Det er rart med det, enkelte planter har festet seg i minnet fra barne og ungdomsårene. Helleborusen er en av disse. Jeg hadde en kjær gammel tante som hadde en hyggelig liten hage. I hagen fanntes en merkelig plante som blomstret tidlig-tidlig hver vår. Den lignet ikke på noe annet jeg hadde sett, og jeg synes den var veldig flott. Tanten hadde «funnet» den på en utenlandstur, og tatt den med hjem i bagasjen, trolig en gang på 60-70 tallet.
Tanten min ante ikke hva planten het, og du kan tenke deg så glad jeg ble i fjor når jeg forsto at det var en Helleborus, og at disse var fullt mulig å få tak i. Desverre er dette svinedyre planter, men via en god venninde har jeg nå sikret meg en på salg 😀
Til neste høst skal jeg så, men det er supertrege planter dette så det tar visst minst tre år før en kan se noen blomst! Derfor er det kjekt med en plante til å glede meg så lenge. Tålmodighet er en dyd har jeg hørt…
Det er i allefall hyggelig å ha denne blomsten å gå og se på, og så tenker jeg litt ekstra på den gamle tanten og resten av familien 😀
Om noen andre har lyst til å sikle over alle de flotte variantene så kan dere ta en titt i detteinternettgalleriet.
Blyge spirer
Nei, nei gutt, dette må bli slutt.
Ikke komme inn i stua,
uten å ta av seg lua.
Glemte du det rent?
Det var ikke pent.
Kan noen vennligest komme hit og lære de små primulaspirene mine litt oppdragelse? De nekter jo plent å kle av seg jo. Begynner å bli litt bekymret for deres velvære kan en si, for de ser temmelig inneklemt ut etterhvert…
Ellers lite nytt på spriefronten. Sådde Habanero (chilli, mannens frøpakke), sorte Stemorsblomster, Frimerkeblomst og Hasselurt her forleden, men aaaaltfor tidlig å forvente noe i de pottene enda. Geraniumen (storknebb) venter jeg på fremdeles, den har nå fått seg en liten oppvåkningstur ut i kulda, håper det sjokker den igang.
PS: Nei, det er ikke så helt lett å få tatt skikkelige bilder av mikroplantene, har litt vanskligheter med å få tvunget kameraet til å fokusere der jeg vil… Men, men, dere får late som om dere har møkkete briller *lol*
Vintervakkert
Vinter i hagen kan være like vakkert som noe annet, eller hva?
Bukkehornspirer
Det er mye en kan dyrke uten hage, faktisk så er det ting en kan dyrke uten jord også 😀
Kan jeg by på årets første grønnsaksavling? Bukkehornspirer.
Enklere enn dette kan det vel ikke gjøres. Spirer får du i alle velasorterte frøutsalg. Man skal egentlig bruke en egen sånn spireboks, men ettersom jeg får litt fnatt av sånne dilleting så gadd jeg ikke kjøpe det, og brukte i stedet et glass, et kaffefilter og en syltetøystrikk 😀 Funka som fjell.
Frøene ble vannet noen ganger om dagen, sto lyst på kjøkkenbenken mellom vanninger, og etter fire dager var det bare å gafle innpå. (Godt skjult fra alle de små skjøre blomsterspirene som vel ellers hadde tatt den store skrekken 😀 )
Akkurat disse spirene er litt bitre og lukter lett indisk. Kjempefine til wok eller salat eller det meste egentlig.
Bon apetit 😀
Les mer om ulik spirer og hvordan spire
Sånn går no dagan.
Når vi vokna i morges holdt vi på å koke, det var altfor varmt på soverommet. Mannen påpekte at det var da merkelig at det var så vrient å holde jevn tempratur der inne, ovnen har jo gradestokk. Hvorpå jeg måtte innrømme at den med gradestokk nok var byttet med en annen, at den hadde fått den viktige jobben å gi perfekt tempratur for spirene..
Så sovna jeg igjenn, og når jeg voknet til min tid av døgnet til å stå opp (mannen står nemlig urimlig tidlig opp) tenkte jeg; neeei, jeg glemte å be mannen bære opp lysstoffrørslampa i går også. ***. Det dreier seg selvfølgelig igjenn om de søte små spirene, som slettes ikke er fornøyd med det lusne dagslyset som er å få nå.
Så sto jeg nå opp da, og bestemte meg for å hale lampa opp selv. Det som er litt dumt med det at lampa nå har blitt spirelys er at den jo naturligvis var i bruk før også… Så nå ser jeg jo ikkeno ute i gangen hvor den sto og lyste opp, (synes jeg hører mannen lage lyder når han snubler inn i kveld…)
Etter litt pønsking, og luring og en par fikse løsninger senere så har jeg fått lampa plassert på en fornuftig måte. Plantene finnes frem og innspiseres, joda, en ny liten kompis er på ei opp i bodbegeravdelingen, da er de tre -hurra! men, vent, er det ikke skrekkelig tørt oppi der? ….
Det merkelige er at jeg ikke blir stressa av dette i det hele tatt, jeg blir bare glad og fornøyd over alle fremskritt jeg ser. Det er deilig med hage, enten den er inne eller ute 😀
Dagens gourmerett for fuglene
I dag har jeg laget egne meiseboller 😀
Oppskriften er enkel; fett og nøtter og korn som fuglene liker. Man tager det man haver 😀
Jeg brukte:
* Flott matfett (Delfia er like bra, eller usaltet svinefett mm)
* Solsikkekjerner
* Mandler, usaltede peanøtter og div støvete nøtter fra en skål. (alt av nøtter kan brukes så lenge de ikke er harske)
* Lettkokte havregryn
* Åpnede grankongler
Alle nøtter/korn ble hakket opp, fettet ble varmet forsiktig opp, nøtter og korn ble rørt inn. Så kjølte jeg det ned litt før jeg puttet herligheten inn i grankongler.
(Du kan eventuelt fylle en melkekartong, eller ett kjøkkenglass med en taubit i)
Håper det smaker 😉
sitte-ligge-slenge-henge
Jeg synes at hagen ikke bare er til å for å jobbe i, den er primært til for å rekreere, og for meg vil det si å kunne gjøre det en føler gir energi og glede, enten det er å ligge og slappe av eller det er å småpusle i beddene eller det er å ta tak i de store tingene og peke mens andre haler stein 😉
Jeg vil ha en hage som jeg kan vandre i, og så velge å slenge meg nedpå der og da. Jeg ønsker å legge til rette for å kunne velge å gjemme seg bort i skyggen eller å sitte i steksola. Slange meg i en hengekøye eller sitte pent på en gammel benk. Ligge på en moseseng eller sitte på en varm stein, og ikke minst ha en plass i hagen med plass til mange venner og en stor grill.
Dagen sittedings er enkel. Vi har i dag en stor flott bjørk stående på tomta, denne må vi desverre felle da den står altfor nærme huset og begynner å se tufsen ut. Men se på stammen da! Den må jo kunne brukes til noe? Planen er i allefall å spare av noe av stammen til en enkel benk oppe i moseskogen, der vil den nok passe fint inn 😀
Blooooodbeger!
Ha!
Den som leter den finner…
Jeg hvet ikke hvorfor, men Blodbeger har blitt en skikkelig darling for meg. Det er en av de plantene jeg har gledet meg mest til å så, og som jeg gleder meg vilt til å drive frem og ha i blomst. Jeg fikk sans for den i fjor hvor jeg fikk noen småplanter av en hagevenn, og har vært helt sikker på at den skulle være med videre. Bildet viser fjorårets plante, som nok ikke likte været serlig godt, så et prakteksemplar ble den aldri desverre (og bildet er blasst). Men i år er ett nytt år 😀
Blodbeger er en plante som klatrer eller henger like pent, den har rosa klokker med en mørk lilla trompet inne i. Trompeten er selve blomsten og den faller av, mens de rosa blir hengende på en stund som beskyttelse for frøkapselen.
Som sagt, når jeg i går kom inn døren var det blodbegersådden som sto på programmet, og jeg ble litt skuffet, men ikke overrasket når det ikke var noe å se nede mellom all perliten. Litt senere på kvelden får jeg en ide om at jeg skal sjekke en gang til, og etter nøøøye granskning under sterkt lys (lupe har jeg ikke…) så fant jeg en bitteliten grønn flekk!
jippi
Kvelden var reddet, og bare gode drømmer den natten 😀 Den lille har i dag allerede foldet ut sine små frøblader, og venter nå bare på alle brødrene sine…
Jippi! Spirer :D
Vel tilbake i eget hus etter en langhelg i Bergen er det første jeg gjør å skynte meg bort og sjekke Blodbegersådden. Null treff 🙁 Litt halvhjerta sjekk på Storknebbene og kjapt konstantere at det ikke var noen spirer der heller. Så tuslet jeg opp på soverommet med noen greier, og kom på at jeg skulle se om Primulaen som står der trengte noe vann. Og der var det spirer! Hadde da slettes ikke forventet at den skulle spire på evigheter… Glad og fornøyd nå kan du tro 😀
Det glade spirer er en stor gjeng Primula Waltonii. Etter litt internettsjekking så ser jeg at jeg nok muuligens har vært litt tidlig ute med såingen, de skulle vel helst ha vært sådd i mars-april, men pyttsann, det spirer jo!!! 😀
Ellers så har jeg brukt mye av helgen på å endelig få litt orden på når jeg skal så hva, er ikke ferdig, men har da i det minste angrepet spørsmålstillingen. Og jeg må jo se å få sådd litt til så jeg har flere spirer å glede meg over 😉
Reisen til Gæken :D
Hva gjør man vel ikke når det går ville rykter om at våren har kommet til Bergen og snøklokkene blomstrer? Jo, man setter seg på flyet 😉
Og la meg presentere for dere en liten gjeng glade snøklokker! Disse sto og gjemte seg bort under et brysomt tre oppe i en park på Nordnes, men skal man stole på de lokales raporter så er for tiden å finne over alt.
Vintergæk er det danske navnet på snøklokker, og betyr en som narrer vinteren. Jeg synes navnet er så tøft, at jeg herved har tatt det i bruk.
Nuvell, når det ser sagt så venter jeg fremdeles på vinteren, og håper den kommer med vakre snødynger og rimfyltetrær og andre herligheter. Men i mens så kan en jo la seg glede over det som er, eller hva?
Visste du forresten at det finnes masse ulike snøklokkeslag? De enkle er jo de vanlige, men de finnes også fylte og med ulike grønne tegninger. Jeg må si at jeg synes at mange av slagene er noe like jeg da, men om du vil kan du jo titte litt i dettegalleriet
Alkymi
Jeg har skumle planer om å bli en kompostør, fordi;
* Det blir prima jord av det.
* Det blir mindre avfall å levere.
* Det er miljøvennlig.
* Det er magisk at avfall kan bli gull…
Grønn hverdag har mye om det å kompostere husholdningsavfall (som er mer komplisert enn hageavfall). Jordforsk har en prima artikkel om det samme.
Så nå sitter jeg her og lurer på hvilken binge vi skal kjøpe. Etter en samtale med Grønn hverdag og en titt på kravene fra renovasjonsetaten så har jeg kommet frem til at det rette for oss er en svanemerket kjøpebinge i plast. Men det viser seg å være mange binger å velge i. De mest aktuelle kandidatene er Biolan, Kompostbjørn, og Cipax-kompen. De to første har åpneluke i bunn, og er kjente merker som har vært på markedet en stund, og de er ikke av de største. Prismessig blir det mye det samme når en ser på frakt og hva en får med.
Uansett så skal det bli stas å lage egen jord, eller egentlig så er jo varmkompost så potent at det regnes som gjødsel, noe som jo er enda bedre 😀
Hurra! Jeg har Forsythia
Helt fra jeg var liten har jeg lagt merke til en busk som blomstet på bar gren på våren. Mengdevis av gule blomster. Jeg har latt meg fasinere over dette tidlige vårtegnet og tenkt at sånn skal jeg jammen ha i min egen hage en gang.
Så kom jeg hit da, og her er det jo nesten et lite forsythiakratt! Luringene må ha frøsådd seg selv for mange år siden. Den høyeste av de er vel nesten 4 meter.
For en par uker siden tok jeg inn noen grener som nå står og gleder meg. Det kom ikke blomster på alle kvistene, så det er nok mye gamle tørre grener der ute. Viktig med beskjæring mao, og det er da fint lite som tilsier at den beskjæringen ikke kan gjøres nå om vinteren 😀
Kjekt å endelig bare kunne gå ut i egen hage og høste til vasene, og så gleder jeg meg til våren og en gul busk som kommer til å lyse opp så vi ser det helt ned til veien 😀
