Innspirert av min egen post om planter som tåler litt frost satt jeg for tre uker siden ut en potte med superpetunia, (en av stiklingene jeg kjøpte fra plantasjen).
Nå har det jo vært et fantastisk vær her de siste ukene, så frost har den vel ikke blitt utsatt for, men kalde netter har det jo vært, og planta har vokst, og blomstrer riktig pent. Jeg har en som står igjenn inne på planterommet, og den har blitt litt finere (tettere) enn den som står ute, men det er ikke mye.
Oppdatert: Siden jeg skrev denne bloggposten har hagelerkesporen blitt vurdert som en av Norges mest uønskede hageplanter, en hagerømling med potensial for å ødelegge for lokalt mangfold. Du bør derfor unngå å skaffe deg hagelerkespore, og om du har den utvise stor forsiktighet når du kaster hageavfall slik at du ikke bidrar unødvendig til spredning.
Lerkespore er en liten luring. Den er tidlig ute på våren med et tett bladverk som raskt følges opp av noen nydelige rosa-lilla blomster. Noen få uker senere har planten visnet ned og knollene ligger atter og slumrer i jorda. Denne oppførselen kommer av at dette opprinnelig er en skogbunnsplante som er avhengig av å være tidlig oppe om våren for å få noen solstråler før de andre plantene og trærne skygger til for den.
Sånne planter er jo drømmen i en vårhage, spesielt når de er så villige og lager så pene tepper som lerkesporen. Planten er såpass ivrig og sprer seg så lett at den grenser mot å bli ett ugress, men fordi den visner ned raskt så blir den i grunnen ikke generende.
Det finnes ikke mindre enn 300 arter av corydalis, pluss alle navnesortene. De finnes både som ettårige og flerårige og i alle farger. Spesiellt intresserte kan titte på boken Bleeding Hearts, Corydalis, and Their Relatives 🙂
Oppdatert: Jeg hadde opprinnlig skrevet i teksten at dette var Corydalis intermedia, noe som Bjørnar gjorde meg oppmerksom på at trolig var feil, og at det nok heller er Corydalis solida. Tusen takk for korrigeringen!
Trærne står nå helt bristeferdig rundt meg med bladknopper, det grønnes fra dag til dag og knoppene sveller.
Den vanlige norske lønna – spisslønn, Acer platanoides har et skikkelig vårsjov hvor den blomstrer på bar gren, og nå er det hakket før. Lønneblomster er vakkert, men de gleder ikke bare meg. Også grønnfinken har sansen som dere ser 😉
Skjønne frøken Ippi fra GundaM – en liten hagevandring, ble frøken Vår 2009 🙂
På andre plass kom frøken Trekk fra Villniss
Og på delt tredje kom Flowerpower fra Photography og Herr Våryr fra Villroses hage
Frøken Uffda fra Nefertitis samlinger og Snøkvit fra To hus tett i tett fulgte tett på.
I morgen starter NRK med repriser på Frilandshagen, en dansk serie som handler mest om det spiselige man dyrker, både hvordan man dyrker og hva man kan lage å spise og drikke. Serien har gått på nrk tidligere og er tilgjengelig over nett-tv. De episodene som vises først er de eldste fra 2006.
Fredag 1.mai starter SVT med sin nye hageserie Trädgårdsfredag. Programomtale på SVT, her er ett lite utdrag: Trädgårdsfredag rymmer all sorts trädgårdsliv och arbete med trädgården; jorden och växterna, odling och skötsel såväl som skörd. Det kommer att handla om blommor, växthusodling, krukväxter, balkongväxter med mera, men också grönsaksodling, tillagning, syltning och saftning, svampar och svampskörd. Säsongens skörd och närodlat är viktiga ledord. Det som tillagas i programmet är alltid det som är aktuellt just då – allt från äpplen och potatis till ogräs och lindbladsskott.
Min hageprogramoversikt er oppdatert, gå dit for full oversikt over tv program om hage.
Den siste uken har vi hatt en litt alternativ gressklipper på gang ute på «plena» vår. Gråtrosten har gått i skytteltrafikk bort til minst to ulike reder, og det er mye jobb å samle inn foring til redet skal jeg si deg!
Om alt slår til så kommer det til å bli livlig på moseplassen fremover våren, for her er det kommet opp en masse fine fuglekasser som min snille far har snekret til meg. Jeg har ment å blogge på disse i evigheter nå, brått en dag får dere se 😉
Sånn er det jo gjerne når ting dukker opp i beddene, man blir jo litt usikker på om det er ugress eller noe morro. Det er jo som oftest ugress, men den perioden før man får avklart det er unektelig veldig spennende…
Rundt noen små (vanlige) blåveisplanter er det nemlig tett med små frøblad…
Det ser ut som litt mørke tykke blader, så det frister jo å tro at jeg har en mengde små blåveisbabyer :)… Det er da lov å håpe, eller hva?
Oppdatert: Og snille mennesker i kommentarfeltet mener også at det kan være blåveisspirer dette 🙂 Jeg gleder meg 😀
Jeg har svigeforeldre på sunnmøre, verdens hyggeligeste svigeforeldre faktisk 🙂
I påsken var mannen hjemme hos foreldrene sine, og med seg hjem hadde han en halv koffert full av løk 😀
Hagen til svigerforeldrene er nemlig omtrent dekt med snøklokker, mens hagen her ikke har en eneste en. Så hva er vel da mer logisk enn at vi adopterer noen og gir de ett nytt og spennende liv her på østlandet?
Snøklokker skal helst flyttes uten å tørke ut. Derfor fungerer det ikke så godt å kjøpe de som løk på gartneriene,
Kjernebiter er en virkelig eksotisk fugl, og ved første øyekast så kan man jo tro at det er reiseradioens rømte papegøye man ser på 😉
Det er ikke en vanlig fugl å få på foringsplassen, men langs Oslofjorden og i Trøndelag kan den forekomme, og de senere årene har den også spredt seg nordover.
Kjernebiteren er en finkefugl, og den er lettest gjennkjennelig på det enorme nebbet. Nebbet og navnet henger sammen, kjernebiteren har ett så kraftig nebb at den lett knuser kjerner/stener for å komme til frøene, med en kraft tilsvarende 50 kilos trykk! (ikke en fugl du håndmater…)
Kjernebiteren har en veldig kraftig nakke, stort hode og kort stjert. Fargene er brun-beige-rødlig med grått bånd over nakken og svarte vinger.
I dag har jeg lyst til å dele en nydelig video med dere, en film som handler om det å følge drømme sine og finne en vei rundt livets hindringer. Videoen fant jeg i kommentarfeltet til Revolusjonært roteloft, kommentaren er postet av lothiane.
Posten kommentaren er postet i handler om det å vise omsorg og nærhet på internett, helt konkret handler den om å lage en liste over fine ting som kan muntre opp i en tøff hverdag. Bakgrunnen for denne listen er denne posten fra Arachne, (bloggen var nede en stund, er oppe nå) som forteller litt av alle de «gode rådene» bloggeren og hennes mann (Steinar Lem) har fått de siste ukene etter at de fortalte at mannen hadde kreft. Les posten og bli sjokkert.
Jeg har ikke kreft eller noe annet tilsvarende skummelt, men jeg har en kronisk sykdom som tiltrekker seg velmenende råd om behandling og levevis. Jeg er sikker på at de som gir meg og mine disse rådene gjør det i aller beste mening, og virkelig tror at de gjør oss noe godt, men for meg, og mange med meg blir slike gode råd en enorm belastning. Nettopp derfor har jeg valgt å ikke gå ut her på bloggen med hva som feiler meg, ettersom jeg dermed unngår alle de gode rådene, og kan holde bloggen til det den er, ett fristed fra hverdagens hindringer.
Jeg kan ikke snakke på vegne av alle, men de jeg har diskutert dette med er enig med meg: Vi går til spesialister, vi er oppgegående mennesker som følger med, om det finnes en behandling har vi trolig fått den med oss. Så så lenge vi ikke ber om råd, så ikke gi de.
Råd om å stelle planter eller ta bedre bilder derimot, de tar jeg i mot med åpne armer 😀
Innspirert av min egen post om planter som tåler litt frost satt jeg for tre uker siden ut en potte med superpetunia, (en av stiklingene jeg kjøpte fra plantasjen).
Skjønne frøken Ippi fra
