*Sukk*
Nå har det ikke vært ekorn her siden de ble skremt bort av naboene og telemontøren i sommer, og jeg saaaaaaaaaaavner de. Nå er jo arkivene fulle av bilder så jeg kan videreføre søndagstradisjonen, men det er nesten litt tortur å bla igjennom arkivet, for det minner meg jo på at de ikke er her. Ikke for det, det var jo litt tortur når de var på besøk i hagen også, for jeg ville jo så gjerne puse på de, men det gikk jo ikke 😉
Bildet over tok mannen en gang jeg drev og snek på ekornmammaen, som i sommer sammen med barna sine var faste spisegjester rett utenfor hagedøra. Foringsplass med stjerneutsikt fra sofaen er en suksess jeg har videreført med fuglejuletreet og planlegger å videreutvikle til sommeren.
Jaja, ekorna mine dukker nå opp igjen en vakker dag tenker jeg, og i mens så besøker de jo andre bloggeres hage, som for eksempel Ramme Alvor
De kommer nok igjen skal du se:) Morsomt bilde.
Jeg kan godt forstå at du savner disse! De er jo så herlige!! Det er jo også så vakre.
Hvis du har lyst på noe å kose med som ligner så skaff deg et marsvin! Makan til koselig dyr skal man lete lenge etter. De er virkelig undervurdert! Luke som vi fikk her rett før jul har tatt familien med storm og nå roper han på oss når vi står opp om morgenen og når vi kommer hjem. Han kaller også på Jølle, hunden vår, og kattene for at de skal komme bort til buret og hilse på!
Sett på marsvinet en bustete hale, så har du nesten et ekorn!!! 😉
Herlig sniktittbilde!
Ja Monica, jeg er ganske sikker på at jeg får se de igjen, men når er jo det store spørsmålet, krysser fingrene for at det tør å flytte inn en mamma igjen til våren, hun som var her i fjor var bra tøff og brøy seg ikke om all gråtrosten som forsøkte å jage henne vekk, ikke sikkert jeg er like heldig til neste år. (Her hekker vanligvis en stor koloni gråtrost, som fungerer som politi).
Petunia. hehe, jeg har tenkt på det 😉 men poenget er at jeg har allergisk mann, og er litt i grenseland selv for tiden. Det jeg vil ha er katt, men vi har bestemt oss for at det ikke er så ideelt, dessverre.
Nabodama, 😀 vanligvis så er det jo jeg som holder kameraet, men denne gangen lå det igjen i sofaen og mannen knipset 🙂
Hei Anne!
Takk for hyggelig kommentar på bloggen. Koselig at du tar turen innom meg.
Du får forsette å legge ut mat til de søte vennene dine, så kommer de nok tilbake:)
Hilsen Sissel:)