Har du lurt på hvorfor jeg noen ganger skriver plantenavn i kursiv? Hvorfor det er ‘ tegn rundt noen navn? Kanskje du lurer på hvorfor jeg oppgir både norske og de «latinske» navnene? Her er en liten innføring i navneskriving!
Vitenskaplige navn (Latinske navn/ botaniske navn):
Alle planter har et internasjonalt navn. De fleste kaller dette det latinske navnet, men det mest korrekte er å kalle det det vitenskaplige navnet, og for planter kan man si det botaniske navnet. Det vitenskaplige navnet er delt opp i mange ledd og sier noe om hvem planten er i slekt med. Navnene kan være ganske lange, men det vanlige er å ha med bare de to siste leddene: slekt og art.
Slekt og art skrives i kursiv, med stor forbokstav på slekt, og liten på art. Feks slik: Hortensia paniculata. (På norsk syrinhortensia, se bildet under)
Norske navn
Når planter har en viss bruk i Norge så får de vanligvis et norsk navn. Men, dette er en uformell prosess og en plante kan godt ha flere ulike norske navn ut fra hvor en bor i landet (feks er hestehov og leirfivel samme blomsten). Vi har ikke noe formelt navnregister for norske plantenavn.
Vær vennlig oversett aldri ett utenlands plantenavn direkte til norsk. Bruk da enten det utenlandske eller det vitenskaplige, ellers blir det fort feil. Feks er ikke bluebells og blåklokker den samme planten, overhode ikke! Om jeg ikke finner dekning for at arten har fått norsk navn så bruker jeg helst det vitenskaplige, og oppgir det norske slektsnavnet i tillegg.
Bilde: Til venstre: Blåklokke, Campanula rotundifolia
Til høyre: Bluebell, Hyacinthoides non-scripta , norsk navn klokkeblåstjerne.
Hybrider:
Når man krysser en art med en annen så oppstår det en hybrid. De fleste tilfeller av hybrider er menneskeskapt, men de kan skje naturlig. Hybridisering kan vises i det vitenskaplige navnet ved at det settes inn en X etter slektsnavnet. Så avhenger det litt hva som kommer etter x-en, og i noen tilfeller droppes hele greia. Dette er for komplekst til at jeg greier å informere, det holder å vite at x i navn = hybrid, men at ikke alle hybrider har x 😉
Navnsortsnavn:
Gartnere har gjennom mange hundre år jobbet med å krysse frem nye varianter av plantene. Det kan være et mål å få til en bestemt farge, få fylte blomster, eller få plantene høyere eller lavere. Slike varianter kan få registrerte navn, og da kaller vi de for navnsorter. Navnsorter skrives i mellom enkle fnutter ‘…’ (aner ikke hva tegnet heter). Det skal være enkle fnutter, ikke anførselstegn!
Navnsortsnavn skrives med store forbokstaver.
Bilde: Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’
«Markedsførings-navn»
Av og til møter du på planter som har ett navnsortsnavn, men også kalles ett annet navn. Klematisen ‘Paul Farges’ er et slikt eksempel. Produsenten synes vel ikke ‘Paul Farges’ var ett sexy eller beskrivende navn, så den ga planten ett nytt navn for å bruke i markedsføring: Summer Snow.
Det samme gjøres for rosene David Austin utvikler. De har ett registrert navn (navnsort), og ett utstillingsnavn/markedsføringsnavn. For eksempel er navnsortsnavnet til Pilgrime ‘AUSwalker’.
Bilde: Klematis, Summer Snow
Eksempler på hvordan et navn kan skrives:
Forglemmegeisøster, Brunnera macrophylla ‘Mr. Morse’
Blåveis, Hepatica nobilis
Klematis, Clematis, ‘Paul Farges’. Eller Klematis, Summer Snow
Praktmagnolia, Magnolia × soulangeana
Hestmynte eller etasjeblomst, Monarda ‘Blaustrumpf’ (eller Monarda x ‘Blaustrumpf’ eller også Monarda hybrid ‘Blaustrumpf’).
Hvorfor er det så nøye med navnene?
Vel, for de fleste av dere er det ikke så nøye hvordan dere skriver ned navn i egne gjemmer. Men skriver du som meg noe andre skal lese så er det alltid bra å gjøre det riktig, og det er fordelaktig med den ekstra informasjonen som ligger i de vitenskaplige navnene. Selv bruker jeg veldig ofte vitenskaplige navn om jeg skal søke opp frø i en frøbutikk, eller om jeg skal lete opp informasjon på google. Mer treffsikkert og mer informasjon. Og så er det litt praktisk å kunne de vitenskaplige navnene, for de gir informasjon i seg selv, bla ser jeg lettere slektskap og det kan ofte si noe om plantens egenskaper. Og ikke minst, det er veldig globaliserings-vennlig. Lettere for meg å lese om planter på engelsk, og lettere for en svenske å lese min blogg.
🙂
Bra skrivet – inte minst den sista delen om varför de vetenskapliga namnen är bättre att använda. Jag försöker vara noggrann med rätt namn men skriver de inte allitd korrekt när jag bloggar. Det är egentligen lathet för det skulle inte ta sååå lång tid att markera och lägga till att en del text ska vara kursiv 🙂
I Sverige har vi ju turen att ha SKUD och det använder jag för att kolla det vetenskapliga namnet. Fast ibland är det svårt att hänga med i alla ändringar…
Tack för bra läsning! Carina
Glad for at du synes det var en bra bloggpost. Og tusen takk for info om Skud, de kjente jeg ikke til, flott å vite hvor jeg kan slå opp svenske plantenavn!
Jättebra att du tar upp vikten av de vetenskapliga namnen, dem skall vi vårda så gott vi kan för vi har så mycket nytta av dem.
Det är ett otyg när man hittar på handelsnamn enbart av kommersiella skäl, det blir så mycket felaktigheter som följer i led efter led.
Jag har lärt mig att man skriver påhittade namn med stora bokstäver för att markera att namnet är ett påhitt t.ex. Clematis SUMMER SNOW.
Hälsningar
/Gunilla
Så flott at du likte posten Gunilla, og takk for innspillet om å skrive merkevarenavnet i caps!
Jeg har sett at noen produsenter gjør det sånn, men av hensyn til leslighet så skriver jeg ikke store bokstaver i ett helt navn, selv ikke på brands som konsekvent gjør det slik, som feks Ikea. Men jeg skal tenke en runde på å oppdatere bloggposten med informasjonen din 🙂
Mange tak det var nyttigt information, det er godt at hvide hvordan og hvorfor, nu giver det mere mening.
jammen så fint å høre! Flott at dere er så mange som legger igjen hilsen her på denne posten, det er gull å se at det engasjerer noen av dere, for det er jo ikke en sånn post som fenger i mengder det ser jeg tydelig av klikktallene, men det er viktig å ha plass til det smale stoffet også!
Veldig bra at du skriver om dette, som i medisin såvel som planter er det jo avgjørende at et navn ikke misforstås- har pugget en del latinske plantenavn for en del år siden- og har nytte av det!
Også- for et nydelig bilde(alle var jo som vanlig fine) men- av min favorittmarkblomst blåklokken, gleder meg til sommeren, de som vokser utenfor nytta er spesielt fine og har gledet meg siden jeg var barn..Takk igjen, Anne 🙂
Veldig glad for å høre at du likte innlegget, og blåklokkebildet!
Jeg lærte av min far å lese de latinske navnene på plantelapper, i frø/blomsterkataloger osv. Han hadde «klisterhjerne», og brukte ofte latinske navn da vi var ute og plukket blomster. Jeg er dessverre dårlig til å huske navn generelt, men ved å lese de latinske navnene finner jeg ofte ut hvilke planter som er i slekt ol.l. Ikke det at dette har så stor betydning for meg som hverken blogger eller skriver om planter på annen måte, men det er litt moro likevel da. Takk for informativt innlegg!
Ja, det er litt bøyg å komme igang med navnene, men har man først lært noen så får man mye gratis 🙂 Glad for å høre at du likte innlegget!