Lupiner er vakre 🙂
Det har jeg alltid ment, og det kommer jeg til å fortsette å mene. Og når det for endel år siden ble løftet frem at vegvesenets bruk av lupiner var uheldig, så ristet jeg (og vel trolig også du?) på hodet. Hva i alle dager kan da være feil med blomstrende skråninger?
Etterhvert har jeg blitt klokere. Jeg forstår nå at lupin er en av de plantene vi virkelig bør unngå i naturen, og om du har den i hagen bør du sørge for at den ikke sprer seg ut.
Hva er problemet med lupin?
1. De fortrenger mangfold av både dyr og planter
2. Er giftig for norske humler
3. Endring av jordsmonn
Mangfold:
Lupin er så kraftig og dominerende at den lett fortrenger våre markblomster. Dette er en ulempe både for mangfold blant plantene, OG, for mangfold i dyrelivet – lupin er nemlig ikke spesielt nyttig for insekter, spesielt ikke når det blir store områder med bare lupin hvor den fortrenger de blomstene som insektene faktisk hadde hatt glede av.
Giftig for humler:
Tidligere trodde man at lupin var en god plante for humlene, dette viser seg å ikke være riktig. Faktisk er det giftstoffer i lupin-pollen som humlene ikke tåler så godt, det ser ut til å redusere antall barn de får.
Kilde: La humla suse og British Ecological Society og forskningsrapport
Oppdatert: Teksten over sa opprinnelig at det var nektar som er giftig, det korrekte er pollen og jeg har endret til det. Og jeg har lagt til to ekstra lenker til kilde.
Endring av jordsmonn:
Lupin har jordforbedrende kvaliteter, den gjør jorden den står i rikere på nitrogen. Dette høres jo bra ut, men i naturen er det ikke det, for markblomstene er «designet» for næringsfattig jord. Når du endrer jorsmonn slik så endrer du også hva som kan gro i jorden, og det betyr at selv dersom du utrydder lupinen (vrient pga alle frøene), så tar det mange år og mye jobb å få tilbake blåklokkene og rødknapp, de blir fortrengt av brennesle og kveke som i næringsrik jord har kraftigere vekst.
Har du lupin i hagen eller veiskråning? Slik unngår du at den sprer seg:
Lupin er nå på forbudslista, som er hakket værre enn å bare være svartlistet (stå på fremmedartlista), og betyr at hagesentre mf ikke har lov å selge lupin, hverken plante eller frø. Men om du allerede har lupin og ønsker å beholde den, så kan du det om du passer på at den ikke sprer seg.
– For det første skal du absolutt aldri kaste planterester utenfor hagegjerdet, hverken jord, røtter, eller plantedeler. Enten komposterer du på egen eiendom, eller tar med til kommunalt avfallsmottak hvor det varmkomposteres slik at planter og frø dør.
– Dernest må du sørge for at lupinen ikke kan få frø seg, og det gjør du ved å sørge for at du fjerner blomsterstanden før den får satt frø, enten når den er avblomstret eller mens den blomstrer (da kan du jo nyte de i vase i stedet). Har du stor skråning så kan du rett og slett slå den før den setter frø, men husk å samle sammen det du har slått og komposter, ellers kan blomsterstendene utvikle frø mens de ligger og tørker.
Hva vil du helst ha? Kortsiktig glede for deg i det du suser forbi i bilen, eller et levende samfunn i veikanten med variasjon og interesse hele sesongen gjennom? Husk, dette gjelder ikke bare den ene skråningen du setter pris på, og lupinen kryper seg også innover i skogen bak.
Nok sånne lupinskråninger fører til utryddelse av planter, og av insektene som er avhengige av de!
Fint at du tar opp dette, Anne. Jeg har lest at edellupin ikke sprer seg så mye og at man trygt kan ha den i haven. Jeg ville likevel følge de samme rådene som du gir her.
Jeg har en lilla lupin som jeg fikk for mer enn 40 år siden. De første 10 årene bodde den i Ytre Enebakk og deretter har den den flyttet med meg til Spydeberg. Den har aldri formert seg.
Jeg hadde også andre farger den gangen jeg bodde i Ytre Enebakk og de første årene her. De bredte seg heller ikke og en kald vinter så mistet jeg disse og mange andre planter. Tror derfor at lupiner ikke trives så godt her.
Har ikke tenkt på det før, – men den lilla så faktisk kraftigere ut enn de andre fargene. Derfor tror jeg nå at det må være en edellupin.
Jeg føler ikke dårlig samvittighet for at jeg beholder denne planten fordi den stod ikke på svartelisten da jeg fikk den.
Jeg har de to siste årene (de to årene jeg har hatt enebolig) drevet og luket aktivt på slike svartelistede arter. Har hagen «full» av arter fra både svartelista og forbudslista, så jeg har dessverre litt å følge med på. Men det er utrolig frustrerende når man forsøker å snakke om slikt som vill og naturlig flora og sårbar natur, og hinter på at det er fremmede arter som bør bort. Og så ler folk rått og sier at ja nå skal de skynde seg å få planta en rynkerosehekk! Eller spre lupinfrø… Noen mennesker mister bare alt vett straks de får høre ordet «forbudt», da skal de jaggu gjøre det på gjors istedet!?!
Dette var eg faktisk ikkje klar over og ser på dette som en viktig info som eg ABSOLUTT skal spre så snart eg har en sjanse 🙂
Ha en strålende Blomsterdag 🙂
Vibbedille 🙂
Jeg er også en av dem som elsker Lupiner og har endel forskjellige sorter i hagen. Lenge, mens det enda var lov hentet jeg inn frø fra andre kontinenter spesielt NewZealand og Kina. Nydelige arter som ikke frøformerer seg men som man må ta skudd av for å få nye planter. Når man ser og leser andre lands positive holdning til Lupinen kan man begynne å undre seg. Ja sogar mange bruker dem som bønner, de spises og ikke minst har også sin legende effekt. Men som sagt det er mange varianter av den. Hva som har undret meg, om man skal tillate seg å gjøre seg noen enkle tanker rundt dette med forbud av «farlige» planter og blomster for det urnorske mangfold i norsk natur….Hvorfor tenker og reflekterer vi ikke på samme måte om naturen som vi gjør med mennesker , – ja våre medmennesker som kommer over våre grenser og sprer seg som Lupiner i det urnorske, – om det er noe som kan kalles urnorsk. På samme måte som vi kan spørre oss om vi har en fauna som er urnorsk….?
For hvor skal dette ende….? Skal poteta også opp på denne lista? Eller hva med 98% av de «norske» kornsortene, – som alle er amerikanske og genmodifiserte og kom gjennom marshallhjelpen etter andre verdenskrig som gave og hjelp til det norske folk.
Urnorsk hvete finnes og kan skaffes i den Nordiske frøbanken, men den hvete du og jeg spiser er amerikansk. Vi har og endel tresorter som heller ikke er norske,
Hvor mye av det vi spiser, bærer på oss av klær, diverse elektronikk som mobiltelefoner, TV og radio eller bilen vi daglig kjører er urnorsk? Hva med vannet vi drikker som skyene en gang fraktet med seg over landegrenser med alt dets innhold, alkohol, brusen, te og kaffe og tobakk? Hva med treverket du bygger din flotte veranda av, inne og ute-møblene du slapper av i, peisen eller panelovnen du har på veggen?
Frø som mennesker har sin egen evne til å finne sine egne veier. Det er når vi mennesker begynner å sette grenser og regulere for mye, – da spesielt sette oss opp over naturen at ting kan gå galt. Men all den erfaring vi har i å ta daglig i bruk og nyte det som kommer utenfra, – det ikke norske – som ofte fortrenger norsk kultur, norske vaner og norske flora, hvorfor vi ikke også skulle omfavne Lupinen. Jeg for min del elsker Lupinen og kommer å fortsette å jakte på nye typer – da de som sålenge det varer ikke står på forbudslista.
God blomsterrik sommer alle sammen 🙂
Takk for nyttig og veldig informativ artikkel om hvorfor lupinene er på forbudslista. Like ved der vi bor (flyttet hit i fjor høst) er det en hel del lupiner. Nå har jeg plukket en diger bukett og satt i ei krukke på terrassen – pynter skikkelig opp – og samtidig får ikke disse lupinene frøsådd seg. Jeg kommer til å følge med på lupinene videre, og både plukke flere buketter og fjerne resterende blomsterstander før de går i frø. Hilsen Hilde
høres ut som en god plan 🙂
Lupiner har fått et ufortjent dårlig rykte, ikke minst på grunn av feilinformasjon som dette.
Hei Håkon. Nå har jeg begrunnet godt, med forskingsartikler, hvorfor lupin er problematisk. Jeg oppfordrer deg til å utbrodere hvorfor du mener jeg feilinformerer, uten det har ditt utsagn ingen verdi. Kanskje vet du noe jeg ikke vet, men da må du jo dele!
Vil gjerne vete hva du vet Håkon Rust Hilsen Lena Johnsen [email protected]
I forskingen du peker på sier de at det er farlige besprutningsstoffer i naturen som lagres i lupinen som er det giftige i pollen ikke lupinen i seg selv. Hvor mange blomster vid vegen lagrer gifter da de besprutes? Hjelper det med andre blomster i giftig miljø? Blir det bedre at utrydde lupinen og sette noe annet der? Trur det trenges mer forsking for at forby en vekst. Spesiellt en som alle liker. Ikke bare humlene.
Hei Lena, jeg orker ikke lese gjennom de forskningsartiklene igjen nå, men så langt jeg husker har du ikke oppfattet teksten korrekt. Uansett. Problemene med lupin er mer enn bare det giftige pollenet. Et av problemene med lupin er at den endrer jordsmonn. Det er et problem for de plantene som _skulle_ vokst i den grøftekanten, og som så ikke har noe sted å bo fordi de utkonkureres, og det igjen er et problem for de insektene som har spesialisert seg på de plantene og nå ikke lengre har hverken bolig for larver eller mat til magen, som igjen er et problem for de dyrene som lever på de insektene, osv.
Økosystem er komplekst, lupin forskyver så mye i balansen at det er mest fornuftig å forby den.
Jeg går tur på en gruset landevei med rikt blomsterliv, som fioler og annet smått. På få dager vokser lupinene seg kjempestore og kveler alt annet. Jeg har brukt timer og dager på å fjerne blomster og frø. Lupinen må vekk!
http://humleskolen.no/lupiner-dreper-ikke-humler/
Hei Anne Helga, takk for nyttig lenke. Jeg har ikke overskudd til å lese gjennom den nå, men det skal jeg. Jeg ser jo at det er Tor Bollingmo som står bak, så jeg trenger bare å lese gjennom for å forstå, og så endrer jeg artikkelen på det punktet. Takk.