Gyldendals store fugleguide

Gyldendals store fugleguide er regnet som den beste feltboka for både i Norge og Europa. Dette er en meget kompakt bok, som er like godt egnet for fuglebrettkikkere som ornitologer. Den kan brukes for å identifisere fuglene du ser, og for å lære litt mer om de.

Dette er en feltbok, det vil si at dens fokus er å hjelpe deg til å bestemme fugl. Med kortfattet språk og konsise tegninger formidles mest mulig fakta på minst mulig plass. Teksten tar for seg fuglens utseende, adferd og sang, inkludert hvordan den flyr og hvor den kan sees, og også hvilken andre fugler den kan forveksles med. Trivelige anekdoter og kulturhistorie finner du ikke i denne boken, her er det fakta som råder. Språket er konsist, men tilgjengelig. Det er ikke brukt mye fagtermer, og de som er brukt er godt forklart.

Boken er illustrert utelukkende med tegninger. Klare konsise fargelagte tegninger som har som mål å hjelpe med identifikasjonen av fuglen. Jeg synes tegningene er meget gode, om det er noe negativt så må det være at de er litt små.

Gyldendals store fugleguide ble opprinnelig utgitt i 1999. Dette er tredje revisjon, utgitt i 2010. I forhold til 2. utgaven fra 2004 har det kommet til noen nye arter, tekst og tegningene er noe revidert. Endel fugler har også fått nye navn og satt i riktig rekkefølge (dna-forskning gir ny kunnskap). Jeg ser også at man har endret litt på utbredelseskartene. Når fuglen kun er å finne i et avgrenset område så har man zoomet inn på dette, i stedet for å vise hele Europa.
Jeg har fått 2010 utgaven tilsendt fra forlaget, og lurte veldig på om den kom til å skille seg mye fra min gamle utgave fra 2004. Og jo, den skiller seg absolutt, men ikke så mye at jeg synes det er nødvendig å kjøpe en ny om du allerede har den fra 2004 (utgaven fra 1999 har jeg ikke sett).

Gyldendals store fugleguide er opprinnelig skrevet på svensk, men er godt oversatt til norsk, og tilpasset norske forhold. Det ligger en tung faglig kompetanse bak, men at det er ornitologer som har skrevet gjør ikke boken utilgjengelig for amatører, språket er som sagt rett frem og greit.
Dette er en fugleguide for hele Europa. Det betyr at det også med endel fugler som ikke er så relevante for oss her oppe i nord. Boken er på tross av sitt kompakte vesen på 450 sider og veier 880gram. Vekt kan være et tema når den skal være med på tur, og når det er med så mange ekstra fugler så er det også ekstra vrient å finne igjen akkurat den fuglen du ser fremfor deg men ikke veit hva heter. Dette siste er jo ikke så problematisk for en erfaren fuglekikker, men for en nybegynner som ikke veit hvilken familie man skal starte med så kan det bli overveldende. (Er du skikkelig nybegynner så kan en oversikt ala den jeg har for mine hagefugler være en grei plass å starte, der finner du kanskje navnet på fuglen du leter etter, eller en ide om hvilken familie du skal lete i.)

Jeg liker denne boken. Jeg har den liggende ved sofaen og blar ofte opp i den når jeg ser en uventet fugl eller blir nysgjerrig på noe fakta for en bloggpost. Jeg har også en annen fuglebok jeg er meget glad i, Aschehougs fuglebok. Denne har langt færre fugl omtalt, men mer stoff og bilder om hver enkelt, samt en cd med fuglesang. I mine øyne er disse to perfekte følgesvenner, men om jeg bare skulle hatt en bok så ville det vært Gyldendals store fugleguide.

Nå kan du vinne et eksemplar av denne boken. Gyldendal stiller premie til Frøken Hagegjest 2010.

Konkurransen er åpen for alle, påmeldingsfrist søndag kveld.