Klikk på første bildet og bla med piltast
En av mine kjæreste vårfugler er gråtrosten, ikke fordi det er en spesielt vakker fugl, eller fordi den har flott sang. Nei, gråtrostens største fortrinn er rett og slett dens kampvilje. Gråtrosten hekker i kolonier, og oppdrer samlet for å jage vekk inntrengere. Dette gjøres ved luftangrep, både med klør og ikke minst med at den slipper bomber på offerene sine, noe som har gitt den tilnavnet skittrast. Det meste som er større en en småfugl anses som en trussel, og jeg har sett de jage både flaggspett, ekorn og katter. De skal også kunne angripe mennesker, noe jeg heldigvis slipper her. Og så er de uvenner med stæren, men det er nok mest fordi stæren er så frekk å spiser opp eplene dens 😉 Men, det er skjæra som er hovedfienden, og det er nettopp derfor jeg synes det er så strålende å ha den her, ettersom den stort sett holder hele moseplassen skjærefri 😀
Det som er litt snålt er at det ser ut til at den lærer hva som er verdt å bry seg med å jage og ikke. Både flagspett og ekorn får nå i hovedregel være i fred. Gråtrosten kjekker seg jo veldig, og blir forbanna når ekornet spiser av eplet dens, men stort sett får ekornet sitte på matplassen uten luftangrep, oppi trærne derimot er det en annen sak….
Bildene er fra de siste månedene med gråtrost her i hagen, jeg er veldig glad i den grå bråkebøtta, og synes det er helt topp at den nå har begynt å ta med seg barna på restaurant 😀 Gråtrosten er forresten en av sneglejagerene mine, her er omtrent ikke iberia, noe jeg er temmelig sikker på at skyldes alle fuglene! Den er grei i kosten, den ordner seg selv med snegler og mark, men blir veeeldig glad når jeg legger ut en frukt 🙂
Om du vil leser mer om gråtrosten så er alle gråtostpostene sortert under stikkordet gråtrost.
Så vakre bilder 🙂 Sulle gjerne hatt kamera som egner seg til slikt, men det blir forhåpentligvis etter hvert.
I natt var det dramatikk på moseplassen. Jeg fikk ikke sove og vandret litt frem og tilbake. Kl halv fem hørte jeg no spetakkel fra foringsplassen, og når jeg stakk hodet inn på stua så var det vill krig utenfor hagedøra. Det viste seg at ei skjære hadde angrepet en liten trosteunge, og nå holdt alle gråtrostene i området på og forsøkte å jage vekk utysket. Skjæra hadde gråtrosten mot bakken når jeg så det, og ble så skremt nok at hun stakk.
Gråttrostungen retta seg opp, men ble sittende stille og puste og pese helt inntil døra, jeg kunne ikke se noen skader, så jeg håpet den var mest svimeslått. Det hele endte med at jeg ble sittende på stua og holde vakt i en og en halv time… Sjæra prøvde seg noen ganger, men ble skremt vekk av meg og gråtrostene. Kl seks pigga ungen til nok til at hun flyttet seg litt i skjul bak ei potte, og jeg endte med å gå og legge meg. Når jeg vokna så var den vekk, så jeg håper og regner med at den greide seg og fløy vekk.
Jeg synes det er helt ok med rovfugl, det er en del av det hele, men skjære og måker kan jeg absolutt ikke fordra!