dele egne erfaringer på vakre busker som fuglene setter pris på i kommentarfeltet her eller på Facebook, alltid stas når dere bidrar!
10 busker med vakre bær fuglene liker (og mange av de kan du spise sjøl også):
Roser, Rosea (roses)
Det er mange roser som danner nyper. De «flittigeste» er blant de gamle sortene som blomstrer kun en gang. Alle rosenypene er spiselige, både for fugler og mennesker.
Les denne artikkelen hos Odla for forslag på rosebusker med mange og flotte nyper
.
Tindved, Hippophae rhamnoides (common sea-buckthorn)
Tindved kan bli et fem meter høyt tre, men om du dyrker den for bæra så er du jo mer tjent med å holde den som en lavere busk naturligvis. Bærene på tindved er så absolutt spiselige, med en unik syrlig smak og høyt vitamininnhold. Busken har små smale dekorative blader i en grågrønn farge. Tidnved er særbo, hvilket vil si at du bør ha en hann og en hunnbusk.
.
Svarthyll, Sambucus nigra (elderberry)
Svarthyll er et relativt romslig buskete tre i sin orginale form, men det tåler meget godt beskjæring. Det finnes også flere ulike navnsorter som har mørkt bladverk og noen med limefarget bladverk. Bildet her viser den rene arten, men jeg har også i hagen en mørkbladet som heter Black Lace. Min er fortsatt litt ung, men setter da noe bær (de er dog ikke så synlige mot det mørke bladverket).
Fuglene er så begeistret for bæra at jeg har slitt litt med å få tatt bilder av de før de blir oppspist…
Bærene på svarthyll er spiselige for mennesker, men det er blomstene som gir best smak!
.
Sargenteple, Malus toringo var. sargenti (crabapple)
En storvokst busk som kan bli 2-4 meter, men tåler godt beskjæring (det går da dog utover blomst og bærsetting). Dekorative blomster og bær!
Så langt mine søk viser så er ikke sargenteple giftig.
Les om sargenteple hos Eplanter
.
Rogn, sorbus (Rowan)
Rogn blir høye buskaktige trær og er vel kjent for de fleste, men veit du at det finnes mange spennende arter og kultivarer, som feks kvitrogn? Vanlig rogner svært populært blandt fuglene, da spesielt den vanlige røde rogna, kvitrogn har en litt forvirrende farge så den får ofte henge på lengre, men når de først oppdager den så.. Jeg veit at ordinær norsk rogn er spiselig for mennesker, men veit ikke om det også gjelder kvitrogn.
Kvitrogna (som du ser på bildet over) er godt egnet også i små hager da den holder seg under tre meter, og den er jo unektelig dekorativ, eller hva?
.
Glansmahonia, Mahonia aquifolium (Oregon grape)
Glansmahonia er en liten busk med vintergrønne blader som kan ligne litt på kristorn. Den har gule blomster på våren, og disse flotte blå bærene på høsten. To av naboene mine har glansmahonia, og buskene blir grundig spist tomme av horder av trost og stær hver høst.
Bærene er spiselige også for mennesker.
.
Småildkvede, Chaenomeles japonica (Japanese Quince)
Halvlav busk. Har på våren pene blomster (som humlene digger), og får så på høsten disse vakre fruktene. Ildkvedefrukt skal ha en interessant smak og jeg veit de bruker den til geleer og kaker mm i bla England. Busken har noen spektakulært ondskapsfulle nåler.
Les om ildkvede her
.
Svartsurbær, Aronia (Chokeberrie)
Busk som blir opp til to meter høy, brukes ofte i hekk og setter (om den ikke beskjæres) mye bær. Svartsurbær får noen fantatisk flotte høstfarger, som tar seg ekstra godt ut mot de sorte bærene.
Svartsurbær har ett høyt innhold av antioksidanter, og det er påvist helsegevinst av å innta den
Les mer om svartsurbær her
.
Ildtorn, pyracantha-coccinea (Firethorn)
Halvstor busk som vanligvis i norge holder seg fra en til tre meter (avhengig av trivsel og sort). Den er lite herdig, lun H3 er vel maks tror jeg. Men der den trives så kan ildtorn være et imponerende skue på høsten, litt overveldende faktisk når den virkelig er i humør til å sette bær. De kommer mange, tett og sitter lenge på. Ja om ikke fuglene eter de opp da… 😉
Det finnes en rekke kultivarer, som kan ha farger fra gul til orange og rød. Bildet viser den rene arten.
Internett er ikke enig med seg selv i om ildtornbær er giftige eller ikke. Hvilket får meg til å tenke at det ikke er så nøye om et barn eter ett bær, men at du absolutt bør gjøre noen undersøkelser før du bruker den til gele.
.
Barlind, Taxus (yew)
Best kjent for å være et vintergrønt hekkealternativ til tuja, men den kan altså ha flotte bær. Jeg hadde tidligere en busk, og ett år slo den til med mengder av bær som tiltrakk seg trost og kjernebiter og flere av småfuglene. For at det skal bli bær så må du være forsiktig med beskjæringen. Barlind er forresten helt fantastisk til beskjæring, godt egnet til store fasongklippede ornament og hekker.
OBS: Det meste av barlind er giftig for oss mennesker, både gren, blad og frø/sten. Men det røde fruktkjøttet rundt stenen er spiselig, både for fuglene og oss mennesker.
Les mer om barlind
.
Så minner jeg på to planter jeg nylig skrev om som begge har superdekorative bær fuglene digger:
* Perleberberis
* Beinved
Og du, fikk du lyst til å mate fuglene på konvensjonelt vis så finner du mange tips her:
SaveSave
Prydepler! (er jo ikke busk, da, men kan holdes små, kan jo beskjæres som andre epletrær..)). Høyt elsket av fuglene, og i alle fall ikke så vanlige at mennesker liker dem(selv om de jo kan brukes til sylting) Så veldig hyggelig at fuglene spiser dem opp 🙂
Hilsen Annette
Takk for fint tips Anette!
Og så heggsøtmispel 🙂 Spiselige bær for både folk og fugl, fine blomster og farger gjennom hele sesongen 🙂
Takk for fint tips Line. Mispler er fine villige busker og mange av de er jo svært herdige. Men, dessverre er de å anse som værstinger på svartliste så jeg har derfor utelatt de fra oversikten. De er rett og slett for villige. Heggsøtmispel hadde jeg ikke hørt om så jeg googlet den nå (og fant den med tre ulike norske navn, snakk om forvirring), men når jeg fant lantinske navnet og fikk slått opp så har dendessverre fått svært høy risiko i artsdatabankens svartliste.
Et flott innlegg dette.
Jeg har ganske nettopp kjøpt noen busker av Aronia på 70 prosent-salget, og da ble jeg klar over den lavere sorten som heter ‘Hugin’. Nå ser jeg at ‘Hugin’ også er nevnt i det første innlegget ditt om Aronia. Det er morro å prøve begge sortene.
Alltid gøy å prøve varianter! Jeg ble glad når jeg fant igjen mitt gamle aroniainnlegg sjøl jeg, hadde helt glemt det som kom til i kommentarfeltet 🙂
Så har man jo alle Mispel-sortene da – der finnes det vel minst en ti-tyvetalls stykker!
Krypmispel, blankmispel, heggmispel, junisøtmispel, og mange, mange andre!
Selv plantet jeg en heggmispel(Amelanchier Alnifolia)-hekk, 20 -30 meter lang, for to år siden, av flere grunner, men husker godt jeg tenkte at det var et stort pluss at de store blå bærene den får skulle være så populære blant fuglene!
(Senere fikk jeg jo vite at den var svartelistet, blant annet nettopp av den grunn at fuglene sprer frøene dens over «alle hauger», og treet har en tendens til å spre seg litt for mye rundt i landet….! Men det er jo en en annen debatt….!
Hilsen Annette
Ja, som du selv sier, misplene er ikke helt å anbefale, dessverre.
Så har man jo alle Mispel-sortene da – der finnes det vel minst en ti-tyvetalls stykker!
Krypmispel, blankmispel, heggmispel, junisøtmispel, og mange, mange andre!
Selv plantet jeg en heggmispel(Amelanchier Alnifolia)-hekk, 20 -30 meter lang, for to år siden, av flere grunner, men husker godt jeg tenkte at det var et stort pluss at de store blå bærene den får skulle være så populære blant fuglene!
(Senere fikk jeg jo vite at den var svartelistet, blant annet nettopp av den grunn at fuglene sprer frøene dens over «alle hauger», og treet har en tendens til å spre seg litt for mye rundt i landet….! Men det er jo en en annen debatt….!
Hilsen Annette
Takk, Anne! Kjekk og nyttig å vite 🙂
Ha en fin kveld videre!
Hyggelig at du likte posten, og god helg til det 🙂
Kjekt, skulle det være;) Gikk litt fort der…
KJEKT og nyttig å vite;)
Bærene på barlind er vel det eneste på planten som ikke er giftig! Men frøene/steinene er det, men det må en vis mengde til før det blir et problem. Siden de ikke smaker godt tror jeg forgiftning ved bærspising er sjelden. Dvs. det har hendt at sauer har død etter å ha spist for mange barlindbær.
Takk for fin presisering, men det blir litt flisespikkeri å si at bærene ikke er giftige fordi at fruktkjøttet ikke er giftig 😉 Om barn eter de så går vel bæra ned utygget tenker jeg. Men ja, du har helt rett, både i det og i at det ikke er registrert så mye forgiftning. Det er i det hele tatt registrer svært lite forgiftning fra noe som helst bær i norske hager og natur, heldigvis, men det forhindrer altså ikke at folk blir helt ville om jeg skriver om giftige bær 😉 Derfor prøver jeg nå å si i fra i teksten når jeg kjenner til giftighet, så kan leseren selv velge hva den vil legge vekt på.
Helt enig, men det er viktig å skille mellom de som kan gi akutt forgiftning, som for eksempel liljekonvall og barlind der mengden har noe å si. (Steinene går (vanligvis) ufordøyd gjennom tarmen.)
[…] til en flott høsthage: * Superherdige stauder som blomstrer på høsten * 10 flotte bærbusker * Noen av mine høstfavoritter samlet under stikkordet […]
Barlindbærene kan spises av oss,,men steinen må spyttes ut,,den er giftig.For fuglene sin del, kommer steinen ut igjen ufordøyd. Jeg har prøvd ,,søt og god smak
Barlind bær er ikke giftige. Den røde fruktkappen rundt det sorte frøet er spiselig og god, spesielt egnet til gele og likør, vin/saft eller syltetøy i kombinasjon med f.eks eple og rabarbra. De sorte frøene er derimot giftige. Om du ikke tygger frøene vil de forøvrig passere ufordøyd og således ikke giftige ved inntak hos over 50 % av oss, men anbefales ikke.
Glemte å si at du må videreforedling produktet fra bæret umiddelbart. Står det i romtemperatur uten koking over 30 min mugner det eller villgjærer.
Hei dere alle som er så flinke, hva er verdighet for glandmahonoa, tingved, smildkvede og svartbær? Bor i Nord Norge. Kan man blande disse plantene til en fargerik og variert hekk?
Sitter å leser dette innlegget nå og koser meg. Så får jeg se hva jeg ender opp med. Kanskje to forskjellige.
Er bærene på solbærspirea (physocarpus opulifolius Diable d’or) spiselige?
hei Arnhild, det veit jeg ikke, men det bør være overkommelig å google. Om jeg skulle googlet det ville jeg brukt det latinske navnet og slenger på toxic, det gir mer treff enn å søke på spiselig, og mer enn å søke på norsk.