Jeg har sporadisk besøk av en ekornmamma. Hun bor nok et lite stykke unna og når hun våger seg hit langs strømledning og mange hopp fra tre til tre så forventer hun valuta for strevet. I dag kom hun til tom foringsplass, og var IKKE fornøyd…
Først så ble foringsautomaten grundig undersøkt, uten hell. Så var det ned på bakken under. Men det ble bomtur det også for etter tapre forsøkt på å bruke nesen til grave seg frem til noe spiselig ble det klart at det som var av solsikkefrø var spirt!
Fruen gav til slutt opp og spratt opp i noen trær og la seg på en gren ca ti meter unna. Jeg hadde jo stått inne med dårlig samvittighet og fortet meg ut å fylle på restauranten i tilfelle hun stakk innom på veien hjem. Og ikke før jeg var kommet frem til materen, så kvakk ekornet til og tok fatt på returen. Hun hadde nok lært at menneske ved mater = mat.
Det var bare det at jeg ikke hadde rukket å fylle på materen…
Så der satt jeg da, to meter unna materen. Skulle jeg snike meg inn igjen og ta sjansen på at hun ikke ble skremt, eller skulle jeg sitte i ro og håpe hun turte å komme nær. Det siste ble for fristende og jeg slang noen never solsikkefrø mot treet.
Jeg håpet jo hun skulle komme og spise like fremfor meg, men ekornet var ikke enig. Hun visste godt jeg var der, og det var greit når hun var i treet, men ned på bakken ville hun ikke. Det var uansett materen hun var opptatt av, det var jo i mater mat skulle være. Burde være. Ikke var…. Men små ekorn veit råd for irriterende plastikbeholdere som nekter å slippe fri maten, de gnager den ned. Ikke for at det hjalp henne så mye ettersom hun så ikke turte å komme ned på bakken lell, men rådsnart ekorn visste råd, hun startet en stirrekrig. Til slutt måtte menneskemonsteret innse at slaget var tapt og krøp inn i huset sitt igjen.
1-0 til ekornet som fikk seg sin høyst fortjente lunsj. Men det var igrunnen ingen tapere her 😉
Så herlig historie, og fantastisk at du fikk tatt bilder av det.
For en koselig liten ekornhistorie – stirrekrig med ekornmamma 🙂 Det var godt hun fikk uttelling for alt strevet sitt!
For en herlig historie. Og med så mange flotte bilder.
Ha en fin søndag i ditt fantastiske rike 🙂
Hilsen Inger
Hvordan vet du at det er et hunnekorn? Jeg har hatt besøk av ekorn ila mai, men synes det er en utfordring å finne mat til fugler og ekorn uten at skjærene spiser opp alt. Og for ikke å snakke om hakkespetten.
Anneli, jeg ser pattene hennes (brystvortene). De sitter helt i overkanten mellom brunt og hvitt. Det er derfor jeg veit hun er mamma, de synes ikke ellers i året når hun ikke dier.
Det er et problem med skjære her også nå, jeg har ikke trost i hagen i år, tidligere har den jaget vekk skjærene for meg. Hakkespetten er velkommen til alt den kan få med seg, men skjærene vil jeg ikke ha, det blir så mange og lager så mye bråk og ugang.
God søndag til dere alle!
Takker for fine kommentarer 😀
Takk for ekornhistorien, morsom lesing på en søndagsmorgen 🙂
Takk for trivelig historie til formiddagskaffen min 😀 Nyt søndagen!
Takk for en nydelig historie, du er flink både til å fortelle og til å ta bilder! Dyktig ekorn også!
Så koslig. Lurer på om vi skal laga ein foringsplass til og lokke ekorn hit…. Ser så kjekt ut. Dyreliv i hagen er kjekt, så lenge dei er små og søte. ha ein fin dag.
Veldig hyggelig at dere synes det var koselig lesing og bilder 🙂
Tullik, dyr i hagen er gull! Både godt for hageeier som får liv å se på, og for hagen som får noen rovdyr inn til å rydde opp. Akkurat ekorn gjør ikke så mye nytte for seg da, men fugler er geniale sånn sett.
Herlig! :-). Det er morsomt med slike møter. Det var ei målbevisst dame!
Hehehe! Jeg har en skikkelig tøff ekornmamma som skjeller og smeller når jeg kommer for nær. Og rikker seg ikke en millimeter før jeg (veldig redd) snikker meg unna.
Hehe, du lar deg skremme vekk du også altså Villrose 😉 De er jo så herlige når de setter igang og kjefte.
Kari, ja denne gangen kom jeg veldig nær på henne. To meter fra er jo ikke så nær som når ekornungen snuste på tåa mi, men sånne opplevelser kan en ikke regne med å få flere enn en gang.
Hehehe, ekorn er herlige! Bra histore 🙂
Vårt ekorn river også ned fuglemateren hvis den er tom. Nå er festet så ødelagt at vi har gitt opp. Hun spiser fra hånda hvis vi er ute og i dag tok hun turen innom på kjøkkenet. Begynner å bli litt vel husvarm nå. Hun har store patter. Betyr det at vi kan vente oss besøk av ekornbarn snart?
Mari Anne, jeg er så missunnelig at du aner ikke! Tenk å ha ekorn som spiser av handa da 😀
Ja, om du ser pattene så betyr det nok at hun har barn, og om hun er husvarm hos dere så dukker nok barna opp også. Men jeg kan jo ikke garantere det da. Du ser trolig forskjell på de på pels, jeg kan tenke meg at mor har litt pjuskete hale og lite øretufser nå? Barna er mindre, har mer pels og har litt annen neserygg.
Nja, jeg har vel ikke lagt så godt merke til det. Oppdaget bare at hun plutselig var tynnere og mye mer sulten. I går satt hun på fanget. Det er en fantastisk følelse å kjenne hvor lett hun er, nesten som en kattunge. Bruker litt for mye tid på det dyret. Er det tomt for mat ute, og døra står åpen går hun inn. Vi var misunlige da vi så videoen din av ekorn i stua, men nå er vi mest bekymret for hva hun kan finne på inne. Jeg må bare rigge til kamera på stativ og med selvutløser snart.