Oppsummering av årets tomatdyrking:

Sommeren ville varme var genial for tomatdyrking. Det ble mye og gode tomater. Nå er sesongen nesten over, og jeg har laget en liten oppsummering og skrevet litt om hva jeg skal gjøre fremover.

Tema:

1. Årets tomater
2. Jord og gjødsel
3. Dyrket i og utenfor drivhus
4. Oppbinding og beskjæring
5. Sykdom og problemer
6. Sanke frø for neste sesong?
7. Modnes mer, eller tas inn nå?
8. Gjøre plantested klar for vinteren og neste sesong
9. Plan for neste sesong

Årets tomater:

Jeg har dyrket åtte slag tomater i år. Fem mot solrik vegg og tre i balkongdrivhuset. Fordi sommeren var så varm (og jeg i utgangspunktet velger tomater som kan lykkes på friland) så gikk det like bra med de på friland (fancy ord for å vokse utenfor drivhus) som det gikk med de i drivhus.

Obs: Alle mine tomater er små. Dette fordi små tomater modner raskere og enklere og det er lurt når de gror på friland. Dessuten digger jeg mat i perfekt putt-i-munnen størrelse 🙂

Favorittene:

Orange Sweet Cherry
Oooo! Oransje tomater, i fine klaser, og virkelig stor produksjon. Men viktigst: Masse smak, spennende smak, søt og perfekt. Et must til neste år!

Green Zebra Mini
Også en meget god tomat. Litt større frukter så teknisk sett ikke en cherrytomat, men heller ikke stor nok til å være vanlig tomat. Grønn og varmgul-stripet tomat. Ikke alltid lett å se når den er moden. Fantastisk god og spennende smak, denne skal også være med til neste år.

Helt ok, men ikke noe jeg gidder dyrke igjen:

• Red Profusion. Rød rund. Ampel. Veldig produktiv, men veldig vanlig smak.
• Balconi Yellow. Gul, rund. Nett liten plante som størrelsen tatt i betraktning er produktiv. Helt ok smak men ikke noe spesielt.
• Dekovinka og Chokolate Cherry. Begge er mørkerøde. Dessverre ble det rot med merkelappene så jeg veit ikke hvilken som er hviken. Men ingen av de skapte jubel i munnen min.

Tulletomater:

• Tumbling Tom Yellow. Gul ampeltomat. Produktiv men smaker lite. Umulig å se når den er moden, og den slipper nødig busken så jeg kan ikke engang prøveplukke.
• Velvet Yellow. Gule tomater med hvithårede blader. Neineinei. For noe tull. Joda, morsomt med hvithårede blader, men denne lager få tomater, og de som kommer smaker pføy. Akkurat det med dårlig smak kan være tilfeldig, men at den har dårlig produksjon er visst en greie.

Jord og gjødsel:

Jeg får endel spørsmål om hvordan jord jeg har. Det varierer noe ut fra hva jeg har tilgjengelig når en krukke pottes opp, men vanligvis er det en miks av en hel masse ulikt. Da får jeg en så variert og levende jord som mulig. Det kan hende det virker noe omstendelig å blande slik, men realiteten er jo at jeg alltid må grave noe ut av en krukke for å få plantet i den, så da er det lite bry å samtidig mikse litt rundt på hva som er hvor.

Miksen består av jord jeg allerede har, og kompostjord (kompostjord, ikke ren kompost) fra gjennbruksstasjon og av og til en liten andel av den fancy posejorden fra Randesund. I tillegg beriker jeg jorden med kompost fra både bokashi og div planterester. Planterester betyr blader, stilker, avblomstrede blomster osv, og de samles sammen og graves ned, eller legges som jorddekke og graves så ned etterhvert. Som gjødsel bruker jeg gul og grønn sekk fra Randesund. Neste sesong håper jeg å i tillegg få igang en produksjon av kompost-te for å berike jorden.

Ikke noe mer ble tilført enn dette, ikke noe sprøytet, ikke noe dillet. Denne miksen gir meg en (til krukke å være) levende og god jord, som gir plantene jevn og variert tilgang på mat, uten å stresse de. Det igjen gir friskere planter!

Tomatene i drivhuset:

Jeg har et fint lite balkongdrivhus i metall og glass (les om det her, betalt post). Alle tomatplantene startet utelivet i drivhuset, og sto der frem til det ble for fullt/været var ok utenfor.

Så flyttet fem ut, og igjen sto to planter i femliterspotter, og en miniplante i en ganske liten potte. Alle pottene er ordinære plastpotter, de store er samlet av min bror engang for mange år siden når noen plantet til et rundkjøring. Dette er ganske små potter for å dyrke tomater så det påvirker naturligvis hvor store planter man kan tillate seg, og hvor ofte det må vannes. I realiteten måtte jeg gjennom store deler av sommeren vanne de daglig, noe som gikk fort og greit, men neste år har jeg automatisk vanning i drivhuset, allerede innkjøpt (denne, fra samarbeidspartner)

Tomatene på friland (utenfor drivhus)

På friland sto de fleste i store plantekasser fra Bedd. Nye av året og fungerte supert. Jeg har dobbel høyde på de, og det betyr at kassene var store nok til at det holdt å vanne hver annen dag, også de periodene det var 50 grader (jeg tuller ikke, det var i perioder 50 grusomme grader i sola på balkongen). Kunne fint vannet litt skjeldnere også men jeg var jo uansett hjemme og jevn vanning er bra for tomatutvikling. Plantene sto inntil sør-østvendt vegg.

Oppbinding og beskjæring

Det finnes prinsipielt to typer tomater. Ranketomat og busktomat. Busktomater er lavere og kan holde seg selv oppe, ranketomater blir lengre og må bindes opp, og beskjæres ganske kraftig.

Ranketomater er nok det vanligste. Jeg hadde fem ranketomater og tre busktomater (ampeltomater). Tre av ranketomatene ble plantet i kasse, og så kom tidenes hetebølge og slå meg ut, og den grodde det seg til en forkrøplet jungel før jeg fikk bundet den opp skikkelig…

Til venstre: Resultat av en måneds prokrastinering på oppbinding grunnet heteslag for hageeier.
Til høyre: så mye klippet jeg av, før jeg rettet ut og bant opp to grener pr plante (skal egentlig bare ha en gren, men det var måte på massakre).

 

Ja. Å tynne, toppe og tyve tomater er svært viktig når man dyrker tomater, spesielt når man dyrker trangt. Planter må holdes i ørene ellers blir det mer blader enn avling, og det blir mer sykdom osv også. Jeg har skrevet om beskjæringen her. 

 

Sykdom og problemer?

Ikke noe sykdom å snakke om. Plantene holdt seg friske og fine, plantene mine gjør stort sett det. Noe dårlige blader var det jo, men hallo, hage er aldri perfekt og litt pjuskeri hører med. Ett og annet stygt blad er naturlig og ikke problematisk.

Jeg fikk griffelråte på noen få tomater, men det var pga dårlig stell ikke sykdom. Les om griffelråte her, det er veldig vanlig. (Og igjen, at fem av noen hundre tomater får griffelråte er ikke noe å klage over!)

Noen av tomatene sprakk opp, dette skjer gjerne når man har vinglete vanning, og i mitt tilfelle var det ett resultat av at jeg sluntret en uke. Det som skjer er at tomaten lager ett tykkere skinn, og da sprekker den opp når tomaten får mer vann og vokser igjen. Tomatene kan fortsette å modnes og er like gode, men sprekken påvirker jo holdbarheten.

Ta frø av tomater for neste sesong?

Du kan faktisk sanke frø fra tomatene dine og spare til neste sesong 🙂
Om du har såkalte «herloom tomater», aka gammeldagse tomater såer disse frøekte, mens moderne tomater ikke nødvendigvis blir maken til moren.

Tomatfrø krever litt forarbeide for å lagres, de skal først fermenteres (gjæres) og så tørkes. Den strålende bloggen Tomatprat har beskrevet hvordan du høster og fermenterer tomatfrø!

Så jeg gidder ikke samle frø av tomater, jeg kjøper de heller. (Eller, i realiteten kjøper jeg ferdige planter fordi det derre med småplanteavling ikke funker så bra for helsa mi og bosituasjon og grisehektisk vår).

Hva skjer med tomatene nå:

Det er fortsatt mye kart og halvmodent. Jeg lar alle tomater henge på en stund til for å prøve å få mer modning, også på friland. Mulig jeg skal finne frem en fiberduk og pakke rundt de, må kjenne litt på om jeg kan få til det uten for mye styr. Når modning stopper opp så plukker jeg inn tomatene og ettermodner de feilfrie, og lager noe godt med resten. Har skrevet tips om både ettermodning inne og oppskrifter her! (Nedenfor ser du mitt forsøk på innkokte tomater)

Det er også mulig å løfte inn tomatplanter du har i mindre potter og fortsette å drive inne, men for å lykkes med det må du ha MYE lys. I realiteten har jeg aldri hørt noen har lykkes med å dyrke tomater på vinteren uten å ha skikkelig planterom.

 

Hva gjør jeg med tomatplantene/ bedet etter høsting:

Når tomater er høstet så klipper jeg ned planten og graver ned i plantekassen, som da altså samtidig gjennomgraves noe. Og jeg benytter anledningen til å grave ned en bokashibøtte. Så kommer jeg til å stikke ned diverse vintergrønt i kassene slik at de gjennom vinteren er en del av dekoren for vinterbalkongen. Pottene jeg har hatt tomat i klippes ned og settes til side og jorden blir gjenbrukt ved passende anledning.

Når du dyrker tomater så er det en fordel å bytte litt på hvor du har de. Det er bra for næringsbalanse og sykdomspotensiale i jorden. Å ha fem ulike tomatkasser er upraktisk i en balkonghage, men jeg skal da iallefall annethvert år bytte på hvilken av de to kassene det er tomater i, og i tillegg så pleier jeg jo å flytte rundt på jorden når jeg uansett jobber med jord (spa ut fra en plass og blande en annen plass) slik at jorden fornyes også på den måten.

Tanker for neste sesong:

Jeg fortsetter i samme sporet, men noen forbedringer tenker jeg jo på:

1. Prøve å påvirke Corinne som jeg har pleid å handle tomatplanter av til å så mine favoritter i tillegg til at jeg utforsker nyheter. (Corinne pleier å ha stand på Hagemessen, med absurd utvalg rare tomater). Eventuelt må jeg så selv, men vil helst slippe da jeg har erfart at våren allerede er hektisk nok.
2. Det fungerte godt å starte utesesongen for tomater i balkongdrivhuset så det gjentas. Men i år skal jeg potte opp i romslige potter tidligere…
3. Til neste år skal jeg ha dryppvanning i drivhuset og noen andre utvalgte tørste planter utenfor. Praktisk så kan jeg ha dårlige dager uten at tomatene har dårlige dager.
4. Antall tomatplanter neste sesong: Seks. Tre ranketomater i plantekasse, to fast i minidrivhus + en liten potte som kan flyttes litt rundt.
5. Jeg SKAL ha oppbindingssystem klart før jeg planter i kassene! Det er bare tull å ikke prioritere det, våren er lang og det er ikke verdt at det blir som i å, hvor jeg var så redusert akkurat når tomatene trengte meg at jeg ikke fikk ordnet med opphenget før plantene var deformert. Helsa mi kan fort svikte på strategiske tider og når oppbindingssystem først er på plass så tar det fem sekunder å binde opp, kontra uoverkommelig å fikse systemet..

 

– Det var mine tomaterfaringer, del gjerne dine i kommentarfeltet her eller på Facebook!