For hvert bilde som dette, så blir det mange-mange bomskudd…
Først utfordring er å få ekornet til å holde seg i ro. De er søte der de spretter rundt, men brun strek er ikke så veldig interessant i lengden.
Dernest kommer ekornets evne til å velge idiotiske steder å sitte. Bak blader, eller foran veldig stygge ting. Og det er jo koselig å få se ansiktet og ikke rumpa….
Og så, når ekornet sitter stille, synlig, med pen bakgrunn og hyggelig avstand til fotografen. Jo, da slår naturligvis kameraets autofokus inn og bestemmer seg for å fortelle deg at vinduet burde vaskes…. Eller ekornet reiser seg opp og en får den klassiske hodekappen…
Men du så mye glede jeg har av å følge de gjennom linsa! Fine ekorna, jeg savner de og håper jeg snart ser de igjen 🙂
Søtere bør egentlig ingen bli! 🙂
God søndag.
Ja jeg ender alltid opp med type «brun strek» eller type «med veldig mye vellvilje kan ane noe brunt inni mellom det grønne…» Og når alt klaffer; Ekornet sitter rolig på plenen og ser på deg- da ligger garanter kamera igjen inne 🙂
God søndag! Marit
Skjønne Anne! Herlege bilete, og morsom tekst, hihi 😉 ekorn er fantastisk fine vesen! Skjønnar godt du er glad for å ha dei så tett innpå deg.
søndagsklem
Og det øverste bildet var jo nydelig 🙂
Marit
De er utrolig søte!! og jeg skjønner godt hva du mener….. God søndag!! AnneK:-)
Ekorn er vel blant de søteste dyra i verden! Flott blinkskudd!
He, artig innlegg, og søt modell 😀 Ekorn i farta er jo like spennende som et som sitter heeeelt i ro (det har vi jo sett før…). Ha en super søndag!
Haha, ler av historien din…for jeg ser det for meg…akkurat slik som jeg holder på når jeg skal ta bilde av noe i aktivitet… Tror at det første bilde ditt av ekornet, er det beste bildet jeg noen gang har sett av ekorn. Veldig fint :0) Men, er jo artig med bilder av ekornet i farta også da ;0)
Takk for hyggelige kommentarer alle sammen!
Hi,hi det er akkurat sånn det er. Skjønner godt at du lengter etter dem. Fotogene eller ikke.
Så fint bilde du fikk tatt der!!! Etter mange morsomme forsøk da! Hihi!! Fin blogg du har, og mose fikk jeg lyst til å gå ut å plukke MED EN GANG!!!Skal gjøre det nå, med inspirasjon fra soden din skal jeg dekorere med den å lage julepynt av mose og pepperkakeformer:-) od søndag videre! (Har forresten lagt meg til som følger hos deg:-))
«….ifra tre til tre så bustehalen står!» 😀
Veldig artige og flotte bilder du presenterer her! 🙂 Og det er fryktelig vanskelig å ta bilder av dem, synes jeg, for de står sjelden stille.. Jeg har nok en par slike streker jeg også, og noen hvor den faktisk står i ro, men hvor bildene ble helt uskarpe..
Du lykkes med å ta bilder av ekornene, synes jeg! 🙂
Fin søndag ønskes deg! 🙂
Kjære Anne, dette er den hyggeligste starten du kan gi noen en mandag morgen. Humor og nydelige ekorn 🙂 Takk for at du deler!
Ha en fin dag …
Marie
Utrolig fint, det første bildet! Ekorn er jo bare såå søte!
Ha en god dag! 🙂
Klem
Hei Anne – supert innlegg! Det er MINST like inspirerende å høre at man ikke er alene om de tusen bomskudd, som (forhåpentligvis) leder opp til blinkskuddet.
Dessuten : supersøtt ekorn. 🙂
klem fra Eva
Det er mye glede i den lille krabaten, det er sikkert 🙂
Tusen takk for alle de koselige kommentarene!
Virkelig flott bilde dette øverste da, og artig å se (og lese om) alternative varianter av blinkskuddet. Savner du også ekorn nå? Ja, enten har de tatt seg lang ferie fra underholdningsbransjen, eller vært for uvørne i trafikken. Har hatt flere slike småtasser på besøk flere ganger daglig i måneder, men har ikke sett dem på aldri så lenge… til tross for etterlysningen min i september allerede (http://gronnfrydhosmoni.blogspot.com/2011/09/lille-ste-ntteliten-hvor-ble-du-av.html.)
Hehe. Disse bildene er utrolig morsomme. Jeg har samme «problemet» i min have. Vi har to ekorn. Emil og Edvin. De kjemper en tapper kamp med livet som innsats hver dag i vår have. Vi har nemlig en katt også :Pusæn. Så har vi jo alle fuglene og rådyrene. Til og med elg går rundt i haven vår. Det kan være vanskelig å forene alle disse rundt fuglemateren kan du si. Det hender titt og ofte at Pusæn må ha time out og være inne og hvile litt, for å hjelpe fuglene, Edvin og Emil å spise sin mat i fred og ro. Instinkt eller ikke. Det er faktisk litt frustrerende. Føler jeg lurer fuglene i døden ved å mate dem når Pusæn lusker rundt og slikker seg om munnen. Er det flere som føler det slik?