Midt i fugletellehelgen, når det igrunnen ikke var så mye fugl å telle, så bestemte ett av ekorna seg for at nuh var det på tide å innrede en bolig 🙂 Jeg oppdaget det fordi jeg så hun løp forbi på strømlinna med en diger «ball», og jeg føyk øyeblikkelig ut for å sjekke om det var barn eller redemateriale hun bar på.
Det viste seg å være materialer for boligbygging, og jeg ble stående ute å se på henne en stund mens hun pilte opp og ned granstammen med stadig nye baller av mose og bladverk.
Ekorn bor i lukkede boliger som kalles et bol. Det kan være i kvist ala ett fuglerede (hun vil ha tak), eller de kan også flytte inn i hulrom i trær, og kasser vi bygger. De fores med mykt gress/bladverk/mose. Les mer om ekornbol her.
Jeg har jo en ekornkasse oppe ved huset (du finner byggetegning til den her), men dette ekornet har valgt å etablere seg i et grantre i nabolaget. Tipper hun har tatt over et rede etter en trost eller noe slikt og tilpasset det til sine behov.
Jeg må innrømme at jeg har studert «undersiden» av ekornet nøye, og jeg trooor dette er et hunne. Forhåpentligvis en vordende mamma som bygger seg et ynglebol for familien 🙂
Pst: se her om du vil overbevises om at små ekornbarn er det søteste i verden!
Åh, så mysigt med ekorrbo på tomten! Inte behöver någon övertyga mig om att ekorrbarn är det sötaste som finns, de är ehlt bedårande!!
hihi 🙂
Hei! Så fin artikkel! Det bringer fram minner om ekkornet Trine, som bygde bol oppunder taket på verandaen på hytta da jeg var barn. To kull fikk hun der. Hun flyttet dem imidlertid til et tre rett ved, når vi flyttet ut på hytta for sommeren. Det ene året var de uten pels, og hun bar dem i munnen, og neste år klamret de søteste små pelsdotter i verden seg selv rundt halsen på moren. Hun tilbrakte forøvrig mye tid på verandaen vår. En sommer kom hun ikke, men vi begynte etter hvert å kjenne en rar lukt. Til slutt fant vi Trine død i det bolet hun selv hadde bygget til ungene oppunder verandataket.