Pipeholurt, arkitektenes favoritt-klatreplante

Bladene på pipeholurt er store og runde

Når jeg ser på nybygg her i Oslo er det tydelig at pipeholurt er en favoritt-klatreplante for arkitekter og landskapsarkitekter, i sterk konkurranse med villvin.

Og det er gode grunner til at pipeholurt er mye brukt. Den er lite kravstor, har ikke sugekopper eller klatretråder som kan ødelegge bygningen, vokser relativt hurtig og har store dekorative blader.

Pipholurt er en ivrig klatreplante med vakre store blader

Hvordan stelle pipeholurt

Pipeholurt, Aristolochia macrophylla, er lite kravstor. Den trives best i næringsrik og lett fuktig men godt drenert jord, men kan greie dårligere forhold også, da blir den bare ikke like frodig. Den kan vokse i herdighetssone H5, tåler noe skygge men vokser raskest med sol.

Pipeholurt kan bli 9 meter høy om den trives og får noe å vokse på, og bladene kan bli opp til 30cm. De første årene etter planting jobber den mest med å gro røtter og de årene vokser den lite over bakken, men så tar den av og dekker fort et gjerde eller vegg, eller et gammelt tre.

Pipeholurt har fått navnet sitt på grunn av blomstene. De er små og grønne og lett å overse, men har form av en pipe! Se bilder i bloggpost hos Hagebo

Pipeholurt har store blader med vakkert mønster. En god klatreplante
Pileholurt har gigantiske blader!
Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram for jevne hagedrypp.

24 KOMMENTARER

  1. Litt av et syn! Den er utrolig fin og kanskje litt mer spennende en villvin? Villvinen har jo høstfargene så jeg synes jo den er flott også. Uansett er det fint med noe som vokser og er frodig. God helg til deg også! Hege

  2. Det var stilig Anne. Gjorde veldig mye med fasaden.
    Brukes det altså planter bevisst fra arkitektenes side når det tegnes nye bygg? Samarbeider dere da med gartnere og landskapsarkitekter?

    God helg!

  3. Den er veldig flott. Hvordan fester den seg egentlig..?? Må man binde den opp? Har lyst på en portal opp mot skogen bak garasjen vår. Hadde den vært egnet tro?

  4. Så stiligt Anne! Pipeholurt har jag tre stiklingar som jag hoppas rotar sig, tänkte just att jag skulle ha lite omväxling från all min villvin. Men en säkert dum fråga, hur fäster den sig då, den har ju klättrat långt upp på den murväggen.
    Ha det fint 🙂

  5. Litt langt svar dette, men.. 😉

    Ja, planter brukes ofte bevist som en del av fasaden, eller for å forankre bygget visuelt. Da primært de store tingene, som trær, buskfelt, klatretiltak som her og gressflater.

    I store prosjekt som dette boretsaget her (mange bygårder), så har nok arkitekt og landskapsarkitekt samarbeidet. Det avhenger av kontoret hvor store slike prosjekt de tar før det blir naturlig å koble inn landskapsarkitekten. Her kan feks arkitekten ha kommet med innspill til landskapsarkitekten og sagt at det hadde vært fint med noe som brøt opp fasaden, eller motsatt, at landskapsarkitekten foreslo dette til arkitektene.

    Anleggsgartnere ansettes på samme måte som byggearbeidere, de er gjerne med i prosessen, men prosjekterer vanligvis ikke.

    Det de har gjort er ganske standard. De har festet en tykk virre (wire?) fra bakken og opp til et feste nær taket. Den står et stykke ut fra veggen. Denne bruker så klatreplantene til å klatre på, men jeg er faktisk ikke sikker på om de må hjelpe plantene til å klyve opp, det er isåfall kun i starten til de har skjønt tegning, ser ikke for meg at vaktmester driver vedlikehold på det.

    Skal se litt på plantene i bakgården jeg, om de muligens surrer seg i hverandre mens de klatrer. Det er ikke ulogisk, for slike planter strekker seg etter lys, og de store bladene kan danne en forankring.
    Men nei, rett på murveggen funker de ikke.

  6. Litt langt svar dette, men.. 😉

    Ja, planter brukes ofte bevist som en del av fasaden, eller for å forankre bygget visuelt. Da primært de store tingene, som trær, buskfelt, klatretiltak som her og gressflater.

    I store prosjekt som dette boretsaget her (mange bygårder), så har nok arkitekt og landskapsarkitekt samarbeidet. Det avhenger av kontoret hvor store slike prosjekt de tar før det blir naturlig å koble inn landskapsarkitekten. Her kan feks arkitekten ha kommet med innspill til landskapsarkitekten og sagt at det hadde vært fint med noe som brøt opp fasaden, eller motsatt, at landskapsarkitekten foreslo dette til arkitektene.

    Anleggsgartnere ansettes på samme måte som byggearbeidere, de er gjerne med i prosessen, men prosjekterer vanligvis ikke.

    Det de har gjort er ganske standard. De har festet en tykk virre (wire?) fra bakken og opp til et feste nær taket. Den står et stykke ut fra veggen. Denne bruker så klatreplantene til å klatre på, men jeg er faktisk ikke sikker på om de må hjelpe plantene til å klyve opp, det er isåfall kun i starten til de har skjønt tegning, ser ikke for meg at vaktmester driver vedlikehold på det.

    Skal se litt på plantene i bakgården jeg, om de muligens surrer seg i hverandre mens de klatrer. Det er ikke ulogisk, for slike planter strekker seg etter lys, og de store bladene kan danne en forankring.
    Men nei, rett på murveggen funker de ikke.

  7. Hei Anne!
    Så fin den planten var da. Visste ikke at den hadde såå store blader..
    Spennende med oppussingen hos dere, selv om jeg vet at det er slitsomt også!
    Vi pusser opp kjøkkenet og begynner snart på stua også…puh…
    Men så blir det deilig etterpå da 🙂
    Blir gøy å se hvordan det blir hos dere.
    Trist å høre at du er syk 🙁
    Klem fra meg

  8. Hei Anne!
    Så fin den planten var da. Visste ikke at den hadde såå store blader..
    Spennende med oppussingen hos dere, selv om jeg vet at det er slitsomt også!
    Vi pusser opp kjøkkenet og begynner snart på stua også…puh…
    Men så blir det deilig etterpå da 🙂
    Blir gøy å se hvordan det blir hos dere.
    Trist å høre at du er syk 🙁
    Klem fra meg

  9. Hei Anne!
    Ser at dette er et gammelt innlegg, men jeg har altså forelsket meg helt i denne flotte planten! Jeg fant den endelig for salg i en norsk nettbutikk, og etter en måneds venting kom den…ikke. De hadde sendt feil, og nå er det selvfølgelig utsolgt. Har ikke funnet den i noen av plantesentrene jeg har vært i kontakt med i Oslo heller. Aner du hvor man kan få tak i den? Har du eventuelt tips til et bygg i Oslo der du vet den klatrer? Har jo lest at den har det med å sende små skudd på avveie, så kanskje jeg kunne funnet et skudd i plenen som jeg kunne rasket med meg:)

  10. Hei. Jeg lurer på når på året det er best å klippe Pipeholurten tilbake, og hvor hardt kan den beskjæres?

  11. Hei! Vi har 2 store planter ca . 15-20 år gamle. I år kom den ene med mange frukter som likner små agurker! Kan de brukes til noe.

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her