Reklame
Det er genialt å ha drivhus på våren. Det gir lune og varmere forhold for både plantene og deg, og du kan dermed starte hagesesongen tidligere og få raskere vekst. Men, skal du få maks ut av drivhuset så må gjøre gode valg. I denne artikkelen løfter jeg frem triks og tips som gir lykkelige planter 🙂
De fleste bildene er tatt hos Henriette Steen-Lengard, som har et 10,9 km stort Juliana Premium drivhus med 10 mm polykarbonatplater som hun kjøpte hos Tilboligen i 2014. Henriette og jeg var nesten-naboer på Nordstrand. Og når jeg ba om å få besøke henne og ta noen bilder for å illustrere en sak om å starte tidlig i drivhuset som en del av drivhusserien jeg skriver i samarbeid med Tilboligen, så sa Henriette ja, og stilte opp med både drivhus og egne erfaringer 😀
Hvorfor liker plantene seg bedre i drivhus enn i friluft?
Drivhusets magi ligger i at du skaper et bedre mikroklima. Veggene stopper vind, og slipper gjennom sol. Dermed blir det lunt, noe som betyr mye for plantenes trivsel. I tillegg blir det også varmere når solen skinner, noe som er viktig om våren ettersom plantene trenger varme for å få fart på veksten.
Ett drivhus vil også skjerme mot regn. Dette er en stor fordel gjennom høst og vinter fordi veldig våt jord som fryser er ugreit for røttene, (jorda utvides når den fryser, og det sprenger rotnettet). Dette kombinert med at plantene slipper den kalde vinden gjør at flere planter vil overleve en vinter i ett drivhus enn ute på friland.
Men, drivhus er ikke automatisk varmt nok..
Det vil når solen er «på» være mye varmere i ett drivhus enn utenfor. Så du kan ha minusgrader i hagen og 15-20 grader i drivhuset. Men på kvelden faller temperaturen, og det kan bli like kaldt inne som ute. Det er derfor absolutt essensielt med en temperaturmåler som viser minimumstemperatur, og så enten forholde deg til den og ikke flytte ut planter før nettene er varme nok, eller tilføre varme.
Du kan så de fleste frø i ett drivhus så snart det er frostfritt, så spirer frøene når de synes det er fornuftig. Salat, aseatiske bladsalater, det meste av kål, samt reddik og rødbeter tåler lave temperaturer og kan sås så snart jorden har tint. Dermed får du raskt avling med lite innsats.
Men, en ting er det som sås rett i drivhuset. Dersom plantene derimot har vokst opp inne så vil de fort bli riktig så furtne om de kommer ut og opplever lavere temperaturer. Henriette har planterom inne hvor hun gjennom vinteren sår og driver frem en rekke grønnsaker og noen sommerblomster. Noen av disse kan flyttes ut når drivhuset har temperatur over fem grader, men tomatene får ikke komme ut før det er minst ti pluss på det kaldeste, paprika, chili og aubergine vil gjerne ha det enda varmere. Agurker og melon er aller mest kresne, også når det gjelder jordtemperatur. Henriette har derfor et jordtermometer (Tilboligen har dette) som måler hvor varm jorden er i drivhuset, og setter agurk ut først når jorden er ca 16-18 grader varm. Et tips er også at det er varmere jo høyere opp i drivhuset man kommer, så planter som foretrekker varme bør settes så høyt som mulig, og ikke f.eks. på gulvet.
Det kan jo fort bli trangt i vinduskarmer og planterom, og lett å la seg friste til å sette plantene ut før det egentlig er varmt nok. Planter dør ikke nødvendigvis av lavere temperaturer, meeen, de kan bli så stressa at de slutter å vokse. Da kan de bli stående på stedet hvil en måned og det ønsker du absolutt å unngå.
Hvordan lage det varmere i drivhuset:
Ta vare på den varmen du har:
En viktig måte å sørge for at temperaturen holder seg jevn gjennom døgnet er å la drivhuset ta vare på egen varme. Første triks er å unngå at varmen stikker av ved å å ha bedre isolerte vegger (så du velger polyplater fremfor glass, eller isolerer innvendig med feks bobleplast). Og det neste trikset er å ha materialer i drivhuset som magasinerer varme. Feks et gulv i sten som i løpet av dagen varmes opp og så utover natten slipper varmen fri igjen.
Henriettes drivhus har polykarbonatplater nettopp fordi hun ønsker å starte sesongen tidlig uten å sløse med strøm. Stengulvet og de opphøyde bedene vil også magasinere noe varme. Hun var også tydelig på at det var kjekt at platene tålte å bli truffet av en ball, hagen brukes jo av flere enn henne.
Varmematte:
Generelt kan planter takle lavere temperaturer på bladene, om de bare har det varmt på beina. Det er med andre ord viktigere at jorda er varm, enn at luften er varm. Det gir derfor god effekt å bruke undervarme i form av varmematter. Disse legges på plantebordet, og så står potter direkte på disse. Dermed vil du få max ut av strømforbruket. Her kan du med fordel kombinere med å lage beskyttet rom rundt, feks som de har i denne vekststasjonen.
Vifteovn:
Det enkleste om du har mye planter, og/eller planter som har høye varmebehov er å sette inn en vifteovn som automatisk skrur seg på når temperaturen faller under et visst nivå. Dette er også det potensielt dyreste alternativet ettersom det kan gå endel strøm om drivhuset er stort. De med stort drivhus deler ofte av med plast slik at de bare må varme opp deler av drivhuset.
Det er lett å tenke at man skal spare noen penger og kjøpe noe billig eller bruke en ovn du allerede har. Men, det er ikke så lurt. Bruk kun ovner av god kvalitet som er ment å brukes i fuktig utemiljø, elektrisitet skal man ikke tulle med… Og velg deg en ovn med pålitelig termostat slik at den faktisk skrur seg på (og av) når den skal. Henriette har denne vifteovnen fra Palma og er godt fornøyd med den, og jeg har snakket med flere andre som sier det samme.
Det kan bli for mye sol og varme også…
Planter liker stabile forhold. De har, i likhet med oss, hverken sansen for frostrier eller heteslag. Og det skal slettes ikke mye til før det blir for varmt i ett drivhus. Både med direktevarme (solskinn), og indirekte varme (lufttemperatur). Men, dette er det ganske enkelt å holde under kontroll 🙂
Skygge:
Vårsola gjennom glass kan gi sviskader på bladene, og praktisk talt koke planten. Dersom du har polyplater så trenger du stort sett ikke bekymre deg for dette, men har du glass så må du vurdere å lage skygge de timene solen er som sterkest. Du kan for eksempel henge opp en skyggerullgardin, eller male skyggepasta på utsiden. Eller lage egne løsninger med tekstiler, plater eller annet som skygger. Det vil være så mye lys ellers i drivhuset at å skygge midt på dagen ikke gir negativ effekt.
Det er spesielt viktig å skygge planter som har vokst opp inne i et planterom/gartneri, de trenger en uke for å skru på «solkremen» sin. (I kid you not, planter lager egen solbeskyttelse, men kun når de opplever sol).
Lufting:
Frem til du selv har hatt ett drivhus så er det lett å undervurdere viktigheten av automatisk lufting. Så mitt viktigste drivhustips er: Du må ha automatisk lufting i ett drivhus, og du må ha nok av de. Ellers er det en heldagsjobb å organisere noen til å få åpnet/lukket for luftingen. For det er jo aldri sånn at sola bare skrur seg på når det passer deg å lufte…
Om det blir for varmt så vil plantene sture, og du gjøre det lett for skadedyr og sykdom å trives. (Dette henger også sammen med at det blir for klamt, det er ikke bare varmen du skal lufte ut, det er vel så viktig å få ned luftfuktigheten).
Følg opp plantebarna dine:
Små planter trenger tett oppfølging, så ta deg jevnlige turer ut i drivhuset. Da ser du om noen er tørre, eller har blitt stående i vann, eller blir kokt av solen, eller trenger næring – før det har blitt et stort problem! Det er her mye av suksessen med planter ligger, om du følger med og gir de det de trenger fortløpende, så holder de seg lykkelige og friske, og får mulighet til å bli store flinke planter.
Det er lett å både overvanne og tørke ut småplanter i små potter. La aldri pottene stå i vann, bruk gjerne undervanningsbrett slik at jorda holder seg tørr på overflaten (det forhindrer at fluer flytter inn) og vann jevnlig. Det enkleste og beste er egentlig å ha automatisk vanning, da kan du reise vekk uten å være redd for hvordan det går med plantene. Henriette bruker Vannlet, som også blander gjødsel i vannet. Hun anser det sammen de automatiske lufteåpnere å være det lureste hun har brukt penger på. Da kan hun være borte uten å være redd for hvordan det går med plantene i drivhuset.
Hva gjelder gjødsel så anbefaler jeg at du følger anvisning på pakken for planter av litt størrelse. Frø skal ikke ha gjødsel, småplanter og nylig omplantede planter skal ha svak gjødsel. Personlig sverger jeg til organisk basert gjødsel, men akkurat hvilket merke som er best kan jeg ikke svare på da jeg ikke har prøvd så mange. (Jeg bruker den grønne og den gule sekken fra Randesund, de kan du forøvrig ikke overgjødsle med).
.
Vask!
Til sist mitt kjedeligste drivhustips: vask drivhuset! Spesielt om du hadde skadedyr eller sykdom i drivhuset så er det viktig at du vasker det godt før det tas i bruk. Ideelt sett vasker du det før vinteren, men om du ikke rakk/orket det i fjor, så bør du helst gjøre det før du fyller huset med planter på våren.
Henriette bruker grønnsåpevann, med svamp på platene og en gammel oppvaskkost på profilene, og det er en veldig vanlig måte å vaske på. Det går også an å bruke andre typer koster og svamper og kluter. Og du kan bruke annen såpe, men grønnsåpe er real med at den ikke er giftig. Noen sverger til klorin og andre desinfiserende midler. Dersom du har hatt sykdom eller skadedyr så har det noe for seg, men ikke bare pøs på «sånn i tilfelle» da bruk av desinfiserende midler kan føre til utvikling av multiresistende bakterier.
Ditt tips?
Jeg vil gjerne høre hva DU gjør i ditt drivhus på våren. Det er så mange måter å gå frem på, og mye å lære av hverandre, så veldig glad om du vil dele av dine erfaringer. Bruk kommentarfeltet her eller på Facebook 🙂
.
Kommersielle forhold:
Denne bloggposten er en del av en serie om drivhus jeg gjør i samarbeid med drivhusbutikken Tilboligen. Jeg har altså betalt for å skrive om de, men som med alt kommersielt innhold så skriver jeg kun om bedrifter og produkter jeg har tro på, og som jeg tror dere vil gi dere lesere godt innhold.
Tilboligen forhandler drivhus fra det danske kvalitetsmerket Juliana, og du kan se utvalget i deres gode nettbutikk her, de sender over hele landet. Om du ønsker å se drivhusene «live» så har Tilboligen showroom i Horten.
[…] Pst: Denne bloggposten er en del av en serie drivhusbloggposter jeg gjør i samarbeid med Tilboligen. Jeg er ambassadør for de, og så langt har jeg skrevet en inspirasjonspost om en vår-vinter-drivhushagestue og en tipspost om hvordan gi plantene den beste starten i drivhuset. […]
Hei, og takk for gode tips og læring. Jeg har drivhus for 1. gang og det er 18 m2, og lurer på masse?
Nå er det stekende sol og dagtemp. på rundt 26 gr. og natt-temp. på 10-14 gr. Hvor mange grader bør det være i drivhuset om natta? Jeg har både tomater, agurk, chili, paprika, broccoli m.m. På dagtid har jeg åpent i begge ender, og har på vifte, for god lufting. Har også steinheller i midtgang, og 6 mm. kanalplast i hele drivhuset.
Håper på hjelp og svar
Mvh Mona