Gråspurven er en av de mer tallrike på foringsplassen for tiden, her yrer det nemlig i små klønete spurvebarn! Nokså bråkete og kravstore er de, men temmelig søte 🙂
Gråspurven Passer domesticus, finnes over nesten hele landet, primært nær bebyggelse. Tradisjonelt har dette vært en fugl som har nytt godt av bondens aktiviteter, nå er den desverre på tilbakegang i hovedsak på grunn av nye driftformer og store kulturendringer. Men den er fortsatt relativt vanlig, og kan dukke opp på fuglebrettet året gjennom.

suuulten gråspurvbaby med mor
Litteraturen sier gjerne at dette er en brun og kjedelig og uintressang fugl, noe jeg på ingen måte er enig i. Hunnens drakt er kanskje ikke av de mest spennende, men den er pen på en stille måte, og gråspurvhannen har noen flotte tegninger i blågrått, brunt og sort. Barnet ligner på moren, men når de er så små som på bildet her er det enkelt å skille de fra hverandre. Spurvebabyene har i tillegg en annen oppførsel på foringsplassen, de sitter mye lavere, er saktere, og flapper gjerne hjelpeløst med vingene for å få oppmerksomhet, samtidig som den piper intenst.

Gråspurv hanne på fuglebad, ringmerket
Gråspurven legger 4-6 egg som ruges i to uker. Spurvebarna er flyvedyktige når de er ca to uker gamle, men de fores gjerne av foreldrene noe lengere. Gråspurven kan få to til tre kull i året. Redene er kuleformet og plasseres gjerne under tak , gråspurven kan også gjerne flytte inn i fuglekasser om disse er av passe størrelse.
Sangen til gråspurven er kraftig og intens. Ikke noen melodiøse triller akkurat, og jeg må innrømme at jeg kan bli litt lei for tiden. Men sang er sang og et trivlig innslag i hagen 😉
