Denne humla hadde nok akkurat krøpet ut av vinterdvalen når mannen oppdaget henne i bedet han ryddet. Jeg greide ikke å dy meg og inviterte henne over på handa mi, og der kravlet og krøp hun rundt i evigheter mens jeg smilte fra øre til øre 😀
Ja, det var veldig rart å ha henne på handa for hun er stor og har hårete bein og kropp som kiler noe helt enormt. Skummelt var det dog ikke, jeg var temmelig sikker på at sålenge hun ikke følte seg truet så ville hun ikke stikke, og så lenge hun selv fikk velge hvor hun gikk så skadet ikke jeg henne heller.
Etter litt tid inviterte jeg henne over i en stk solslikkende krokus og der krøp hun ned til bunnen og slurpet i seg nektar-frokost. Hagen er naturligvis spekket med humlenes favoritter,og flere skal det bli. I løpet av en par dager nå så skal jeg få plantet humlevennlige knoller, det er et knippe med i BieBlomst kolleksjonen og humlen visket meg i øret at nå er det tiden å få de i potter (inne). Javisst, det kommer bloggpost!
Så flott hun er! <3
Jeg bruker å ha masse blomster på balkongen, og det liker humlene. Litt tidlig enda, men det skal nok vente noe godt på dem her også etter hvert. 🙂