Båndtvang gjelder for alle. Den finnes fordi selv den minste og mest velloppdragne hund kan bli overkommet av jaktinstinkt. Ja også din, den som «ikke finnes interessert». Og det er ikke så mye som skal til, det du ser på som leken kompis vil dyrene se på som angripende monster.
Det å bli jaget er ikke kjekt til hverdags, men det er spesielt lite kjekt når du prøver å ale opp en liten familie. Når en hund bykser inn i buskene så stresser det både unger og foreldre, og stressende situasjoner påvirker i aller høyeste grad hvor godt de lykkes med å få frem barna sine. Noen dyr forlater barna når de blir for stresset, andre får «bare» ikke til å spise nok til at de kan fore alle barna. Og så har vi jo den reelle sjangsen for at hunden greier å sette tenna i et dyr, ungdyr er gjerne stokk dumme og ute av stand til å passe seg for farer.
Derfor har vi båndtvang i Norge. Faktisk er hovedregelen for hundehold slik at du alltid skal ha kontroll på hunden din, også utenfor båndtvangsperioden. Men når det er båndtvang er det ikke nok at du tror du kan kalle den tilbake, hunden skal være i bånd. Også i villastrøkene forøvrig, det bor små fugler og ekorn der også.
Naturligvis er det kjedelig for hundene å måtte ha det båndet på, men det er kjedeligere for små ekornbabyer å dø….
Du kan lese om jussen bak båndtvang her
Bildet på topp viser en superung ekornbaby, fuglen er en liten kjøttmeis.
Husk, del gjerne blogginnlegget om du er enig i at dette er et viktig tema, det er dessverre mange som ikke veit hvorfor vi har båndtvang.
Hva med kattene?
Det er ikke båndtvang på katter. Men frittgående katter er absolutt et problem i forhold til fugler og ekorn (og vel neppe det minste problem for rådyr osv). Jeg vil tro katter gjør mer skade på lokal småfuglbestand enn hva hunder gjør.