Ti stauder som multipliserer seg

Det er mange måter å skaffe seg nye planter på. Et godt budsjett-triks er å se i egen hage, eller spørre gode venner om de har litt overskudd å dele! Noen planter er nemlig flittige til å så seg selv slik at de har mange små barn rundt føttene, andre planter vokser i omfang og har rotklumper som kan deles.

Nedenfor finner du en liste over gode planter som lett øker i antall. Jeg vil gjerne ha tips om flere flittige stauder i kommentarfeltet, og dine erfaringer med de jeg har trekt frem.

Listen kan for eksempel brukes som inspirasjon til planter som kan skaffes uten å bruke mye penger, eller om du ønsker deg et bed med voksevillige planter 🙂

akeleie-stellata-3

Akeleie:
En supersjarmerende staude, i hvitt, gul, rosa, lilla og blåtoner. Trives godt i vanlig hagejord, herdig opp til H8 (litt avhengig av art og navnsort). Herdighetssoner er en måte å avklare hvor tøff vinter en plante tåler, les om det her. 
Frør seg flittig, ikke egnet å dele.

 

hosta

Bladlilje/ hosta
Dyrkes primært for de flotte bladene, men får blomster i hvitt eller lilla. Liker jevnt fuktig jord, så trives godt i vanlig hagejord eller leirjord. Herdig til H7.
Vokser godt og lar seg dele. Har dog veldig kompakt rotsystem så spiss spade og kraft må til.

 

kuleprimula-4

Primula
Primula er enkle å dyrke og lar seg ganske enkelt dele. Det finnes mange ulike arter primula, i ulike farger og fasonger, på bildet over ser du en kuleprimula. De har alle til felles at de er tørste, men de liker ikke å stå våte om vinteren så leirjord er ikke nødvendigvis så vellykket. Herdig til H7

 

astilbe

Astilbe/ spir
En av bestemorshageplantene som holder stand over tid. Herdig til H6. Trives best i jevnt fuktig jord, enkel å dele. Blomstrer med hvite, rosa, lilla eller røde blomster. Finnes flere ulike arter.

 

stjerneskjerm-admiral-2

Storsjerneskjerm (kalles oftest kun stjerneskjerm)
Staude som trives best i næringsrik og jevnt fuktig jord, hvilket vil si at den står godt både i vanlig hagejord og ikke for tung leirjord. Frør seg flittig, og er enkel å dele, men jeg har erfart at den vanlige hvite er villigere enn sine fancy røde og rosa søstre. Herdig til H8.

 

tusenfryd-kant

Tusenfryd
Kortlevet staude med hvite, rosa eller røde blomster som både formerer seg med frø og korte rotutløpere. Herdig til H5, og trives best i veldrenert litt tørr og næringsfattig jord, men jeg har da sett den formere seg flittig i leirjord også, så ganske tolerant.

 

smalbladlungeurt-2

Lungeurter
Liker fuktig og næringsrik jord, helst med mye humus (så trives bedre i «hagejord» enn leirjord). Enkel å dele, blomstrer tidlig med blomster i blått, lilla og rosa, og noen av artene har spennende bladverk. Herdighet vareierer noe på art, rundt H6-H7.

 

lammeøre-fenrikshjerte

Lammeøre
Jeg dyrker mest lammeørene for det flotte sølvfargede bladverket, men den får også blå-lilla blomster. Nøysom staude som i følge boken liker seg i tørr jord. Den ser også ut til å trives i min mors hage, hvor det er leirjord, så la ikke ønsket om tørr jord avskrekke deg.. Kryper utover og er enkel å dele. Herdig til H6.

Småhjerte (på bildet sammen med lammeøre)
Snedig liten staude med lang blomstring. Liker seg best med jevn tilgang på vann, så ikke planten for tørre flekker, men ellers ikke storforlangende. Enkel å dele, men bør håndteres med litt forsiktighet da den er ganske sprø. Herdig til H7.

 

storknebb-7

Storknebb
Det finnes mange arter av storknebb, noen av de frør seg flittig, andre er enkle å dele. Herdighet varierer på art, fra H5-H7. De ulike artene har ulike høyder, de høye har godt av en stuss når de har blomstret av. Blomstene er i hvitt, rosa, lilla og blått, noen av storknebbene har spennende bladverk. En plante verdt å sjekke ut, sjøl skal jeg nok bomme meg noen rosenstorknebb til den nye balkongen 🙂

 

storknebb

Obs: At noe lett formerer seg betyr også at de potensielt kan bli brysomme. Aka: Ugress. Jeg har med vilje ikke ført opp dverkslirekne, tvetann eller mynte på listen fordi den lett kan ta over ett bed med utløpende røtter, så litt for villig for bed. Jeg anbefaler dessuten å begrense de ivrigste frøsående plantene fra å frø seg for mye ved å fjerne de fleste av de visne blomsterstandene i god tid før de slipper frø.

Obs2: For å få planter til å vokse seg større så må de naturligvis trives! Det vil si sånn omtrent klaff på jordsmonn, næring og vann. Rene arter formerer seg ofte flittigere enn de som er foredlet frem. Hos meg ser jeg at den hvite stjerneskjermen sprer seg, mens den mørkerosa vokser sakte. Jeg nevner i artikkelen herdigheetssoner, det er en måte å si hvor tøff vinter planten kan tåle. Les mer om det her. Alle herdighetssoneangivelser er hentet fra den geniale boken Hageselskapets staudebok. 

 

Nå er jeg spent på å høre hvilken planter som lett legger på seg hos deg! 

Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram for jevne hagedrypp.

47 KOMMENTARER

  1. Jeg hadde én agurkurt som dukket opp i bedet mitt i 2015. I fjor var det minst 20 planter der! De er lett å kjenne igjen, så det er jo bare å luke bort, men likevel.. Super blogg forresten, som nybegynner finner jeg masse inspirasjon og tips!

    • Hehe, ja agurkurt er litt sånn lettsådd kan man si.. Ettersom den blomstrer så lenge så er det ikke så lett å unngå frøene om man vil ha planten, jeg synes den er grei å luke vekk, og liker at den dukker opp på mystiske steder, men det er verdt å ta i betraktning ja 😀

      Og flott å hrøe at du har glede av bloggen!

  2. Kattost/Malva eller ReseMartha Martha som de kaller den i Ryfylke ble jeg helt forelsket i forrige sommer! Supersøt spiselig blomst! I nyanlagt hage blomstret den hele sommeren og tok seg en runde til på høsten. Jeg har hørt at den sprer seg enormt, så jeg knep av frøkapsler og puttet dem i jorda der jeg vil de skal spre seg… Så nå et jeg veldig spent!

    • Åja, rosa kattost oppdaga jeg ved en tilfeldighet mens jeg luka. Så jeg endte opp med å flytte dem istedet for å hive dem! I tillegg kjøpte jeg faktisk noen hvite på salg også. Gleder meg til å se om de kommer seg.

    • det finnes mange kattoster, og helt enig i at de jo er jo et genialt forslag! De tåler godt tørr jord, mener jeg å huske, og kan da bli rimelig villige. Lykke til med den, håper den vil trives hos deg 😀 (den vanligste heter moskuskattost, og kult lokalt navn!)

  3. Vårvortemelk er en herdig staude her i innlandet ved Mjøsa. Plantet en for mange år siden som har blitt delt en gang, men kan nok deles på nytt. En plante blir til fire.

    • kort og konsist! 🙂
      Jeg hadde en, den døde visst ut, for kan ikke huske å ha sett den på mange år. Hehe. Plantedødar jeg, javisst!

  4. Hei Anne! Jeg har den gamle blå irisen! Den brer seg! Likeså daglilje! Gul dufter som sterk konvallduft! En krypende plante Gravmyrt har bredd seg utover! Fikk en avlegger av en venn! Den har jeg tatt av flere ganger!

    • Hurra for iris 🙂 Daglilje veit jeg er en god plante, og jeg veit det er mange som er virkelig glad i den, men foreløpig er den ikke på noen favorittliste hos meg gitt. Men hey, det kan forandre seg, har skjedd før… 😉

    • Utkonkurrerte Gravmyrten Dagliljen? Håper på svar! Har tenkt til den kombinasjonen i 2 krukker

    • Hei Marit
      Anne-Kari får ikke notis på spørsmålet ditt så hun får ikke svart, og jeg veit ikke. Men, jeg kan skyte inn at gravmyrt er på listen over planter som er så spredningsvillige at de ikke bør plantes.

  5. Jeg har falt for Solvakkerøye og Duehode. Solvakkerøye blomstrer lenge med sine fine gule blomstrer og sprer seg fint, men ikke plagsomt. Har delt flere ganger, og det funker supert! Veldig fin sammen med storknebb. Duehode er i blomst på sensommer/høst med fine rosa blomster. Høye og fine, men trenger ikke støtte. Roten blir større for hvert år, og kan fint deles! Begge blomstene er fine som snittblomster også!

    • Solvakkerøye måtte jeg google, den så glad ut! Duehode har jeg hatt i en krukke, der var den ikke glad for å bo, men nå har den flyttet på landet til min Mor, så der tenker jeg den vil trives bedre. Flott er den iallefall 😀

  6. Kryptimian. Den har blitt som et svært teppe i steinbedet nå. Får vakre rosa blomster, så både til pryd og nytte.

    • Ja! Det ser så nydelig ut med tepper av kryptimian. Jeg jobbet i to år med å lage ett selv (ved å dele og stikle), og så en vinter døde plutselig hele greia ut. Meh!

  7. Fin liste! Men Hosta er nok en av mine helt store favoritter! Har «bare» 60 sorter – men det finnes jo mange, mange flere. Det samme gjelder dagliljer – mange flotte sorter, lang blomstringstid og lett å dele. Noen geranium er også helt herlige: Patrizia t.eks. blomstrer veldig lenge. Lykke til med planlegging av balkongen!

    • Hehe, den hostasamlingen din er herlig, rett og slett, gleder meg til å se den igjen til sommeren!

  8. Krypfredløs sprer seg svært villig og dekker bare flekker og steiner og lager et fint bunndekke. Sprer seg utover med lange, krypende stengler. Og vil en flytte en, kan en bare knipe av en stilk og dytte den ned i jorda der en vil ha den.

    • Krypfredløs er dessverre en av de plantene som er for invaderende, den har havnet på svartlisten så den er det greit å unngå å ta inn i hagen om man ikke allerede har den. Men jeg husker den fra barndommen, så facinerende med de lange blomsterstenglene som fikk små rotemner 🙂

  9. Og maria nøklebånd, som vel er en villblomst, men veldig søt i i bed og rundt omkring hagen, og revebjeller(de vanlige, rosa og hvite).
    Begge disse er jo toårige på samme måte som akeleier(og strengt tatt ikke stauder, selv om de kommer igjen og igjen på nye steder:).De dukker opp litt overalt – veldig kjærkomne her hos meg:-)

    • hø, at noe er villblomster er da ikke noen grunn til å ikke ha de i hagen! 😉 Helt enig, marianøkkelbånd er supernydelig! Angående akeleie så er de faktisk å regne som stauder ja, men kortlevede. De blir vel ikke så ofte mer enn 4-5 år.

      Uansett hva man kaller de, helt enig i at alle tre er vakre og villige, og at de kler hverandre godt i sin ledige stil!

    • Ja, stemmer jo det, at akeleie er en kortlivet staude, og ikke en toårig, beklager! Da kan jeg slappe av og føle meg noenlunde trygg på at skjønnhetene vil komme igjen på samme sted noen år til, og forhåpentlig har de rukket å frø så seg videre etter det:-)

  10. Stormarikåpe (Alchemilla Mollis) frør seg «som ugress» her hos meg i Bergen – den er fantastisk med sitt vakre bladverk og limegrønne blomster. Kan også deles. Tåler tørke. Nydelig i buketter, og vakker sammen med ulike typer geranium, som geranium Johnson’s Blue. Jeg har hatt stor hage og lite budsjett, så disse to som begge er lette å formere har gitt meg stor glede 🙂

    • Geranium Johnsons Blue er skjønn, skikkelig storknebbblå! Og passer nok flott med stormarikåpa, Men. Stormarikåpe har havnet på svartlista, så den er det fornuftig å unngå, selv om den er pen på så mange måter 🙂

    • Bra liste!
      Solbruden og jeg har ikke vært venner her i hagen, har prøvd to, ingen av de var samarbeidsvillige gitt. Satser på at vi skal bli bestiser en gang i fremtiden, den er jo så fin!

  11. Hei du flinke,
    Jeg skulle ønske at du var litt flinkere til å legge ved plantenes egentlige navn, det vitenskapelige, slik at vi nerder også kan følge med på dine vakre sider.
    Siden du viser admirslsommerfugl, må jeg få lov til å nevne. Admiralsommerfugl. Ikke etter den militære figuren. Men som på engelsk, admirabilis. Den som er verd å beundre.
    Lykke til med terrassen!

    • Hei 🙂 Jeg prøver å få med de vitenskaplige navnene når jeg lager skikkelige presentasjoner, men dropper når jeg bare nevner planter mer i forbifarten. Akkurat her vurderte jeg det, men så droppet jeg det av tidsnødshensyn. Men takk for oppmuntringen, godt å vite at det er verdsatt når det blir gjort 🙂

      og du, takk for at du gjorde meg oppmerksom på at navnet til sommerfuglen kommer av beundring, ikke militær rang, kult!

  12. Fuktig leirjord her. Men mye fint som trives: Ulike typer storkenebb, strandkattehale, primula litt oppi helningene, skogstjerneblom, firblad og strutsevengbregne hentet fra en ravine (ikke sjeldne/sårbare arter) og ballblom (kjøpt). Snøklokker og narsisser takler og liker denne jorda, heldigvis. Hvit akeleie dukker opp der den har lyst.

  13. Hei,
    Har laget staudebed i et svaberg i hagen og ønsker å plante en staude med litt høyde og fylde. Har du noen tips, og vet du om det finnes noe prydgress/strå som kan klare seg i staudebed? (Hvor jorddybden ikke er så dyp..)

  14. Hos meg sprer den rosarøde stjerneskjermen seg nesten ugressaktig, mens den gråhvite ikke sprer seg i det heletatt.

  15. Solvakkerøye har vokst seg store og fine. Har delt dem flere ganger, både for å ha i eget bed og til andre!

  16. Jeg har Stormarikåpe som jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre med….delte den i fjor, men nå er den igjen kjempestor. Tror også den frøsår seg, for i år har jeg funnet småplanter flere andre steder. Jeg har også gul valmue som sprer seg like mye som akeleiene.

  17. Trenger tips til en tørr skråning. Flekkvis lite jord. Vil gjerne ha det lettstelt, siden det er litt ulendt. Gjerne noe med litt høyde og noe lavt

  18. Hei. Jeg var på søk hos Google etter triks hvordan å formere kattemynte. I dag delte jeg en i 2, og fikk noen greiner til overs. Er det mulig å bruke greinene til nye planter?

    Veldig interessant side du har, den er nå i mine bokmerker ☺️

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her