Mine tanker går til ofrene i sentrum og på Utøya.
Frøstender: Vakkert å se på, mat til fugl og kilde til problem…
I dag fikk jeg et veldig hyggelig besøk i hagen som minnet meg på at jeg skulle skrive litt om frøstendene. De fleste planter lager frøstender (dvs den dingsten frøet bor i), og disse kan være pene å se på, eller stygge. Noen rydder de vekk ukritisk, mens andre lar de stå ukritisk, begge deler kan være dumt.
Hvorfor la frøstendene stå:
– Du kan sanke frøene og så de. Frøene bør modne på planten, ikke knip av når den er grønn.
– Gratis planter, frøene slippes på bakken og opp kommer små spirer.
– Pene frøstender som står stivt opp i beddet er rett og slett vakre, spesielt på vinteren når de stikker opp fra snøen.
– Fuglene kommer på besøk og spiser på frøene. Gratis mat!
– Mindre arbe å la det stå, og for plantenes del er det best å bli ryddet på våren.
Hvorfor fjerne frøstender:
– Når en plante setter frø, så slutter den å blomstre. Dette gjelder primært sommerblomster, men også noen stauder kan få forlenget blomstring. Derfor er det smart å knipe visne blomster på disse.
– Frø = nye planter = lukejobb. Om du lar frøstendene stå på, så sprer den frøene rundt seg, og du får en lukejobb. Dette gjelder fortrinnsvis på planter som frør seg litt for flittig, som feks stjerneskjerm, revebjelle, akeleie, valmue. Hvor plagsomt dette er avhenger mye på klima og jordsmonn og hvor tett det er i rabatten.
– Ikke alle frøstender er pene…
Og besøket? Jo det var en liten sanger 🙂
Det er veldig sjeldent jeg ser sangere i hagen, og aldri på vestsiden der foringsplassen er. Han spiste ikke med de andre, men han turnet rundt i cosmos og prestekrager og forsynte seg av hagens egen buffe. Den delen av hagen som er rotete og «stygg» synes han var helt fantastisk.. (er ikke det verdens beste unnskyldning for å ikke rydde?)
Hurra, 2000 følgere på Facebook, = feiring!
Facebooksiden er nå ett år, og jammen rundet vi ikke akkurat 2000 tilhengere. Morro-morro 🙂
Det å ha en side på facebook for moseplassen er spennende og tilfredsstillende, og jeg angrer ikke en dag på at jeg opprettet den. Noe av det fine ved facebook er at jeg der får kommentarer fra personer som ikke kommenterer på bloggen, og det er dessuten enklere å diskutere frem og tilbake på FB enn i kommentarfeltet på bloggen. En annen fin ting er jo at jeg kan dele kjappe lenker eller spørsmål der, ting som jeg ikke ønsker å skrive enn full bloggpost på, og jeg kan raskt opprette integrerte bildealbum.
Også er det fint fordi det gjør at dere får hagegleden rett i fanget, mellom barnebarn og julebordsbilder, som en del av hverdagen 🙂
Utloddning:
Uten lesere ingen blogg, uten blogg en fattigere hverdag. Så derfor har jeg lyst til å gjøre litt stas på dere med en utlodning. Premien blir stauder (flerårige blomster), og jeg kommer til å prøve å tilpasse mottakers ønsker og klima. Det blir en stor og minst to små pakker, og det eneste du trenger å gjøre for å være med er å legge igjen en kommentar i denne bloggposten innen 25 august. Jeg trekker så vinnerne, og tar kontakt med disse per epost. Pakkene blir sendt i starten av september.
Roser, alt du lurer på inkludert hvor handle:
I forbindelse med månedens utfordring Frøken Rose 2011 (påmeldingsfrist kveld 20 august) så har jeg lyst til å dele litt informasjon om roser. Jeg er slettes ingen ekspert selv, men jeg har funnet frem lenker til steder jeg tror kan være av interesse.
Men først litt innledende basisinfo:
* Roser deles gjerne inn i buskrose, stilkrose og klatrerose. Dette sier noe om hvordan de vokser. Buskrosen har blomster i klase, stilkrosen har færre blomster pr stilk, og klatrerosen har mykere grener og blir gjennomsnittlig høyere (den klatrer ikke selv, må bindes opp).
* De fleste roser i salg er okulert, det vil si at en «fancy» rose er festet på stammen til en villig «vill» rose. Det er viktig at dette festet kommer minst 10 cm under joroverflata, det øker overlevelsesevnen til planten betraktelig.
* Før du bestemmer deg for en rose så må du sjekke om den er herdig hos deg. Noen roser tåler frost bedre enn andre, og dette reflekteres ved angivelse av herdighetssoner. Disse står på merkelappen til rosen. Les her om herdighetssoner og hvordan finne hvilken sone du bor i. Det finnes roser for alle soner, ja til og med H8. Er du fersk hagedyrker så kan det være lurt å safe med roser som er merket en sone høyere enn din hage.
Og nå, lenkebonansa:
Foreninger og forum:
– Norsk roseforening
– Norsk roseforening avdeling Oslo og omhegn
– Hagegals roseforum
Rosebøker:
– Roseleksikon: Rosor för nordiska trädgårdar
– Damms store roseleksikon
Rosenettsider:
– Dag Lyngar
– Help me find
– Hagegals samling rosestoff på infosiden.
– Rosenposten. Dansk side. Pga klima (frost) så vil enkelte ting ikke bli som her.
Obs: Foreninger og butikker og andre rosesteder nevnt ellers har ofte god roseinformasjon
Rene roseblogger:
– Junis roser
– Konrads rosevandring
– Roseidar
Selger roser og sender pr post:
– Roseexperten
– Rosa Røyse
– BoGrønt Rom hagemiljø
– Drangland
Liste over rosebefengte offentlige hager
Stell:
Nesten alle nettsidene jeg har lenket til har tips om stell av roser. Her er en par jeg tror kan være greie startssteder:
– Stell av roser av Idar H Jansen.
– Vårskjæring, planting og gjødsling. Norsk Roseforening.
– Hvordan velge rett rose, som lever lenge med lite stell
– Bloggen Hannes hages oversikt over kjerringråd for å unngå lus på rosene.
Som alltid så blir jeg glad for tips om lenker som burde med 🙂
oppdatert: Hanne (Min verden) har skrevet en oppfølgings/utdypning
Blodbøk, og annen bøk
Rart hvordan noen planter blir vanlige i visse regioner. Det har naturligvis sammenheng med klima, men viktigst er nok utvalg på gartneri og smitteefekt (man ser andre har et fint tre, og blir inspirert). Ørsta, Volda og distriktene rundt har feks en sterk tilstedeværelse av digre blodbøk. I villahager og på gårdstun står disse majestetene, med sin vakre dype rødfarge.
Bøk er et morsomt tre for den lager selv en hel rekke ulike varianter. Oppigjennom har de beste av disse formene blitt tatt vare på og kultivert opp, og dermed så har vi bøk som har blader som er mørkerøde, gule, hvitvariegert, rødvariegert, flikete, runde osv. Vokseform varierer også, du finner søyleform, rund og hengende, samt ulike høyder . .
Herdighet på bøk er noe ulik på ulike navnsorter, men de fleste er merket H4. Vanlig bøk kan tåle H5 ved kyst.
Bøk med mørkerøde blader kalles blodbøk, og det finnes flere ulike navnsorter i handel. De nye skuddene på blodbøk er lyserøde. Dersom bladene får rikelig med sol så blir de mørke røde, nesten mot sort, om de står i skyggen så blir de grønnere. Vanlig blodbøk blir høyt vokser relativt raskt, og danner en tett krone som slipper lite lys gjennom så det er vel ikke egentlig et godt valg for små villahager. (Treet på bildet er 80 år om jeg husker rett).
Andre trær med mørkerøde blader:
Blodlønn, diverse japanske lønn, blodbjørk, blodhassel, blodpil, rød hengebøk, prydeple,
Tips i kommentarfelt: Blodplomme, rød vrihassel, rødt hjertetre,
Kilde: Trær i Norge og Europa
Grønnsakshagen har eksplodert!
Vi kom hjem fra ferie i går kveld. På veien hjem snakket mannen og jeg litt om hva vi trodde vi ble møtt av, og da var det spesielt grønnsakshagen vi var nysgjerrige på. Og skuffet ble vi ikke kan jeg si…
Det som møtte oss var en grønnsakshage som hadde grodd så kraftig at jeg brøyt ut i hysterisk latter. Her må tynnes og spises og gis vekk! Tomatene må tyves og bindes opp, squashplanta (merk entall) må tynnes noe alvårlig, og salaten, jeg har ikke riktig ord for hvor mye salat vi har….
Sjokkert over at det er mulig å gro så mye på 14 dager!
(sånn så det ut for en mnd siden)
Arkitektur i landskap: Del 1, små hus – store fjell
Jeg digger arkitektur i landskap. Når jeg engang blir frisk nok til igjen å arkitektere så veit jeg godt hva drømmejobben min består av: Jeg ønsker å jobbe med situasjoner hvor det er mulig for bygget å snakker med sine omgivelser, blir en del av fellesskapet, enten i hager eller i natur. Byggverk som beriker ved å både formidle eksisterende opplevelser og skape nye.
Så mye arkitekturprat er det ikke her på bloggen, men nå har jeg akkurat vært på Vestlandsferie (på vei hjem, intens moseprat følger senere), og en liten serie om arkitektur i landskap har presset seg frem. Starter ut med de trygge små husene «alle» liker, håper det kan smake 🙂
Alle bilder er tatt i Ørsta kommune på Sunnmøre (Vestlandet).
De fleste dalene på Sunnmøre er rasutsatt, og det var slettes ikke tilfeldig hvor det ble bygget og ikke. Spesielt gjelder dette stølene (seter/sommerbeite), som gjerne ligger i spesielt rasutsatte daler. Husene er bygget der det er ansett som tryggest, og i enkelte daler er det ikke mange slike steder, så dermed deler mange gårdsbruk samme støl (det hadde sikker andre fordeler også naturligvis). Etterhvert har de små husene formert seg og stølene har blitt sjarmerende små hyttelandsbyer.
Bildet til venstre viser en miks av gamle hus og nye, og pragmatisk vedlikehold på gammelt hus. Bølgeblikk har etterhvert blitt et vanlig substitutt når takene gir etter. Det er rimelig og de veier lite, og dermed er det økonomisk gjennomførbart å begrense forfall på bygg som ikke er i bruk. Jeg foretrekker naturligvis orginalt takdekke, men enn så lenge så tar bølgeblikken godt vare på huset og er betydelig penere enn papptak. Nybygget er ok, men kunne vært så mye bedre, spesielt irriterer fargen meg. Det viktigste her er dog at alle nybygg holdes i samme størrelse som de gamle, og slik bevares stølsfølelsen.
Husets form og utrykk, og dets plassering er vesentlig for hvordan vi opplever de, men det er også avgjørende for hvilken opplevelser de gir. Om jeg skulle velge en drømmeplassering for en fritidsbolig så er det midt i. Og da mener jeg det bokstavelig. Jeg ønsker ikke å bo hverken på fjelltoppen eller i dalbunn, ei heller i enden på en dal. Nei, midt i gir den perfekte følelsen av å være tilstede, vær en del av. Bildet viser gården Kolås som ligger på en høyde i delet mellom to daler, og dermed ganske nært min drømmeplassering.
Jeg synes bygg og byggverk kan bidra positivt til landskapet. Byggverkene endrer landskapet, men gjør det også tilgjengelig. Naturligvis skal vi ikke bygge ned alt, men en vei eller hotell eller rasteplass behøver ikke være negativt. Og er det gjort «rett» så kan det bli en berikelse, eller hva?
Mosesmykke :)
Det har ikke vært så mye av det etter at jeg ble dårlig, men jeg er veldig glad i å lage ting, og da spesielt ting som kan brukes. Noe av det jeg har puslet med før er å lage smykker, gjerne uhøytidelige smykker i alternative materialer. Den siste måneden har jeg vært litt bedre, og har hatt overskudd nok både til å være noen timer på bryllupsfest, og til å kose meg med å lage smykker til festen!
Mosesmykket ble til mens jeg satt og ventet på å bli hentet for bryllupsfesten til min manns bror. (Hurra for Maria og Audun!) Jeg var ikke riktig fornøyd med smykket jeg hadde på, og så så jeg noe mose… Vips, et mosehjertesmykke! Jeg tok rett og slett et tynt flak mose og klippet ut et hjerte, tredde en smykkevirre gjennom og satt på en lås. Perfekt pynt for mosegale Anne 😉
Det andre smykket ble også til til et bryllup. Jeg synes kjolen jeg skulle ha på meg var kjedelig og jeg ønsket meg et smykke med trøkk. Siden jeg ikke hadde energi til å gå i butikker å lete så tittet jeg litt i gjemmene mine, og endte opp med å lage dette kjedet av plastperler (slike som selges for barn), smykkevirre og en enkel lås. Relativt raskt å sette sammen, og riktig festsprudlende.
Fantastisk å endelig ha overskudd nok til å orke delta litt på fest, og herlig å kunne trylle frem festtilbehør selv 🙂
Utfordring: Frøken Rose 2011
Rosen, hagens mest hyllede?
Den store skjønnheten, hagens sanne prinsesse!
Frøken Rose 2011 er en utfordring hvor alle kan delta, og hvor målet er å dele vår fascinasjon over rosen. Det kan være din favoritt i hagen, en rose du har fine minner ved, en vakker rose du kom over på ferietur, eller en bukett du har plukket eller fått. Du kan også velge å vise frem roser fra støtte-markeringene rundt om i landet.
Det er helt opp til deg hva du ønsker å dele, men rosen må ha hovedrollen i bildet.
Slik melder du deg på:
• Først: Lag ett innlegg på blogg eller nettside om din rosefavoritt. Kandidaten må få et navn. Det skal ikke være rosens sortsnavn. (Det vil si at det kan være vanlige menneskenavn eller beskrivende eller annet). Dersom du kjenner sortsnavnet så oppgi det i tillegg.
Mange kommer til å bruke denne utfordringen som en inspirasjon for rosekjøp til egen hage. Derfor er det ekstra fint om dere som deler hageroser skriver litt om rosen, og så håper jeg dere alle skriver og forteller hvorfor dere liker rosen dere viser.
Bildet du legger inn her på bloggen må være ditt eget og ikke vise gjenkjennbare mennesker.
Jeg blir veldig glad om du også lenker hit til denne konkurransen og oppmuntrer andre til å delta.
• Du legger selv til ditt bidrag i boksen under her. Der blir det bilde og lenke slik at leserene kan besøke deg og bli kjent med deltageren.
• Har du ikke blogg/nettside/flicker? Jeg tar i mot bidrag pr epost. Men, av hensyn til egen arbeidskapasitet så gjelder dette tilbudet kun de ti første som sender kandidat pr epost. (anne alfakrøll moseplassen.com). Det har vel enda ikke vært ti epost-kandidater, så sleng deg med!
Påmeldingsfrist: kveld 20 august.
Utfordring:
På grunn av posisjonen rosen har hatt i markeringene etter hendelsene på Utøya og i Oslo så har jeg besluttet at det blir en utfordring denne gangen, og ikke en konkurranse. Det vil si at dere presenterer deres kandidater slik som før, men vi stemmer ikke frem en vinner. Dette fordi jeg er redd det kan føles støtende å stemme på de av kandidatene som har knytning til terrorhendelsen, om det kommer noen slike. Takk til alle dere som i kommentarfeltet her og på facebook bidro med deres mening om hvordan jeg skulle handtere dette!
Jeg har planer om å lage en eller flere poster hvor jeg henviser til noen av rosene som er med, kanskje en samling av flotte klatreroser eller noe slikt? Vi får se hvilken kandidater konkurransen bringer, hva dere foreslår og hva jeg blir inspirert til 🙂
Slik registrer du kandidat:
Gjesteblogg: Buketter midt på sommeren.
Dyktige Anja er tilbake for å inspirere oss til å lage buketter fra hagen, og tips til stauder å plante som er gode til snitt. Anja driver bedriften Blomsterhagen, som tilbyr organisk dyrkede hageblomster, snittet eller satt i dekorasjoner/buketter. Hun holder også kurs i hvordan binde buketter og kranser med blomster fra hagen. Kursene holdes på Abildsø gård i Oslo, eller hun kan komme til dere. Du finner oversikt over planlagte kurs her.
:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::
Hei alle blomsterglade!
Nå har vi kommet godt ut i sommeren, georginene har begynt å blomstre og det gleder meg alltid veldig, samtidig som det forteller at vi har begynt på andre halvdel av sommeren. Så litt vemodig er det også. Men det vokser! Å som det vokser overalt, ikke minst ugresset. Denne varme, fuktige sommeren er jo som et drivhus, en fantastisk sommer for plantevekst. Det er så mange ting jeg kunne skrive om, for nå begynner den tiden hvor hagen gir i overflod, man vet knapt hvor man skal begynne. Men jeg tror jeg vil skrive litt om stauder denne gangen, de som blomstrer nå midt på sommeren og som er gode som snittblomster.
Først ut er Helenium automnale. Et forholdsvis nytt bekjentskap for meg, men jeg er blitt veldig glad i den allerede. I fjor hadde jeg sorten Wyndley, som jeg høstet masse fra, og den sto i vase i bortimot 14 dager. I år har jeg plantet Moerheim Beauty, en nydelig sort i dyp varmrød. Stauden er lettdyrket og veldig blomstervillig.
En annen arbeidshest i hagen er bakkeryllik,
Hengelav!
Jeg falt helt i staver når vi nylig kjørte forbi noen trær stapp fullt av hengelav. Det ble roping og peking og snille mannen snudde bilen og kjørte den gale kona tilbake til trærne.
Hengelav er en form for busklav som lever på gamle grener og har lange tynne «grener» som primært henger ned. Jeg er superfacinert av hengelav, og ettersom dette var første gang jeg virkelig har sett mengder av hengelav klumpet sammen slik så ble jeg rimelig entusiastisk kan man si 😉
Det finnes en hel rekke ulike arter, og de er jammen ikke i direkte slekt alle sammen heller så det blir for komplisert for meg å prøve å skrive mer om det med den høyst begrensede kunnskapen jeg har. Men det er verdt å merke seg at flere av hengelavartene er truet så vis omsyn om du skulle komme over en forekomst.
