De siste årene har vi sett et økt fokus på utekvaliteter i boligprosjektene. Det er nå blitt slik at det ofte lønner seg å prosjektere inn balkonger og attraktive bakgårder ettersom det gir en økt verdi på boligen. Jeg ser også at noen (få) av de gamle bakgårdene pusses opp, noen kvartalsbygårder har sågar gått sammen og laget felles uterom.
Neste ledd i dette arbeidet nå må være å få et økt fokus på takterrassene, og da med kvalitet, slik at de blir takhager, ikke bare forblåste ubeboelige papirløsninger.
Jeg besøkte nylig et spennende prosjekt som ligger i Parkveien 5 (mellom høyskolen og Lorry). En syv meter bred tomt har blitt til ett lekkert leilighetsbygg hvor byggherren virkelig har satset for å lage gode bomiljø.
Huset er tegnet av Kima arkitektur as, og utearealet er tegnet av Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. Byggherre er Infill as. (lenken til Infill fører til bilder av både interiør og eksteriør)
Noen utvalgte møbler blir som smykker. Glassrekkverket gir deg mulighet til å se ut og plantekassene skaper trygghet.
Jeg synes hele prosjektet er meget vellykket. Det har blitt gode fellesareal, leiligheter med interessante og spreke rom og en fasade som er unik og human med et moderne utrykk.
Hele sjette etg er en takhage, det meste av denne er åpen for alle beboerne og så er noen deler privat. Terrassen er ved hjelp av levegger, plantekasser, beleggning og pergola delt inn i en rekke ulike hagerom. Dermed får man en terrasse som tilbyr intime soner, og ikke minst så får man le mot vinden som kan bli problematisk på slike takhager. Materialvalget er bevisst og gjennomført, og gir en helhetlig, ryddig og myk opplevelse. Det er brukt mye trevirke, det mest synlige er spilene som kler alle levegger, plantekasser og benker. Deler av gulvet er tre, mens andre deler er betong. Jeg synes ikke den betongen fungerte så godt, skulle heller sett det var heller av noe slag, men det er vel et økonomisk grep vil jeg tro.
Og, folkens, det er altså faktisk en takhage, her er prosjektert inn grønt! Plantekassene er integrert i anlegget, og de er beplantet med robuste planter som bør tåle livet på taket. Det er stor forskjell for plantene om de bor i slike store kasser enn å bo i krukker fordi kassene gir jevnere forhold og mindre fare for uttørking, og så ser det jo veldig skikkelig ut rett og slett.
Plantekassene blir til benker, som går sømløst over i levegger. Ulike soner etableres, og nå du beveger deg i anlegget får du en følelse av å gå i og gjennom noe, ikke bare på taket.
Det er en ting ved dette bygget jeg synes er kritikkverdig. Det er ikke et stort problem for en frisk person, men for meg med mine fysiske utfordringer så ble det en skuffelse. Det er naturligvis heis i bygget, og den går faktisk helt opp, men det er usedvanlig dårlig gjennomtenkt hvordan man skal komme seg fra heisen og ut på gulvet… Overgangen er veldig rar. Det er en mikroskopisk gang mellom heisdøren og ytterdøra, gulvet heller opp, og så er det et høyt trinn ned for å komme ut på terrassen. Det vil si at en kan glemme å få en rullestol ut, og de som er ustøe på beina får også et alvorlig problem. (Jeg har blitt mer oppmerksom på universell utforming etter at jeg ble sjuk gitt).
Sånn tilslutt, for å besvare det innledende spørsmålet. Det er naturligvis mange grunner til at man ikke ser enda flere takhager på nybygg og ombygg. Et element er at mange byer har en idiotisk innstilling til at det skal være skråtak på alt.. Dernest, det koster. Mange byggherrer frykter (med rette) at de kun får betalt for antall kvadratmeter boflate og tør ikke satse på at en takterrasse hever salgsverdien nok til at det lønner seg,
Jeg tror at kjøperne må forstå hvilken verdi gode uteareal kan ha for livskvalitet, jeg tror vi arkitekter må bli flinkere til å prosjektere inn gode areal, -dytte frem mulighetene. Og ikke minst så tror jeg at utbyggerne må bli dristigere, tørre å strekke seg enda lengre enn de gjør pr i dag.
– Hva tror dere? Er det vilje i markedet til å betale litt mer for leiligheten for å få fine uteareal? Er du villig til det?
Fasade mot parkveien. Bygget er kledd med mørkt bronsefargede plater, og det samme trevirket som på takterrassene. Bildet til venstre viser hvordan heishus mm forholder seg til takterrassens språk.
