Jord!
Kunnskap er makt 🙂 Om man veit litt om hva jorden består av så blir det enklere å forstå hvordan få en frodig og frisk hage.
Jeg liker å ha en grundig forståelse av hagens ulike elementer, og når jeg innså at jeg slettes ikke kunne nok om jord så endte jeg i en par uker med research og denne treleddede artikkelen. Dette er del to, del en kan du lese via denne lenken, den handler om hva jobben til jord er.
.
Så, hva ER egentlig jord?
Er det flere enn meg som har lurt på det? Som stikker handa ned i jorda og lar seg forundre over hvordan dette merkelige brune har blitt til?
Jord består av en rekke ulike element og deles inn i organisk og mineralsk jord. Organisk jord er dannet av plante og dyrerester som er litt eller helt nedbrutt, mineralsk jord er dannet av bergarter (fjell) som er knust ned i pittesmå biter. I praksis er det meste av jord en miks av de to typene, både naturlig og i salg.
Hovedkomponenter i organisk jord:
– Delvis nedbrutt plantemateriale.
Planter og dyr som er i ferd med å brytes ned, det vil grovt sett si kompost eller torv, mer om det lengre ned.
– Mold/humus:
Nedbrutt organisk materiale (plante og dyrerester). Inneholder ikke næring, men har god evne til å lagre tilført næring og holder også godt på vann. Godt sted for gunstig mikroliv. Ordene humus og mold brukes litt om hverandre av ulike eksperter, noen kaller det nedbrutte mold og alt delvis kompostert plantemateriale humus, mens andre reserverer humus for det som er brutt ned.
Hovedkomponenter i mineralsk jord:
– Leir:
Små partikler (mindre enn 0,002mm). Leir inneholder næring og har har evne til å holde på vann og tilført næring. Leir endres over tid ved påvirkning av luft og røtter, og endringene gir leiren bedre egenskaper. Leir hentet fra toppskiktet er derfor bedre enn leir hentet en meter ned i bakken. Fordi leir består av så små partikler så blir den veldig kompakt.
– Silt:
Mellomstørrelsen mellom leir og sand, 0,06 til 0,002mm. Stor kapilærevne gjør at siltjord kan trekke fukt opp nedenfra, noe som er bra fordi det gir plantene god tilgang på vann, men som også kan være negativt fordi jorden bruker lang tid på å tørke og kan være utsatt for telehiv. Silt har dårlig bæreevne når den er våt.
– Sand:
Partikler av hardere mineraler som har størrelse fra 2-0,06 mm. Gir godt drenert jord og tåler tråkk, men inneholder ingen næring.
Liv!
God jord lever, den er full av bakterier og sopp og små kryp som kravler rundt. De er essensielle for å bryte ned det organiske materialet, de gjør næringsstoffer tilgjengelig for plantene og de bidrar til å gi jorden bedre konsistens. Meitemarken kjenner jo alle, men det er ikke den eneste krabaten du ønsker som beboer.
.
De tre sentrale jord»typene»:
Når du kjøper jord er det vanligvis en miks av komponenter, altså både noe delvis og helt nedbrutt organisk materiale, og diverse mineralske partikler. Disse miksene er vanligvis satt sammen av følgende tre «produkt». (Neste artikkel tar for seg selve jordmiksene).
Torv:
Planterester som over meget lang tid har blitt liggende i vann. Forråtnelsen har stoppet opp. Har lav pH.
* Fordeler: Ikke noe ugress. Holder godt på vann, veier lite, har stort volum av luftledende porer.
* Ulemper: Ikke noe næring, ikke noe mikroliv. Dersom den brukes som den er uten innblanding av andre masser så kan den gi frostskader på røtter fordi jorden holder på mye vann. Når torven er helt tørr så er den lite mottagelig for vann.
Torv er en langsomt fornybar ressurs og ut fra et økologisk perspektiv (delvis pga CO2 lagring) finnes det bedre alternativ. Mye av torven som selges i Norge hentes forresten fra Estland mm så den er ikke engang kortreist.
Torv og kompost «forsvinner» ettersom den brytes ned, og jorden vil derfor krympe/synke sammen.
Av og til oppgis det at torv er mye eller lite omdannet, generelt sett har torv som er noe omdannet bedre egenskaper ettersom den har mer mold.
Kompostjord fra hage og parkavfall:
Avfallsmottak sorterer ut grønt avfall og varmkomposterer (rankekompost). Innhold vil variere noe basert på hva som komposteres, matavfall komposteres for seg og gir mer næring og annet mikroliv enn kompost av kvist og blader. Avfallskompost har høy pH.
* Fordeler: Ikke noe ugress, middels mikroliv. Avgir mye næring, både raskt og over tid ettersom det brytes ned
* Ulemper: Kan inneholde mye grovt materiale (kvist) og kvaliteten mht næringsinnhold og struktur kan variere mellom leverandører, fra en årstid til en annen, osv.
Du kan ikke plante rett i ren kompost, det vil bli for mye næring og for dårlig drenering. Den er godt egnet for jordforbedring, eller kan blandes med mineraljord og eventuelt torv og gi en god plantejord.
Torv og kompost «forsvinner» ettersom den brytes ned, og jorden vil derfor krympe/synke sammen.
Mineraljord:
Jord dannet av fjell som over lang tid har blitt knust ned til små partikler. Mineraljord er stabil (bryter ikke ned). Mineraljord kan være jord som har blitt til «naturlig» (feks matjord), eller det er produkt som kommer fra grustak og massesorteringsmottak hvor man sorterer ut sand, silt og leir fra grusen, enten i sin naturlige størrelse eller som resultat av knusing av massene.
* Fordeler og ulemper. Mineraljord har veldig ulike egenskaper avhengig av hvilken størrelse partiklene har og hva det ellers inneholder. Det kan være super jord, eller det kan være så mye sand at det ikke holder på vann og næring, eller så leirholdig at en kan bygge statuer av det. Still selger spørsmål om jorden, og vær spesielt oppmerksom på at det kan følge med både ugress og snegler fra de mindre seriøse produsentene. Steder som sorterer masser fra gravearbeider har vanligvis mye dårligere kontroll på produktet sitt enn steder som henter massen i morener eller grustak.
Ren mineraljord er ikke så egnet å dyrke i, du må ha litt organisk materiale i miksen. «Matjord», det vil si den jorda som er i dyrkningsflata på jordene, er primært mineraljord med noe mold.
Les mer:
– I første del av artikkelserien forklarer jeg hva jobben til jord er.
– I den tredje delen av artikkelserien forklarer jeg hvilken type jord du bruker til hva
Kilder: Stor takk til Erik Joner og Trond Haraldsen ved Bioforsk.
[…] tre artikler, dele dette. Denne første delen handler om hva jobben til jorda er, den andre delen handler om hva jord består av og i den tredje snakker jeg om hvilken type jord en bør bruke. Jeg har brukt flere ulike kilder og […]
Interessant! Denne lille «jordskolen» skal jeg følge med på. Hageprogrammer, for eksempel Monty Don sine Gardeners World-program, gir stadig noen råd om blandingsforhold mellom kompost og «grit» – og sier det er viktig, men jeg får ikke helt tak i det gode rådet som sannsynligvis ligger der. Kanskje etter denne, eller neste episode av jordskolen 😉
Grit er sand, men hvilken kornstørrelse sand det er veit jeg ikke, tror den er ganske grov. Har ikke fått med meg at han har sagt noe konkret om blandingsforholdet, sitter og søker på engelsk nå allerede for å se om jeg finner kilder som er villig til å oppgi røffe prosenter så da skal jeg putte inn navnet hans og se om noe skjer.
Her har du en liste over Monty Dons mikser. http://www.telegraph.co.uk/gardening/gardeningadvice/8565586/Monty-Dons-peat-free-compost.html
Men, da må man lage sin egen løvkompost osv.
Hei og takk for nyttig og informative innlegg! Supert! Kjekt å kunne litt om jord for oss som er glad i hageliv!
Ønsker deg fine dager i hagen!
Klem Trine
Her har du en liste over Monty Dons mikser. http://www.telegraph.co.uk/gar…
Men, da må man lage sin egen løvkompost osv.
Så flott Anne! Vi har alle godt av å stikke fingen i jorden til tider, for å skjønne at dette er liv! Ikke fyllmasse 🙂 Det er noe med å gjødsle jorden og ikke plantene. Ellers så kunne vi jo ha dyrket i hva som helst (og det gjøres vel forsovidt også?) Takk!
Takk for det Trine, gode dager til deg også!
Marifri, der sa du noe jeg bør gjenta, at man gjødsler jord ikke planter. Takk!
Hei Anne. Dette er informativt. Takk!
Har forstått at jord er ikke bare jord.
Vi har holdt på å opparbeide et område som før har vært gårsdplass til bed denne våren. Når vi gravde (for hånd!) oss nedover, erfarte vi at her var både leire, filtjord, stein – mye stein. Mye gammel masse ble kjørt bort, og ny bedjord hentet og fylt på. Og mikset med resten av de gamle massene. Kalles det å kultivere?
Så plantet vi. Nå er det supermoro om dagen å se forandringene som skjer fra dag til dag. Men ugrasset popper opp. I den såkalt ugressfrie bedjorda. Ja ja, slik er det vel bare.
God ny uke ønskes deg, Anne kjære. Gleder meg til nye leksjoner fra din kant. Dette er interessant.
Hei Anne. Dette er informativt. Takk!
Har forstått at jord er ikke bare jord.
Vi har holdt på å opparbeide et område som før har vært gårsdplass til bed denne våren. Når vi gravde (for hånd!) oss nedover, erfarte vi at her var både leire, filtjord, stein – mye stein. Mye gammel masse ble kjørt bort, og ny bedjord hentet og fylt på. Og mikset med resten av de gamle massene. Kalles det å kultivere?
Så plantet vi. Nå er det supermoro om dagen å se forandringene som skjer fra dag til dag. Men ugrasset popper opp. I den såkalt ugressfrie bedjorda. Ja ja, slik er det vel bare.
God ny uke ønskes deg, Anne kjære. Gleder meg til nye leksjoner fra din kant. Dette er interessant.
flott info om jord Anne! tusen takk. Veldig nyttig.
Elisabeth, det kalles å kultivere jorden å utbedre den, men jeg veit ikke riktig hvor man setter grensen mellom å kultivere og å bytte ut, dere gjorde nok mer enn bare å kultivere.
Hvor kjøpte du jord fra? Har du fått med rotugress eller frøugress?
Elly, takk 🙂
Tusen takk for jord II og jeg gleder meg til leksjon 3 og 4! Dette var skikkelig nyttig kunnskap – dvs det var mye nyttig kunnskap på et sted. Det er kult!
Har hørt at det å kjøpe jord er et risikoprosjekt. Jeg har bare kjøpt i sekker på hagesenteret. Men jeg husker jeg sådde i torvstrø en gang jeg var liten og syns det var så rart det ble så dårlig resultat. Skjønner hvorfor nå!
Anne: Takk for svar. Vi kjøpte bedjord på Sundland torv i Stokke.
http://www.sundland-torv.no/
Hva er forskjellen på rotugress og frøugress?
Hei Gentina, veldig flott å høre at du synes det var lærerikt! Da blir jeg glad, jeg liker jo å lære vekk men synes det er litt skummelt med en så stor haug som dette nå blir.
Rotugress er flerårig og kan formere seg fra rotbiter. Det vil si at når man graver i jorden for å luke så får man nesten aldri med alle røttene. Eksempel på rotugress er skvallekål og kveke.
Rotugress er mye mye vanskeligere å bli kvitt.
Frøugress har ikke evnen å formere seg fra røttene.
Egentlig burde jeg heller snakke om ugressfrø og ugresssrøtter. Ugressfrø er det vanskelig å unngå helt og holdent, det blåser bla inn i løpet av produksjonen, men et anlegg med stor kontroll har lite ugressfrø, mens ett som bare sorterer masser fra gravearbeide kan ha mye fordi frøene er med helt fra byggeplassen. Ugressfrø kan leve i jorden i mange år, så gjenbruksjord kan ha ugressfrø den har samlet opp over lang tid.
Jeg var i kontakt med Sundland når jeg jaktet på jordleverandør. De anbefalte meg da produktet bedjord, som de opplyste om at ikke var fri for ugress.
(Det er forskjell på hvilken jord-produkt man kjøper, mange steder har både jordtyper som er ugressfri og jord som har noe ugress ettersom hva de bruker for å blande de ulike jordtypene sine).
Dersom du ble lovet ugressfri jord så skal du ta kontakt med de og gi beskjed om at du har blitt lovet noe annet enn de leverte. Har du det skriftlig så er det naturligvis å foretrekke, men uansett så har da noen gjort en feil og solgt deg et produkt under falske premisser. Om ikke annet så bør de gi deg en rabatt.
Hei Gentina, veldig flott å høre at du synes det var lærerikt! Da blir jeg glad, jeg liker jo å lære vekk men synes det er litt skummelt med en så stor haug som dette nå blir.
Rotugress er flerårig og kan formere seg fra rotbiter. Det vil si at når man graver i jorden for å luke så får man nesten aldri med alle røttene. Eksempel på rotugress er skvallekål og kveke.
Rotugress er mye mye vanskeligere å bli kvitt.
Frøugress har ikke evnen å formere seg fra røttene.
Egentlig burde jeg heller snakke om ugressfrø og ugresssrøtter. Ugressfrø er det vanskelig å unngå helt og holdent, det blåser bla inn i løpet av produksjonen, men et anlegg med stor kontroll har lite ugressfrø, mens ett som bare sorterer masser fra gravearbeide kan ha mye fordi frøene er med helt fra byggeplassen. Ugressfrø kan leve i jorden i mange år, så gjenbruksjord kan ha ugressfrø den har samlet opp over lang tid.
Jeg var i kontakt med Sundland når jeg jaktet på jordleverandør. De anbefalte meg da produktet bedjord, som de opplyste om at ikke var fri for ugress.
(Det er forskjell på hvilken jord-produkt man kjøper, mange steder har både jordtyper som er ugressfri og jord som har noe ugress ettersom hva de bruker for å blande de ulike jordtypene sine).
Dersom du ble lovet ugressfri jord så skal du ta kontakt med de og gi beskjed om at du har blitt lovet noe annet enn de leverte. Har du det skriftlig så er det naturligvis å foretrekke, men uansett så har da noen gjort en feil og solgt deg et produkt under falske premisser. Om ikke annet så bør de gi deg en rabatt.
[…] en serie om jord, du finner de to foregående delene her: * Del 1. Hva er jobben til jord? * Del 2. Hva består jord av? * Del 3. Denne. Forklarer hvilken behov ulike plantegrupper har. * Del 4. Kommer. Jordforbedring […]
hei.
Dette var interessant. Har et lite spørsmål om leire.
Vi har satt opp en ny støttemur i hagen og fyllt opp med pukk/grus. Oppe på denne grusen ligger det en duk for å forhindre at jorda blander seg med grusen. Så ble vi anbefalt å legge et lag med leire før vi legger jord slik at vannet ikke skal renne rett igjennom. Langs muren (skal ha et bed der) er det ca. 50 cm fra grusen og opp til toppen mens der vi skal ha plen er det ca. 30 cm.
Nå er det slik at denne delen av hagen ikke er så veldig lett tilgjengelig, slik at leire og jord nok bør komme i storsekk og bli løftet opp på plass.
Så da er spørsmålet: vet du om det finnes en duk/filt som kan erstatte leira? har på følelsen at det vil være betraktelig lettere å trille noe slikt på plass enn 3 m3 leire 🙂
(rulle ut plast og stikke hull på utvalgte steder??)
mvh
Jan
hei.
Dette var interessant. Har et lite spørsmål om leire.
Vi har satt opp en ny støttemur i hagen og fyllt opp med pukk/grus. Oppe på denne grusen ligger det en duk for å forhindre at jorda blander seg med grusen. Så ble vi anbefalt å legge et lag med leire før vi legger jord slik at vannet ikke skal renne rett igjennom. Langs muren (skal ha et bed der) er det ca. 50 cm fra grusen og opp til toppen mens der vi skal ha plen er det ca. 30 cm.
Nå er det slik at denne delen av hagen ikke er så veldig lett tilgjengelig, slik at leire og jord nok bør komme i storsekk og bli løftet opp på plass.
Så da er spørsmålet: vet du om det finnes en duk/filt som kan erstatte leira? har på følelsen at det vil være betraktelig lettere å trille noe slikt på plass enn 3 m3 leire 🙂
(rulle ut plast og stikke hull på utvalgte steder??)
mvh
Jan
Hei Jan.
Vel, hm.
Jeg har ikke sånn veldig tro på å bruke plast med lite perforering, jeg ser for meg at den fort kan bli for tett, jorda over kan kompakteres og så får du for dårlig drenering.
Vi har lik utfordring som deg. Bed på pukk bak mur. Det vi har gjort er å bruke tykke lag med jord (rundt 40-60), og vi har også i et av bedene lagt skikkelig leirjord nedenfor jorda, men det doble laget er mest fordi jeg der ønsket veldig dypt jordsmonn fordi der skal stå store trær.
Det vi valgte å gjøre var å kjøpe jord som ikke drenerer for mye. De fleste jordtyper som selges i kubikk er meget godt drenert, det passet ikke meg så jeg valgte noe med leir, og fikk blandet i ekstra organisk masse (har andre fordeler også da)
Jeg har tenkt mye på dette med dreneringen, og er godt fornøyd med den jorda jeg nå har i bedene. Det er leir i jorda, og det er høyt andel av kompost, begge deler holder godt på fuktighet. Nå har det regnet mye i år så jeg har ikke riktig fått testet ut hvor godt den holder på fuktighet, men så langt er jeg veldig fornøyd.
Litt av problemet med leir er at det er nær umulig å få ugressfri leirjord, så skal du ha det så bør den komme på undersiden av duken, (om det du legger over er ugressfritt). Det er også veldig stor forskjell på hvor stiv leirjorda er, den må ikke være for stiv (ha for mye leire), da blir det et for tett skikt og du lager basseng (leire brukes faktisk for å lage naturlige dammer).
Fikk du noe ut av svaret mitt? Spør gjerne mer!
Hei Jan.
Vel, hm.
Jeg har ikke sånn veldig tro på å bruke plast med lite perforering, jeg ser for meg at den fort kan bli for tett, jorda over kan kompakteres og så får du for dårlig drenering.
Vi har lik utfordring som deg. Bed på pukk bak mur. Det vi har gjort er å bruke tykke lag med jord (rundt 40-60), og vi har også i et av bedene lagt skikkelig leirjord nedenfor jorda, men det doble laget er mest fordi jeg der ønsket veldig dypt jordsmonn fordi der skal stå store trær.
Det vi valgte å gjøre var å kjøpe jord som ikke drenerer for mye. De fleste jordtyper som selges i kubikk er meget godt drenert, det passet ikke meg så jeg valgte noe med leir, og fikk blandet i ekstra organisk masse (har andre fordeler også da)
Jeg har tenkt mye på dette med dreneringen, og er godt fornøyd med den jorda jeg nå har i bedene. Det er leir i jorda, og det er høyt andel av kompost, begge deler holder godt på fuktighet. Nå har det regnet mye i år så jeg har ikke riktig fått testet ut hvor godt den holder på fuktighet, men så langt er jeg veldig fornøyd.
Litt av problemet med leir er at det er nær umulig å få ugressfri leirjord, så skal du ha det så bør den komme på undersiden av duken, (om det du legger over er ugressfritt). Det er også veldig stor forskjell på hvor stiv leirjorda er, den må ikke være for stiv (ha for mye leire), da blir det et for tett skikt og du lager basseng (leire brukes faktisk for å lage naturlige dammer).
Fikk du noe ut av svaret mitt? Spør gjerne mer!
Heisan. Takk for tipsene.
Det med faren for å lage basseng har vi vel ikke tenkt på så tipset med leirjord og kompost istedenfor ren leire kan komme godt med.
Det ligger en gammel plen der (innenfor det nye arealet). Er det kurant å blande inn denne jorden i det nye som kommer eller bør denne bli et mellomsjikt mellom leirjorda og «toppjorda»? Uheldigvis er det pussesand under den gamle delen, så jeg vet ikke helt hvordan vi gjør det der. Kanskje det må på duk der også og leirjord over det hele?
Har planer om å «rulle ut» plen til slutt.
Hei Jan 🙂
Jeg greier ikke riktig henge med på hva du planlegger og hva du har av forutsettninger og muligheter, så jeg skriver litt generelt, og så får du plukke det som er relevant for deg ut av det.
Om å legge duk: Poenget med duk er å forhindre at jorda går nedimellom pukk, og å skille ugressjord fra kvalitetsjord. Duken har utover det lite funksjon, men en skikkelig tykk duk bremser fuktighetsgjennomgang (hastigheten altså).
Det er best for røttene å ha tilgang til så mye jord som mulig, sånn generelt sett, men om en legger duk så stoppes røttene (om duken er tykk nok), og røttene kan da ikke nyttegjøre seg av næring og fuktighet på andre siden av duken. Jorden under duken fungerer dog som vannlager for jorda, slik at jorden over holder litt bedre på fuktighet, og kan trekke litt fukt nedenfra (i teorien i det minste).
Om du skal legge ulike lag jord, (feks kjøpejord og du har noe eksisterende jord) så får du best resultat om det ikke blir for bastante skikt, røttene liker ikke å gå fra veldig sandete jord og så rett over i leirete jord, men om man blander jorden i overgangen så får man lurt røttene nedover.
Du kan gjerne bruke eksisterende jord, det er det beste for både økonomi og økologi.
Plenen vil ha sandholdig jord, kjøpejord pleier være perfekt for plen. Jeg ville heller ha blandet eksisterende jord inn kjøpejorden for de deler hvor dere skal ha busker eller stauder. Tror jeg. Blir veldig synsete når jeg ikke har sett jorden dere har eller kommer til å kjøpe.
Heisan. Takk for tipsene.
Det med faren for å lage basseng har vi vel ikke tenkt på så tipset med leirjord og kompost istedenfor ren leire kan komme godt med.
Det ligger en gammel plen der (innenfor det nye arealet). Er det kurant å blande inn denne jorden i det nye som kommer eller bør denne bli et mellomsjikt mellom leirjorda og «toppjorda»? Uheldigvis er det pussesand under den gamle delen, så jeg vet ikke helt hvordan vi gjør det der. Kanskje det må på duk der også og leirjord over det hele?
Har planer om å «rulle ut» plen til slutt.
Hei Jan 🙂
Jeg greier ikke riktig henge med på hva du planlegger og hva du har av forutsettninger og muligheter, så jeg skriver litt generelt, og så får du plukke det som er relevant for deg ut av det.
Om å legge duk: Poenget med duk er å forhindre at jorda går nedimellom pukk, og å skille ugressjord fra kvalitetsjord. Duken har utover det lite funksjon, men en skikkelig tykk duk bremser fuktighetsgjennomgang (hastigheten altså).
Det er best for røttene å ha tilgang til så mye jord som mulig, sånn generelt sett, men om en legger duk så stoppes røttene (om duken er tykk nok), og røttene kan da ikke nyttegjøre seg av næring og fuktighet på andre siden av duken. Jorden under duken fungerer dog som vannlager for jorda, slik at jorden over holder litt bedre på fuktighet, og kan trekke litt fukt nedenfra (i teorien i det minste).
Om du skal legge ulike lag jord, (feks kjøpejord og du har noe eksisterende jord) så får du best resultat om det ikke blir for bastante skikt, røttene liker ikke å gå fra veldig sandete jord og så rett over i leirete jord, men om man blander jorden i overgangen så får man lurt røttene nedover.
Du kan gjerne bruke eksisterende jord, det er det beste for både økonomi og økologi.
Plenen vil ha sandholdig jord, kjøpejord pleier være perfekt for plen. Jeg ville heller ha blandet eksisterende jord inn kjøpejorden for de deler hvor dere skal ha busker eller stauder. Tror jeg. Blir veldig synsete når jeg ikke har sett jorden dere har eller kommer til å kjøpe.
Hei..
Ja, duken var kun tenkt brukt til å skille pukk og jord.
Da satser vi nok på å blande sammen eksisterende og ny jord i bedene.
..og så skal du ikke se helt bort fra at det kanskje kommer noen flere spørsmål etterhvert 🙂
Hei, jeg er en hage-nybegynner som har fått litt dilla på alt som vokser, og som nå leser og planlegger og står på hode i min lille hage for å forberede meg til litt gradvis planting. Må prøve meg litt fram før jeg impulshandler alt som ser pent ut…
Jeg finner gode nettsteder og bøker om det meste, men det er en ting jeg synes er litt vanskelig – og det er jord. Jeg har fjernet litt gammel plen for å lage et bed, og under fant jeg store, kompakte klumper med helt blå leire. Hva skal jeg gjøre med den? Skal jeg fjerne klumpene eller er de bra? Kan det gro noe som helst i jord som blir så kompakt? Kan den ligge under ca. 30 cm med mer porøs jord oppå?
På forhånd tusen takk for alle svar 🙂