Moseplassen zoologiske barnehage, del to

Her har dere noen flere av alle de fugleungene som jeg fikk oppleve her i hagen i år. Om du gikk glipp av første posten så finner du den her: Moseplassen Zoologiske barnehage del en.

Linnerla: En dag hørte jeg rare lyder utenfra når jeg var på kjøkkenet, og der, på toppen av vedstabelen sto det en liten linnerle og ropte på mat. Jeg har lurt på om det var noen fugler som hekket i vedstabelen, for ekornmoren var i en periode skrekkelig interessert i å utforske akkurat der. Om det var linnerla og at den greide seg, eller om det var noe annet som ble mat er ikke godt å si, men jeg har nå flere små trippende grå streker i hagen. Linnerleungfulgene har litt andre tegninger enn foreldrene, fargene er de samme, men i annen fordeling.

Rødstrupe. Jeg gav opp å få fine bilder av rødstrupeungene, de var så ufattelig sky atte, men veeeldig søte. Helt unge rødstrupebarn har brunspettet drakt, så det er kun fasongen som ligner på foreldrene. Rødstrupen er en fast gjest her, men holder seg mest i utkanten, ikke så ofte den våger seg frem på foringsplassen ved hagedøra. Ungene opphold seg kun mot den naturaliserte delen av tomta..

Grønnfink. Jeg speider jo alltid etter nye fugler, og nå i hekkeperioden spesielt etter nye varianter av kjente kjære. Når en fugl ser litt rar ut, så spretter jeg til og griper etter bøkene og prøver å se om det kanskje er en ungfugl. Grønnfink er en slik som jeg måtte sjekke boka for å bli sikker på første gang jeg så, for den ligner litt på foreldrene. Den store forskjellen er at den har stripete/langprikkete drakt, spesielt på buk. Men når fuglemor, syngende (kåt?) fuglefar og de åtte ungene landa i matfatet var jo ikke tvilen stor, jeg huser grønnfinkbarn 😀

Grårosten var tidlig på runde to, jeg la merke til at det var en par fugler som samlet redematreale mens det såvidt var små trostfjonballer ute av rede, så enden er dette noen som mistet ungene sine, eller bare er late bloomers, eller så er de kjappe i avtrekkeren på kull to. Fint er det nå lell for meg, for så har jeg søte klønete badende gråtrostbarn lenge 😀

Det er ikke lett å være flaggspettunge tror jeg, for her er kun en fettstasjon, og den er det helt klart at pappa er sjefen over…. Han lille fyren her prøvde seg på å forsyne seg selv, men det skulle ikke pappa ha noe av kan du skjønne.
Men etter en repimate og tid i skammekroken så fikk den lille mat av faren sin 🙂

Vi hadde nok minst to hekkende kjøttmeispar, for her var det mengdevis av de små ganske lenge. Veldig søte, og veldig kravstore. Fettkartongen var populær, og de satt gjerne i kø og ventet på å få komme til når de ikke greide å skrike seg til maten 😉

Gråspurven har allerede foret opp to kull, denne ille luringen forvillet seg inn i huset for en uke siden, og jeg hadde et svare strev med å få overbevist den om å fly ut igjenn. Bak sofaen og bak bøker og bak boller og bak potter var langt mer fristende en å fly mot vinduer som var åpnet. Dette var siste stoppested, og der lot jeg den sitte en par minutter å hvile seg, før jeg til slutt lykkes å få den til å fly rett vei.
Vest-vinduene her på moseplassen ser forresten litt pussige ut for tiden. De reflekterer himmelen så fint at alle de mindre observante fugleungene til stadighet brakte inn i de, så jeg endte med å sette en masse teipstriper på de. Heldigvis hjalp teipen, og uansett så var det ingen skader å se, men det kan jo ikke være bra å dryle inn i ruta sånn akkurat.

Ekornungene er vel ikke barn lenger, men de er nå barna mine lell da 😉 Og jeg kunne jo ikke lage en post uten de? Nå har de og de fleste fuglene flyttet hjemmefra, men jeg er ganske sikker på at jeg får besøk av de igjenn senere, og enn så lenge så har jeg riklig med arkivbilder vi kan kose oss med på søndagene 🙂