Jeg var på Hamar i helgen og svippet naturligvis innom Domkirkeodden. Der står nemlig ett av Norges mest vellykkede bygg: glasshuset som ble satt opp over ruinene av den gamle domkirken for å beskytte disse.
Og fordi jeg liker å vise frem god arkitektur, spesielt når mye av grunnen til at det fungerer er hvordan den forholder seg til det grønne og andre utendørskvaliteter, så ble det altså bloggpost av det 🙂
Litt bakgrunnshistorie først:
Domkirken ble påbegynt i 1152 og sto ferdig omkring år 1200. Den ble først ødelagt under Sjuårskrigen i 1567, og forsatte å forfalle frem til det rundt 1700 var en ruin. I 1987 ble det besluttet å bygge et vernebygg for å beskytte ruinene som er regnet som noen av Norges viktigste. Vernebygget er i essens et drivhus (som jo også er en vernekonstruksjon), og sto ferdig i 1998.
Smak litt på intensjonen: Dette vernebyggets jobb var altså å beskytte det gamle, og gjøre det tilgjengelig for publikum. Dette handler ikke bare om at steinene skal synes, det handler også om vise frem det av bygget som ikke lengre er der.
Og det er det som gjør glasshuset til arkitektkontoret Lund & Slaatto så genialt. Vernebygget ER der, samtidig som det IKKE er der. Du får se de steinene som fortsatt finnes både utenfra bygget og inni, og i tillegg så aner du volumet av kirken. Ruinene blir mer enn bare en søylegang og noen henslengte stener, det blir et bygg. Og glasshuset som omkranser de har sin egen personlighet, det skammer seg ikke over å være til, men synger i kor med ruinene.
Dessverre så var det bryllup i kirken og jeg valgte derfor å ikke fotografere inn da jeg synes de skulle få være i fred. Derfor har jeg ikke fått med så mye av ruinene og heller fokusert på glasshuset. Men tro meg! Selv om glasshuset har hovedrollen på avstand, så er det ruinene som er sjefen inne.
Men det er ikke bare ruiner og vernebygg, det er også landskapet som danner opplevelsen. Mjøsa som omkranser, de gamle byggene som glasshuset på merkelig vis komplementerer, terrenget som løfter det opp, og de vidunderlige trærne som rammer inn og skaper mykhet, og liv.
Og for meg er det trærne og landskapet som løfter dette fra bra til fantastisk. Men det er jo ikke noe nytt, jeg synes nå praktisk talt alt er finere med hager og annet levende landskap rundt seg 😀
Spennende å se og lese.
Nå fikk jeg veldig lyst til å reise til Hamar og Domkirkeruinene. Var der som barn, da det ikke var «drivhus» der. Ser veldig flott ut!
Hei, skriv gjerne mer om arkitektur fremover! Og gjerne arkitektur som forholder seg til grønne omgivelser på en spennende måte. Dette er spennende!