Gråtrosten er en av mine kjæreste hagegjester!
Ikke fordi den er vakker synger fint eller har sjarmerende oppførsel. Nei, jeg digger den fordi den er så flink til å jage vekk det den opplever som fare for familien sin.
Jeg merket det i gamlehagen på Nordstrand, og opplever nå det samme her på balkongen i sentrum. Gråtrosten holder orden i nabolaget. Alle fugler som er større enn den jages vekk, inkludert noen monsterdigre måker som pleide å henge ut her før trosten dukket opp i våres. Den går forøvrig ikke av veien til å jage katter, hunder, og alt annet den definerer som skummelt. Mennesker kan også være skummelt, men her i tettbygde strøk ser det ut til at den forstår at vi stort sett kan ignoreres.
Gråtrosten starter ut med å høylydt si i fra at det vil inntrengeren skal flytte seg, og samtidig varsle nabolaget om at det er noe skummelt på gang . Nå er det jo ikke uvanlig at fugler følger med og varsler hverandre. Det som er spesielt med gråtrosten er at den ikke bare varsler, men også går til angrep, gjerne i samarbeid med naboene sine. Den flyr etter fienden og kan vel faktisk gå til fysisk angrep, men det vanligste er nok å slippe møkkabomber. Aka bæsje på den som skal jages vekk… Hehe.
Jeg tipper den har utviklet denne angrepsviljen fordi barna har det med å trille ut av redet lenge før de kan fly skikkelig. Da greier ikke ungene komme seg tilbake til redet som gjerne er rett høyt oppe, og foreldrene gjør sitt ytterste for å passe de små klønene nede på lavere grener.
Jeg har en koloni med gråtroster som holder til i nabolaget her, og har sett små gråtrostbarn på balkongen min, på nabobygg og plenene nedenfor i over en måned nå. I går kom to barn innom balkongen, i følge med to foreldre. Familien var ikke helt trygg på meg så jeg fikk både stygge blikk og litt kjeft, før jeg trakk meg pent tilbake og overlot balkongen til gjestene 🙂
Mer om gråtrostbarn:
