Alpefiol (Cyclamen) kjenner vel de fleste som en inneblomst som selges gjennom vinteren. Men den er minst like godt egnet som en høstblomst i krukker, og noen ganske få arter kan sågar bo utendørs gjennom vinteren i de mildere delene av landet.
Den tøffeste cyclamen heter Cyclamen coum og er nok herdig ca H2-H3. Den er ganske liten, og veldig søt, og blomstrer tidlig vår.
Men den alpefiolen jeg vil trekke frem i dag er den vanlige arten Cyclamen persicum, som altså er den arten vi er vant til å få handlet og det vi mener når vi sier alpefiol. Den vil ikke greie en norsk vinter. MEN. Den holder seg pen lenge utover høst og kan blomstre forbi lette frostnetter. Spesielt om du kjøper de alpefiolene som er produsert spesifikt for å bo ute, og de får lov å gradvis venne seg til lavere temperaturer.
Jeg er så heldig å få fatt i noen slike fra Hjeltnes gartneri (kjøpt de ja). Hjeltnes har dyrket frem småblomstrede alpefioler, og døpt de hagealpefiol. Så se etter det på hagesenter og blomsterbutikker, da får du de tøffeste som er å få. Og hurra for norske gartnerier som Hjeltnes som strekker seg litt ekstra for å lage noe bra for hagene våre!
Så kan du selv velge om du vil plante alpefiolen i et bed, i en krukke eller en liten pyntepotte. Men, husk at alpefiolen ikke liker å tørke ut, så den må vannes! Den liker forresten ikke så blaut hele tiden heller, så god drenering er lurt, og inne bør den vannes på skåla, ikke i potta.
Står den ute vil den holde seg pen lengst om den står ett sted det blåser lite, og gjerne under tak. Men viktigst er altså den vanningen, jeg er litt skeptisk til at jeg kommer til å huske å vanne de som står i små potter, meeen, vi får se, den som intet våger intet lærer 😉
Fortsatt koselig å sitte ute på gode dager, og de andre har jeg glede av de innenfra. Nå, i oktober og trolig også litt inn i november. Kanskje også i desember før vinteren blir for kald 🙂
