Dette er litt juks, men vi kan vel være enig i at frøstender er en forlengelse av blomstene, og dermed nesten en blomst? Uansett, Dette er prydløk ‘Mount Everest’, og hun er den snødekte vinterhagens vakreste 🙂
Prydløk kalles også allium. Det finnes mange ulike arter og navnsorter av allium, men de er mest kjent for å lage runde lilla baller som danser på høye stilker over bedene. Akkurat ‘Mount Everest’ har hvite blomster, men ellers er den akkurat som du forventer, en slikkepinne. Og hun er den av alle prydkløkene jeg har sett som holder seg vakker lengst utover vinteren.
Hun blomstrer på sen vår, og blir så stående utover sommer og vinter med de kuleste frøstender. Jeg klipper aldri ned disse, og de pleier å stå helt til vinteren er nesten slutt før stilkene siger sammen. Små stjerneskudd som danner form og spenning i bed, og som fanger snø og rim. Et must!
Vil du lese mer om Mount Everest så finner du bilder av den i blomstring samt faktainfo om den her.
Pst: partneren er ikke tilfeldig! Jeg lar søstrene danse rundt i et bed med salvie (vanlig kryddersalvie). Den har et kledelig grålig bladverk, som holder seg pent langt innover vinteren og dermed bidrar til at prydløken er prydelig også gjennom høst og tidlig vinter før snøen pakker alt inn.
Så smart å plante den innimellom høye busker så får de støtte til å stå lengst mulig vakkert!
Jeg ville ikke plantet Mount Everest mellom busker, den står støtt på egenhånd, men andre prydløker er ikke alltid like stødige, så de kan trenge hjelp 🙂 Men, fordi bladverket på denne (og alle andre prydløker) så fort blir stygt så kan den gjerne stå sammen med lave tette stauder eller busker,
Vakkert og en god ide. Jeg satte ned slike løker forrige høst, uten å være klar over at de ble så høye. Dermed blomstret de langt opp i greinene på et vintergrønt tre, ute av syn for alle. De må nok flyttes på! Hilsen fra Liv
Hehe, ja de strekker seg jo endel 🙂 Litt usikker på hvor lette de er å flytte ettersom de jo står dypt, da må du nok enten spa de opp veldig tidlig, eller vente til etter blomstringen, ellers knekker du vel lett spira.
Bare en liten bemerkning; prydløk «kalles» ikke allium,
planter i løkfamilien HETER Allium på latinsk.
Både løkplanter som er matplanter og de som er prydplanter.
Det du skrev ble veldig rart for meg som har kunnet plantelatin fra jeg var tenåring…
Hilsen Britta
Nja. Jeg forstår hva du reagerer på Britta, men jeg er ikke enig i at det er feil å si at den også kalles allium.
For meg er både kalles og heter helt ok. Men la meg få redgjøre hvorfor jeg foretrekker å si at den kalles, fremfor å skrive at den heter.
Det korrekte vitenskaplige navnet på planten er Allium stipitatum x Allium aflatunense, ‘Mount Everest’. Norsk navn er prydløk, men den er minst like godt kjent som allium. Når hagefolk snakker om allium så mener de nesten alltid prydløk, ikke hele løkslekta. Jeg synes derfor det er et bedre valg å si at den kalles allium, enn at den heter allium 🙂
Å snakke er en ting, da ser man ikke om det er «allium» eller «Allium». Når vi snakker kan vi også tilpasse det vi sier til det kunnskapsnivået vi oppfatter at mottageren har, og vi kan følge opp og presisere.
Planteslektenes navn har stor forbokstav på latinsk, og det bør etter min mening praktiseres. Det ligger opplæring av ikke-så-plantekyndige i å holde tunga i munnen i omgang med plantelatinen.
Golfspilleren heter Susann, men kalles Tutta…
Men du praktiserer jo selvsagt dette som du selv vil, uten å ta innspill fra en eldre (enn deg, etter bildet å dømme) plantekyndig norsklærer…
Jeg setter stor pris på innspillene dine Britta! Selv om jeg ikke gjør som du synes så er det bra å få innspill på hva som kan være korrekt, det skjerper meg og gjør mine valg mer bevisste også. Men her forandrer det foreløpig ikke hva jeg gjør, jeg kommer til å forsette å bruke vitenskaplige navn med stor forbokstav når jeg skriver de som vitenskaplige navn, og liten når jeg bruker de som alternativ til de norske navnene. Nettopp fordi vi skriver det vitenskaplige slektsnavnet med stor bokstav, og norske ikke-egen-navn med liten bokstav. Så får vi se, kanskje jeg forandrer mening på dette når jeg har fått pratet litt med en par andre i tillegg.
Tunga rett i munnen, skulle det være.