Forrige uke sto det en artikkel i Aftenposten som fikk meg til å himle med øynene. Journalisten undrer seg over at man beordrer barna til å la maurtuer være i fred, samtidig som man står klar med saksen for å kverke iberiasneglene…
Naturen har over tid utviklet seg slik at det er nisjer for alle. Urørt natur er i det store og hele i balanse. Det er stort sett akkurat passe mange av de fleste individene, og er det ikke det så tilpasser naturen seg. Endringer skjer vanligvis over tid slik at utviklingene følger hverandre.
Men. En hage er ikke urørt natur. Hey, selv naturen er jo ikke urørt natur lengre. Mennesket gjør endringer som påvirer direkte og indirekte. Vi bygger, vi jakter, og ikke minst, vi flytter på oss og bevisst og ubevist tar med oss nye arter fra en del av verden til en annen.
Dyreliv hører med i en hage. Alt fra mikroliv i bakken til ymse insekter som kryper eller flyr, til fugler og ekorn og frosk og annet som kan bo i en hage – de aller fleste har en verdi, både lokalt i hagen og globalt. Vi bør oppmuntre et bredt spekter av dyreliv i hagen, jeg kaller det en levende hage, og har skrevet mye om det.
Bildet øverst her er forøvrig av en boasnegle, en av mange nyttige gjester som gjør minimalt med skade. Akkurat boasneglene kan faktisk bidra til å holde iberia på avstand!
Oppdatert: Jeg har blitt gjort oppmerksom på at Boasneglene faktisk er svartlistet. Det er også en innført art, og selv om de ikke eter på planter, så kan de gjøre annen ugang.
Men tilbake til dette med balanse. Noen ganger så blir det altså ubalanse med for mange av et individ og ikke nok fiender til å jevne det ut. En invasjon av bladlus, eller en haug glupske iberiasnegler. I vårt edens paradis finner de lett tilgang på mat og få fiender, og formerer seg i rekordfart, og vips så har du en sneglefarm, ikke en oase…
Når vi mennesker først tar så mye plass og gjør så mange endringer så må vi også hjelpe til med å holde balansen. Det kan være forebyggende tiltak hvor vi sørger for at hagene har så god forutsettning som mulig til å holde balansen selv ved å gi gode bomiljø for et bredt utvalg arter. Og ved å være forsiktig med hvilken arter vi innfører i hagen og i landet. Begge punktene gjelder forøvrig både for både planter og dyr. Og så om hagen blir i ubalanse så må vi ta gjennomtenkte og langsiktig fornuftige grep for å hjelpe hagen, noe som kan innebære å begrense mengden av en bestemt art – naturligvis uten å drepe alle de ønskede.
Å tro at alle vesen i verden kan eksistere sammen i idyll uten at noen dreper hverandre er naivt. Når målet er balanse kan virkemiddelet godt være en saks!
Ei viktig vinkling dette Anne!
Det er vi som har ført til ubalansen så då må vi hjelpe til også.
Sommarklem
Godt skrevet 🙂
Enig med deg.Plukker selv godt under 30 hver kveld i min hage, men har slektninger på Vestlandet som er oppe i svimlende høyder, 1000 hver kveld! Mange bra tips på «Vi som vil Mordersneglene til livs» her på face…
Bildet her er av Boakjølsnegl, som ikke må forveksles med brunskogsneglen! Den holder brunskogsneglen på avstand hvis en er så heldig å ha den i hagen, og utgjør liten skade på hageplanter. IKKE KLIPP den altså. 🙂 Den er lysere enn brunskogskogsneglen og har et vakkert leopardmønster langs kroppen.
Hei Siv 🙂
Det er fint du passer på, men om du leser teksten igjen så ser du at jeg i fjerde avsnitt påpeker at bildet viser den nyttege boasneglen (korrekt navn er boakjølsnegl ja, men jeg bruker kortformen boasnegle eller boa). 😉
Mangfold er vel og bra, men i tilfeller med skadedyr så må man da virkelig gå inn og redusere bestanden. Balanse er cluet! Jeg snakker stadig vekk med barna mine om hvilen rolle alle insektene har for å minske redselen for alt som kryper og kryr. Brunsneglen derimot er mer til skade enn den er til hjelp i økosystemet og må derfor fjernes. Barn har ikke problem med å forstå dette hvis de får det forklart.
Kom til å tenke på det innslaget som var på Brille om den svenske damen som mente det var viktig å holde bestanden på flatlusa oppe… 😉
Viktig kommentar og innspill Anne. Da vi overtok huset her var det fullt av snegler i hagen. Jeg har fått kommentarer fra dyrevernere i omgangskretsen på at det er feil å drepe dem, men jeg deler ditt syn. Balansen kommer ikke alltid av seg selv. I år har vi knapt en eneste snegl i hagen! Jeg har delt mine tips for å bekjempe sneglene i dette blogginnlegget;http://ugleloftet.blogspot.no/2012/08/sneglekrigen-10-tips-for-en-sneglefri.html
Hurra for mangfoldet i naturen og i hagen! Er så heldig at jeg ennå ikke har Iberiasneglen i hagen, men vet den finnes i nærområdet, så jeg holder øynene åpne. Jeg har derimot en «stabil bestand» hagesnegler (de m/ hus), og de får krype rundt som de vil, de er viktige nedbrytere, selvom de også forskyner seg litt av plantene. Jeg er enig med deg Anne, Iberiasneglene er en «innført» art i den norske naturen, og har veldig få naturlige fiender her, for at den ikke skal ta helt over må den begrenses. Men, et ansvar for å gjøre avlivingen så skånsom som mulig har vi vel…
mvh Gro Helen
Vi har et stort ansvar for å bedrive human avlivning! Det skal være så kontant og presist som over hode mulig, og da er det å klippe sneglene i to en av de metodene som anbefales av bioforsk.
Jeg er også så heldig og sluppet unnå iberiasneglen. Men jeg har passet god på boasneglen, og har nå en grei gjeng som jobber i hagen:-). De er territoriale og passer på hagen, noen vanlige snegler er det, men det skal det jo være i en hage:-).
Hei Anne . Godt skrevet. Balanse er viktig, og i våre miniøkosystem som en hage er må vi hjelpe til. Har åkersnegler selv, og de er sultne de og. Har noen få boakjølsnegler og de får leve hagelivet.
Hei Anne
Veldig godt sagt! Selvfølgelig skal nyttige organismer tas vare på men også problematiske tilintetgjøres. Er selv ute hver kveld og plukker, samt sorterer. Boasneglene bæres ut til grensen mot kommunen for å holde vekke Iberiasnegelene. Såkalt forebyggende økologisk arbeid, med bevisst bruk av nyttige snegler. Ha en fortsatt fin sommer:)
Mvh
Unni
Hei Anne,
tror jeg kommenterte dette sist du skrev om boakjølsneglen også, men den er altså ikke så snill som man skulle tro. Riktignok kan den hjelpe med å begrense mengden Iberia-snegler, men den spiser også opp alle svartsneglene (en truet art for tiden). Den er dessuten enda mer aggressiv enn brunsneglen, den er bare treigere – rent fysisk. Det går altså ikke like fort for en boasnegle å spise opp hagen, som for en brunsnegle. Dessuten er ikke boasneglen foreløpig i så stor utbredelse at den utgjør stor skade, MEN det kommer. Også boasneglen er en innført og fremmed art i Norge, og den er som sagt svært aggressiv. I mange land har den vært en pest og en plage for landbruket. Den spiser saktere, men mer per snegle, så når den først får befestet seg i våre hager har vi et stort problem. Mitt råd er derfor å klippe i stykker disse også om du finner dem.
Hei Eva 🙂
Det hadde vært fint å lese mer om dette. Jeg er klar over at boasneglen anses som en invaderene art i enkelte andre land, (og når du skriver dette nå så ringer det noen bjeller i bakhodet om at noen har skrevet noe slik til meg før), men det ville være fint å se hva som finnes av fakta om sitasjonen for noe som gjelder for ett sted trenger ikke gjelde for en annen kimasone. Så. Har du noen tips til meg for hvor jeg skal bli lurere på dette?