Ikke for at jeg klager, det er sabla praktisk når fuglene lar meg komme to meter unna de før de letter, men det kan umulig være sunt for helsa…
Og ja, om noen lurer. Jeg forer fortsatt, ser ingen grunn til å slutte og belønningen er nettopp å få være barnehage 🙂
Dette er Dronningfruesko, Cypripedium reginae. Hun er en orkide fra Nord-Amerika, og en av mange orkideer vi kan dyrke i norske hager. En sann skjønnhet, jeg ble faktisk stum når jeg litt uventet fant henne i blomst i går 🙂
Mest av alt så er det jo fasongen på blomsten som gjør at den skiller seg ut. Virkelig artig 🙂 Blomsterfargene er også svært lekker, og bladverket er lyst grønt med en forsiktig hårete overflate slik at hele planten rett og slett blir en interessant og delikat dronning.
Dronningfruesko er svært herdig, helt til H6! (Les om herdighetssoner). Jeg har funnet to gode kilder om dronningfruesko: Tommy Tønsberg sin staudebok og en artikkelen hos orkidespesialisten. Begge to påpeker at hun har fått ord på seg for å være sær og vrang, noe de mener ikke stemmer. Rådene for vokseplass avviker noe mellom de to, men ikke mye. Tommy Tønsberg skriver humusrik jord som er svakt sur eller nøytral, og sol eller halvskygge. Orkidespesialisten skriver at den skal ha «vanlige» forhold, det vil si jord som ikke er spesielt sur eller basisk, som er middels drenert/fuktig og med solforhold hvor den verken har full sol eller full skygge (litt skygge midt på dagen ser ut til å være å anbefale).
Cypripedium er ikke det enkleste å formere så hun kan være dyr i innkjøp. Og selv om hun kan deles så bør dette gjøres med forsiktighet og først når hun har blitt en skikkelig tue.
PS: Grav aldri opp orkideer i naturen og ta med hjem! Svært mange orkideer er utryddningstruet nettopp fordi de har blitt utsatt for plantesamlere. Kjøp fra renomerte forselgere, det er mye juks i denne bransjen, spesielt i Kina går det visst vilt for seg.
Les mer:
* Artikkel hos Orkidespesialisten
* Inger Karins planteportrett på hage-orkideer på Hagegal.
* Om Cypripedium arter (orginaler)
* Om Cypripedium hybrider (foredlet frem)
Inneholder omtale av sponsoravtale
Denne uken har vært temmelig begivenhetsrik, og det startet mandag morgen. Da kom det første av de fem jordlassene jeg har bestilt fra Grønn Vekst. Dyktig sjåfør presisjonshelte 10m3 jord på naboens gjesteparkering og jeg gikk spent bort for å se på denne nye fine jorda mi.
Og skvatt til. Den er jo grå! Også så grov? Og er dette virkelig 50 volumprosent organisk masse?
– oi. Kanskje jeg ikke har funnet den perfekte jorden lell!
Du veit det der med at man ikke bør kjøpe klær uten å ha prøvd de på, det gjelder visst for jord også….
Jeg hadde utelukkende sett på jordas egenskaper på papir og droppet å reise og se på selve jorden fordi jeg har en helse hvor jeg må prioritere hardt hva jeg bruker overskudd på. Og nå tvilte jeg på beslutningen min, kanskje dette ikke var drømmejorden allikevel? Jeg visste jo at jeg bestilte en sandjord, men denne kjentes for sandete, for lite som jord, for grov, for anderledes. Hmmm, mer kunnskap trengs.
Mandagen og tirsdagen bød på spørring av hagevenner, ringing til jordekspert og en interessant samtale med en referansekunde. Det ble også en tur til konkurrenten Lindum for å inspisere deres jord og en hyggelig samtale med deres jordkjemiker. Og googling og lesing av gamle notater. Og kløing i hodet… Skulle jeg kjøpe en annen jord, og fantes det noe bedre?
Innimellom dette var det samtaler med Sveinung, min kontaktperson hos Grønn Vekst. Makan til service! Han lyttet til mine bekymringer, svarte på spørsmål, og kom etterhvert med en løsning: De kunne lagen en spesialblanding med to ganger til så mye organisk materiale, og det løste opp i alt for meg. En spesialmiks ble produsert på Steinskogen. Enkelt sagt så er det en skuff av jordproduktet «hage-jord» og en skuff av en den organiske jorda de bruker (som er en miks av hage/park kompost, matkompost og torv). Superorganisk mao, i volum 75% faktisk.
Så nå har jeg to typer Grønn Vekst jord i hagen. I ett bed er det kun «hage-jord», i to bed er det kun «supemiks», og i ett bed er det «hage-jord» under og «supermiks» oppå. De to med «supermiks» har ulikt underlag, det ene står på en par meter pukk, det andre har underlag av stiv leirjord. Jeg gleder meg til å se hvordan hvordan plantene trives fremover og hvordan de ulike typene er å bearbeide. Kanskje jeg får bekreftet at «hage-jord» er for sandholdig og grov for mitt bruk (primært stauder), kanskje viser det seg at den er super, og hvordan er det egentlig med en så organisk jord i et bed, passe miks, eller for mye? Mye lærdom å hente for meg, og for Grønn Vekst. De synes det er interessant å følge mine erfaringer, og de liker at jeg utfordrer dem.
Jeg hadde det ikke godt på mandag. Å plutselig skulle få en runde til med kunnskapsjakt og vurderinger var slitsomt. Men samtidig er det tilfredsstillende å lære, og å utfordre meg selv og jordbransjen som er mer fokusert på anleggsgartneren og plenfolket og ikke så rettet mot staudebed. Hvilken jordblanding som er den perfekte for mine bed veit jeg enda ikke, men jeg er veldig begeistret for den nye supermiksen og gleder meg til å fylle hagen med grønt 😀
Oppsummering: Denne uken lærte jeg, igjen: Skal du kjøpe noe som er viktig for deg, prøv det på! Selv om det ser fint ut i katalogen og er anbefalt av venner så er det ikke sikkert det det rette for deg og dine behov 😉
NB:
Det burde ikke være nødvendig å skrive dette, men jeg vil gjerne få presisere: Jeg har som tidligere nevnt en sponsoravtale med Grønn Vekst hvor jeg får rabatt på jorden og de får omtale. Det eneste jeg har lovet de er omtale, hva jeg sier i den omtalen er naturligvis helt opp til meg. Sånn er det med alle produkt jeg skriver om. Jeg deler mine erfaringer og oppfatninger, både de positive og de negative, ellers ville de jo ikke hatt noen verdi!
Jeg er veldig glad i å lage buketter. Gjerne store rause og uhøytidelige. Nå er det ikke så mye i hagen vår å lage buketter av for tiden, men jeg var nylig hjemme hos foreldrene mine og fikk med meg min sedvanlige bøtte med hageblomster hjem 😀
Jeg lager alltid bukettene dagen etter, i ro og mak hjemme. Det må nesten bli slik ettersom jeg ikke har futt til både besøk og bukett, og for blomstenes del er det nesten å foretrekke så fremt de er godt snittet og står i vann (feks i en skurebøtte).
Et lite buketttips kan jeg komme med i farten: Når en setter sammen buketter så er det vel mest vanlig å spre de ulike blomstene jevnt utover. Men, en kan også la buketten bestå av grupper av identiske blomster, feks syv prestekrager i en klynge. Det har jeg gjort for denne buketten selv om det ikke kommer så godt frem i bildet. Slike grupper balansere ut de store voldsomme peonene, og så får buketten et litt annet utrykk. Godt med variasjon 🙂
Og apropo iris, har du sett at jeg satt igang en iris-utfordring i går? 20 bidrag så langt, blir du med?
Jeg har fått så overveldende fin tilbakemelding både her og på Facebook på de siste irispostene! Helt tydelig at dette er en plante som interesserer og fenger 🙂 Jeg skal skrive mer om de ulike artene fremover, men det er jo ikke bare jeg som har bilder av iris. Hadde det ikke vært morsomt å få se riktig mange ulike?
Har DU en eller flere iris i hagen eller tatt bilde hos noen andre og vil vise de frem? Det kan du gjøre ved å først legge bildet (og navn om du har det og gjerne også litt tekst) på nett, og så lager du en lenke fra boksen under til ditt bilde. Eneste krav er at bildet du legger ut er synlig for alle. (og så kan ikke bildet ha gjenkjennbare mennesker i seg)
Husk, her hos meg handler det om hageglede. Du trenger ikke perfekte bilder eller unike sjeldne blomster for å delta! Del det som gleder deg 🙂
Du kan bruke en av disse:
* Blogg eller hjemmeside.
* Bildealbum på feks flicker eller picasa, mf.
* Bruker du Facebook? Da kan du legge bildet inn på Moseplassens Facebookside, (eller annen FBside eller FBgruppe hvor albumet er åpent for andre).
Slik legger du lenke herifra:
* Nedenfor bidrag finner du en blå knott hvor det står «Add your link». Trykk på den og fyll ut slik som forklart nedenfor knotten. Om du får problemer så legger du bare lenken her i kommentarfeltet så skal jeg fikse 🙂
');
Trykk på knott og fyll inn:
* URL: Nettadressen til der bildet ligger. Om du har blogg så må du bruke adressen til selve innlegget, ikke bare til forsiden.
* Din bloggs navn, eller ditt navn. Og gjerne også navnet på irisen om du kjenner det.
* Email: Skriv inn din epostadresse, vil kun bli synlig for meg.
Trykk så "next step" og velg bilde. Og så kommer det opp et forslag om å tweete, det kan du hoppe over ved å klikke "skip this step". Og SÅ er du ferdig 🙂
Ingen mengdebegrensning. Legg ut så mange iris du har lyst, men om du blogger så ønsker jeg at du lenker til innlegg som primært er om irisen, ikke bare at irisen dukker opp blant ti bilder 😉
30 meter gjerde skal opp i løpet av sommeren! Halve hagen ligger på murer og disse må sikres. Og dessuten liker jeg gjerde, de kan bidra til å lage helhet, og bakgrunn.
Desigprinsippet kom på plass i fjor, men det er først nå i våres vi fikk sett på dimensjonering på virket og farge. For å se om det vi tenkte ble slik vi trodde så satt snille svigerfar opp en par meter gjerde som dere ser på bildet, og så har vi gjort noen justeringer i forhold til det.
Designet er enkelt og rent og har så mål å skape en rolig nøytral bakgrunn for plantene.
Som du ser av illustrasjonen så er det lekter i 36×48 mm montert på flasken med 36 mm avstand. Håndløper er tilnærmet 36mm, og mellom lekter og håndløper er det et mellomrom på tre ganger 36 mm. Mellomrommet på nedsiden vil variere ettersom murene ikke er i vater, men ca to ganger 36 mm.
Fargen er mørk brunsvart, så mørk at den kan oppleves som varmsvart. Boligen skal med tid og stunder males i samme farge.
Her er grunnene for designvalgene:
Halvåpent:
– Gjerdet blir en bakgrunn ikke en visuell barriere
– Myker opp avslutningen på den høye muren mot nabo i vest
– Vindforholdene blir bedre enn ved tett gjerde
– Klatreplanter kan snirkle seg inn og ut av gjerdet og bidra til at det integreres i hagen.
Liggende:
– Vi har tildels ganske flott utsikt over deler av gjerdet, og ønsker å invitere øyet til å vandre ut. Horisontale linjer er da å foretrekke, og får hagen til å virke noe større enn vertikale som sender blikket opp, ikke utover.
Slanke profiler:
– Gir et lettere utrykk. Men det er mer jobb å montere og å vedlikeholde da.
Fargevalg:
– Nøytral fin bakgrunn for både grønne blader og hagens mange andre farger
– «Forsvinner» i større grad enn ett lyst gjerde.
– Fargen passer godt inn i nabolaget
Sikring
Liggende lekter er fristende for små barnetær å klatre på. Nå har ikke vi sånne tær sjøl, men det hender de kommer på besøk. Jeg regner med å løse problemet med å montere en lekt på fremsiden av stolpen, litt nedenfor håndløper, da blir det vanskelig å komme opp og over gjerdet. Vil se an plasseringen til vi har fått opp gjerdet.
Det blir noen hundre meter lekt dette, men heldigvis slipper mannen å male, det har snille far tatt på seg 🙂 Familieprosjekt dette gjerdet altså!
Som hagebloggleser så er det lett å utvikle verdens lengste «må-ha-liste»… En av de som har stått på min liste er Iris chrysographes, en sort lav iris som ligner litt på sibiriris. Men, jeg var helt sikker på at den slettes ikke var herdig her hos meg (H3). Begriper ikke riktig hvor jeg har det fra at den ikke kan bo hos meg, men feil var det definitivt for den bor hos mor! (H4 og leire).
Fakta:
Kilde: Tommy Tønsberg sin staudebok
Vil du lese om flere iris-arter så klikk på stikkordet iris!
Mens jeg satt og skrev på gårsdagens post om all den deilige jorden som snart kommer (jippi!!) så slo det meg at jeg vel helt har glemt vekk å ordne med sommerblomstfrø.
For å unngå at jorden blir full av flyvende ugressfrø og for å få bedene pene «raskt» så har jeg tenkt å så ettårige rasktvoksende planter, og så kan jeg heller spa det vekk ettersom jeg får stauder mm å fylle bedene med og tid til å grave de ned. Jeg har tidligere spurt om råd på Hagegal, men jeg vil gjerne høre fra dere også 🙂
Så, har du noen sommerblomster å anbefale som kan sås rett ut nå og kommer relativt raskt i blomst?
Jeg spør jo fordi jeg ønsker råd for egen hage, men dette er også noe som interesserer mange andre så jeg håper dere er riktig rause med tipsene deres 🙂 Både generelle forslag og helt konkrete navnsorter er ønsket!
.
Her er noen jeg allerede har fått tips om:
– Ringblomster
– Lin
– Hagepopelrose (bildet)
– Jomfruen i det grønne
– Solsikker
– Blomkarse (hvilken er skikkelig villige?)
– Ettårig valmue (men er alle ettårige valmuer egentlig raske?)
– Kornblomster (gosj, jeg har seks, SEKS! ulike slag i frøboksen)
– Erteblomster (som jeg har enda flere av..)
– Ettårig scabiosa
– Ditt forslag?
Man kan også bruke grønngjødsel og ymse grønnsakshageplanter for å dekke jorden raskt. Jeg skal feks så mengdevis med salat og så gi vekk til venner og naboer 🙂
Håper du har noen forslag til meg og alle andre som gjerne vil så rett ut nå. Og du: Ha en gooooooood helg!
Reklame / jorda er delvis sponset
Når vi startet med hageomleggingen så ble det tydelig at vi måtte kjøpe jord. Mye jord. 50m3 faktisk.
En spenstig investering økonomisk, og en viktig investering ettersom kvaliteten på jorda er essensiell for hvor godt plantene trives og hvor mye jobb det blir med hagen. Men, hva skulle vi kjøpe, hva er perfekt jord?
Det visste jeg ikke, og jeg skjønte fort at det ikke egentlig er noe som heter perfekt jord, det kommer an på hva man skal bruke den til og hva man vil prioritere. Fordi jeg er en liten faktanerd så fikk jeg behov for å skaffe meg kunnskap om hva som kunne være best jord for meg, og det resulterte i serien «Lær om jord» som du kan lese her. Det å skrive om jord var forresten et genialt grep for meg, jeg lærer bedre når jeg formidler videre!
Så var jeg klar for å se på jordtilbyderene. Først sjekket jeg at de hadde ugressfri jord, så vurderte jeg om jeg synes de virket pålitelige, og så begynte jeg å se på innholdet i jorden. Til slutt fikk jeg en klar favoritt: «Hage-jord» fra Grønn Vekst levert av Norsk vekstjord Vinterbro.
Hvorfor jeg handler «Hage-jord» fra Grønn Vekst.
Jord er som nevnt komplekst. Det er mange ulike elementer og ingen fasit. Når jeg valgte «hage-jord» levert fra Vinterbro så var det fordi jeg synes de totalt har den beste pakken for mine behov, og her er det jeg la vekt på:
1. Jorden inneholder rene masser, garantert ugress og sneglefritt (noe frøugress kan naturligvis forekomme).
2. Jorden består både kompost og torv i tillegg til mineraljord (fremfor å være bare torv og mineraljord).
3. Jorden har høyt næringsinnhold, høyt moldinnhold, god pH, godt grunnlag for mikroliv og ok mengde leire.
4. Produsenten fremstår som et ryddig og profesjonelt firma med gode referanser.
«Hage-jord» er en godt drenert jord klassifisert som «moldrik siltig-sandjord». Jeg vokste opp med leirjord og er vant til det. Nå får jeg en sandjord, og det blir en spennende ny opplevelse som også er litt skummel. Sandjord har noen klare fordeler for rotnettet og er mye lettere å jobbe med, men den har ikke samme lagringskapasitet som leirjorda og må bla vannes oftere.
Grønn Vekst sponser:
Jord fra Grønn Vekst ble valgt etter grundig vurdering. Jeg har i etterkant inngått en avtale med Grønn Vekst, der jeg får rabatter hos dem og de får omtale på Moseplassen. Så det er helt klart: Jeg kjøper denne jorden fordi den er best for meg, ikke fordi jeg fikk en avtale!
Grønn Vekst er en markedsføringsparaply for jordprodukt produsert av selskaper delvis eid av «Høst verdien i Avfall». Her kan du lese om Grønn Vekst. «Høst-verdien i avfall» er et selskap som har spesialisert seg på å gjenbruke avfall og restmaterialer. Det vil si at de bruker bla kompost i jordblandingene. Et fagmiljø av jordeksperter setter sammen jordoppskrifter tilpasset lokale materialer (ulike grustak og komposter har ulikt innhold og det gir ulike produkt), og selskap som er tilknyttet sertifiseres. Du finner lokale jordprodusenter her. Og her er en oversikt over jordprodukt.
Til neste uke skal bedene fylles, og så skal her plantes og såås! Hurra, endelig hage!!
OPPDATERT: Når jeg fikk se og ta på jordtypen «hage-jord» så kom jeg til at den nok var for sandholdig for min smak. Grønn Vekst spesialblandet da en jord med mer organisk innhold, og hagen her har nå begge typene jord i ulike bed. Les mer her
Og denne akeleien tror jeg ikke har godt av å bli stort fullere 😉
Kan ikke være 100% sikker, men jeg tror det er en ‘Winky Double Blue & White’. Og jeg tror jeg har sådd den selv. (Men aner ikke hvor jeg isåfall kjøpte frøene).
Det er ikke akkurat idyllisk hos oss i dag, gravemaskinen overdøver lett fuglekvitter… Men når jeg så at årets første iris hadde sprunget ut så måtte jeg ut en tur, med kamera og øreklokker.
Sibiriris er en av mine absolutte favoritter. Både blomst og bladverk er flott, og skaper en nydelig variasjon i sammenplantninger. Denne skjønnheten heter Iris sibirica ‘Pleasures of May’ og var ny her i fjor, dette er første gang den blomstrer. Den har mange nye søstre også, så det blir spennende fremover å se hvor rosa og hvor mørke og hvor hvite de nye blir. Jeg følger opp med flere irisbilder og mer om planten 🙂
