Det halvprivate, dele utearealet med andre, adoptere glemte lommer.

Jeg bor nå midlertitig ved siden av Maria i Strandhuset (besøk bloggen!) Maria har jobbet mye med designet av hagen, og en av de fantastiske grepene hun har gjort er plassering av benk mot stranden på utsiden av gjerdet.

Marias hage går nesten ned til fjorden. Langs strandkanten er det en liten «tursti» (gressbakke) som hver enkelt hagegeier bortover slår sin del av og dermed blir strandkanten lett tilgjengelig for alle. Maria har satt opp et gjerde bla for å bremse vind, men i stedet for å legge dette helt i tomtegrensen så har hun på et sted trukket gjerdet litt tilbake og laget en benk, en benk med helt fantastisk utsikt ut mot den åpne fjorden med båter og fuglelliv. Fordi benken er plassert i et innhuk så blir du skjermet mot vinden, og mot andre som bruker stien.
Det er helt tydelig at denne benken er Marias, men plasseringen indikerer at det er greit for andre å låne den.
.

Jeg ble veldig glad når jeg så hva Maria hadde gjort, det var noe ganske unorsk over det og jeg vil gjerne se mer av dette. Som en del av undervisningen i første år på arkitektstudiet så var vi på eksekusjon til Italia. Det viktigste jeg tok med meg hjem fra den turen var Italienernes måte å dele utearealene med hverandre, det vi i arkitekturen snakker om som det halvprivate. I de tettpakkede byene så var det alltid lommer her og der hvor en kunne ta en pustepause. Benker, små samlinger med krukker, velstelte busker. Og det viste seg at de fleste av disse lommene var på privat eiendom, eller egentlig offentlige men adoptert av noen. Her i Norge har vi en kultur for at mitt er mitt og alt annet er statens/kommunens/(borettslagets) ansvar. Det faller for de fleste ikke naturlig å lage rom for andre på egen eiendom, eller stelle offentlig eiendom uten kompensasjon (eller tillatelse). Jeg veit det gjøres, som feks her hvor nabolaget slår turstien, og i form av guerillagardening og god gammeldags «la meg nå få luket den stakkars rundkjøringa for jeg blir sprø av å se på ugresset». Men dette er små bidrag i forhold til hvordan jeg så det i Italia hvor det ble en del av byplan og arkitekturen.

Jeg sier ikke at alle skal lage en benk for nabolaget, men jeg setter stor pris på de steder hvor noen har tenkt på å gjøre litt av sitt tilgjengelig for meg, eller hvor noen har tatt seg av noe som er vårt. Hurra for dere, og noe å tenke på for oss andre?

Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram for jevne hagedrypp.

8 KOMMENTARER

  1. JOda. Men bare du ikke spør noen. For spør du kommunen om du får lov til å sette opp en benk eller noe, så får du som regel nei, og en haug med papirarbeide. Dette er jo med på å bremse mange slike ting.
    Da tror jeg litt geriljahaging lønner seg.

    Kjempefin benk, by the way!

  2. Har bodd og jobbet endel år i Sverige og der er det en masse halv-offentlige rom i byene(etter min definisjon da:) Det er mange kommunale boligselskap som leier ut leiligheter «til alle», og disse områdene er til for forbipaserende og de som bor der. Området er jo klart til for de som bor der og det er «grenser» men på samme tid åpent for alle. Noen av boligselskapene der har såkalt selv-forvaltning hvor beboerene selv står for vedlikehold og mindre utbedringer av utearealene. Da kan egne initiativ som anlegging av blomsterbed, felles grill, benker o.l. fikses på en enkel måte. Beboerne får lavere leie som takk og selskapet står for alle kostnader. Fin måte å kunne påvirke eget utemiljø og gjøre noe fint for seg selv og andre:)

    Maria:)

  3. Veldig fin benk ved stien. Like ved Tantes Hage har kommunen laget en tursti langs sjøen. Veldig bra tiltak, og veldig mye brukt av store og små. Det er så koselig når den første vårsola begynner og varme, og alle benker og grillplasser langs sjøen er full av folk.

  4. Foreldrene mine gjorde noe av det samme for mange år siden. Ved ei elv ikke langt fra hytta vår er det et sted det er veldig fint å bade, og det er mange som bader der i løpet av sommeren. Dessverre er det myrlendt ned mot vannet, så det er ikke særlig mange sitteplasser der. Så faren min laget noen trebenker og stablet noen steiner slik at det går an å grille der nede ved vannet. Og det er mange som bruker dette stedet. 🙂

  5. SÅ koselig innlegg dette var, og så fint gjort å lage en benk som også er for andre å bruke. Jeg tenker jo at «ingen» kan eige naturen, naturen er for alle å nyte – men samtidig så skjønner jeg jo at folk ønsker privatliv :0) Så er det jo ikke alle som er klare over hvor alle de flotte naturperlene er…:0) Ha en riktig god helg.

  6. TurboLotte, på egen eiendom er det jo greit, men på offentlig så blir det fort krøll ja, for så skal det behandles og gjøres etter forskrifter og med vedlikeholdsplan osv. Så litt snik-pleie er nok veien å gå.

    Maria, ja vi får noen sånne i Oslo etterhvert også, pilestredet park feks inneholder flere grønne lunger som er for alle ikke bare beboerene. Det er en målsettning for stat/kommune at man får inn mer grønt og at det er for alle så det er gjerne et krav for å få bygge sånne store anlegg.

    Hilde, så morro å høre at foreldrene dine har laget til den rasteplassen! kjempekos 🙂

  7. Så koselig det hørtes ut! Godt å sette seg ned iblant, når man er ute og går.. Så idyllisk også det ser ut der!

    Og de grønne lungene i byen bør absolutt tas vare på, de er viktige. For både folk og fugler! 🙂

    Flott innlegg! God helg! 🙂

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her