Österlenska trädgårdar, nytt hageprogram på SVT!

Onsdag 18. januar starter det en hageserie på SVT, Österlenska trädgårdar. Serien er helt ny, og jeg gleder meg vilt!
Programmene er filmet på Österlen, det vil si helt syd-øst i Sverige. Der er det meget mildt klima og en vakker natur. Programmet skal ha et inspirasjonsfokus, ikke så undervisende/tipsorientert som feks Trädgårdsfredag.

Sitat SVT:
«Välkommen till betagande Österlen – ett landskap med milslånga sandstränder och ett exceptionellt ljus. I denna reportageserie tar Susanne Cederberg med oss till ett speciella trädgårdar.Varje program kommer att kretsa kring ett utvalt tema såsom Trädgård vid havet, Rosenträdgård, Konstnärens trädgård, Medelhavsträdgård, Odlarens trädgård, Park- och slottsträdgård. Besöken varvas med möten med trädgårdsmänniskor som förenas i passionen för trakten och trädgården.»

Første program onsdag 18.januar kl 20.oo. Repriser den 19. kl ett (natt til 20), og den 21. kl 1200 og den 23. kl 16.50. Alle på SVT2. Nye program hver onsdag, det er seks program i serien. Programmene legges ut på nett-tv.

Nå, har du trua på konseptet? Gleder du deg til å se nye hageprogram?
(og pst, om du har dansk tv så går det litt der også, se tv-oversikten)

Roser og lav, god helg!


I forrige uke fikk jeg blomster på døra. En veldig koselig bukett med roser fra Gamle Hus, interiør og hager (jeg skriver for de). Her hos meg så lever gjerne ikke buketter mer enn en uke i samme form, da danderer jeg om på de, delvis fordi det ofte er noe i bukettene som furter etter en uke og har godt av fornying, og delvis fordi jeg har lyst på noe nytt å se på.

Så da gikk rosebuketten fra preppy debutant til hulder.
Alle blader ble plukket av, stilkene ble halvert og spektakulære hengelavkledde grener ble funnet frem. Grenene ble klippet ned i passende lengder og lagt på toppen av min Finn Schjøll hadelandvase, (den har en stor glasskrage), og så tredde jeg rosene forsiktig ned gjennom grenlaget. Enkelt og raskt, og noe helt nytt uten å ha brukt en krone.

Ønsker alle en finfin helg! Håper sola skinner på deg 🙂
– og du, har du husket på å melde deg på trekningen av frø?

Planterom: Tips til hva du trenger for å så og drive frem planter om vinteren


Noen planter trenger lang tid på å vokse seg fra frø til fullverdig plante. Disse må vi her i Norge så inne på vinter/vår, og skal du få fine planter så må du lage et godt oppvekstmiljø. Dagens bloggpost gir råd om hva du bør tenke på når du planlegger et barnerom for plantene, et planterom.
OBS: Det er kun utvalgte frø som bør såås nå så tidlig at de trenger ekstralys. Ikke så frø før de skal, se såpakken!

Mine småfrø bor faktisk på et gammelt barnerom, dekorert som dere ser med fire ulike mer eller mindre sjarmerende tapet. Planen er å male litt der inne, men den planen er tre år gammel, så vi får nå se hva malekost-holderen når over… hehe. Plantene bryr seg vel ikke egentlig om sånt, men hvite vegger reflekterer mer lys da 😉

Brett, duk og armatur. Og Beatles…

Lys:
Den store utfordringen med å så på vinteren er å få nok lys. Hvor mye lys du trenger er påvirket av hvor varmt det er i rommet hvor plantene står, jo varmere rom jo mer lys trengs. Dagene er så korte og lyset er så svakt på vinteren at kun dagslys ikke er nok. På våren kan det holde å ha plantene i et solrikt vindu i et kjølig rom, men unngå direkte sol midt på dagen (det brenner/koker plantene).

Når dagslyset ikke er nok så du montere opp ekstralys. Amatørdyrkere som aler opp småplanter trenger ikke fancy plantelyspærer. Helt vanlige lystoffrør-lys i dagslysfarge holder, så lenge du har nok av de og henger de nær plantene.

Har du god råd så finnes det mye fancy extralys du kan kjøpe, og de har sine fordeler, men om du som meg har nok andre ting å bruke penger på så får du gode resultat med lysstoffrør i en vanlig armatur (helst med en god reflektor på). Armaturen bør monteres på kjetting slik at den kan henges like over plantene og heves ettersom plantene vokser til.

Romtemperatur:
Hvilken temperatur som er ideell vil avhenge litt av hvilken planter du har. Noen har særkrav, men generelt kan vi si at 10-15 grader er et godt område for oppaling av planter. (hos meg er det ofte varmere, og det går fint, men da må du pøse på med mer lys).
Det er viktig at spirene og småplantene ikke utsettes for trekk. Da blir de deprimert og går i streik så vær forsiktig når du lufter.

Vann:

Intervju med meg i Nelsons frømagasin –> Du kan vinne frø!

Nelson Garden spurte meg i våres om jeg ville la meg intervjue for en reportasje i deres frømagasin, og det sa jeg naturligvis ja til 🙂 Det ble et flott intervju på fem sider med journalist Gunn Beate Reiton Rulnes og fotografen Anne Kari Berg, og jammen havnet jeg ikke på forsiden! Intervjuet rommer hageglede, fuglegalskap (journalisten spurte om det var ok å kalle meg ko-ko, hehe), grønnsakshagen og høstfavoritten georginer. Og litt om blogging også naturligvis.

Magasinet er gratis og gis ut i 50.000 eksemplar. Hovedpoenget med bladet er å vise frem utvalget på frø, men det er altså ikke bare det. Den har også en interessant artikkel om løk og en om forkultivering, og som sagt intervjuet med meg. Bladet har blitt riktig godt og dersom du har lyst til å lese frømagasinet så finner du det på hagesenter ol som fører frø fra Nelson, eller du kan lese magasinet på nett her.

Vi gir vekk frø!
Nå er det jo bloggeren Anne som er intervjua, og uten lesere ingen blogg så da synes jeg det var koselig om dere blogglesere kunne få en hilsen. Nelson var ikke vanskelig å be, så da blir det frø på dere! Vi gjør det som en utlodding og du melder deg på ved å skrive en kommentar i kommentarfeltet på denne bloggposten. Ti heldige vinnere trekkes ut, og hver av disse kan så ønske seg ti frøpakker hver fra Nelsons sortement! Frist for å melde seg på er 18. januar 2012 kl 18.00, vinnere offentliggjøres og kontaktes via epost neste dag.

Har du aldri lagt igjen en kommentar på en blogg? Det er veldig enkelt å kommentere her hos meg, men om du er usikker så kan du klikke her så føres du til en forklaring.

Hagebok: Klematis

Klematis er en vakker og variert klatreplante. Det er en av de vanligste klatreplantene i norske hager og det finnes klematis selv for de kaldeste klimasonene. Et potensiale for kraftig vekst og overdådig blomstring i alle farger du kan tenke deg, og med høyst variert blomsterform. Jeg har stor sans for Klematis og planlegger å kle en hel masse av gjerdet med herligheten, både småblomstrede hvite som danner en sky, klokkeformede som nikker i vinden og store mørke fløyelsfargede som suger deg inn.

Boken Klematis er skrevet av Flemming Hansen som er dansk. Den er oversatt til norsk og innholdet er omarbeidet slik at rådene er tilpasset norske forhold. Faglig ansvarlig for norsk utgave er Berit Østby. Norsk utgave er utgitt i 2009 på Cappelen Damm. Boken er på 124 sider, har et enkelt språk og et ryddig oppsett. Raust med bilder.

Inneholder:
Boken setter seg fore å være en komplett guide til klematis. Den forklarer hvordan den skal plantes og stelles, hvordan den skal beskjæres og har en seksjon om egnede klatrestativ. Du lærer å formere klematis, og du inspireres til å bruke blomster og frøstender i buketter. Sykdom og skadedyr beskrives og det gis råd for hva man bør gjøre det et eventuelt angrep. De ulike typene klematis er forklart, historie og plantefakta er inkludert, og ikke minst så er det en seksjon hvor et utvalg planter beskrives i detalj. Som undertittelen lover så er det også et eget kapittel over andre klatrevekster for hagen.

Lettfattelig fakta:
Bokens styrke ligger i mine øyne i at den makter på en liketil måte formidle hvordan du kan lykkes med dine klematis, helt fra innkjøp til planting, stell og sykdomspleie, og beskjæring og formering. For en novise som meg så var det veldig informativt, og jeg vil tro at også de med middels dille på klematis vil finne interessant stoff.

Kapittelet om omtalte planter:
Som sagt så er det et kapittel hvor ca 80 klematis beskrives. Jeg var spesielt interessert i dette kapittelet ettersom vi planlegger å bruke endel klematis her når alle de nye gjerdene er oppe, men jeg ble skuffet: Informasjonen som gis er god, utvalg og oppsett burde vært bedre.

Det største problemet er at boken egentlig er skrevet for dansk klima. Dette fører til at endel av de omtalte klematis ikke lar seg dyrke i Norge. Dette er oppgitt på de sortene det gjelder, men det hadde vært å foretrekke om man i den norske utgaven hadde byttet ut de mindre herdige med noen av de mange svært hardføre klematis som finnes.

Jeg er også litt missfornøyd med hvordan utvalget er presentert. Klematisen er satt opp alfabetisk og det er jo greit om du har en klematis og du vil slå opp fakta på den, men jeg hadde foretrekket om klematisen heller var systematisert etter beskjæringsgrupper, og så brukt et registeret for å finne igjen planter basert på navn. Eventuelt (eller i tillegg) kunne det vært lister over klematis med bestemte egenskaper og med henvisning til hvilken side de sto omtalt på. Slike egenskaper kunne vært herdighet, høyde, beskjæringsgruppe, farger, blomsterform og duft.

Oppsumering:
Boken er god. Jeg er sjarmert av at den får alt til å virke så greit, her er lite fuss og et enkelt språk. Ypperlig for å slå opp når du har en sykdom, og god som inspirasjonskilde for nye planter, (selv om den i mine øyne kunne vært bedre på akkurat det). Alt i alt en bok det er verdt å vurdere om du er interessert i Klematis. Du får boken (i skrivende stund) rimeligst hos Capris, hvor den koster kr 242.

Her finner du mer om klematis:

Spretten søndag: fiksert, (prøver å finne ut av om det skjer noe skummelt)

Når det er en lyd eller bevegelse som ekornet er usikker på stå stopper de ofte opp som dette. Står helt stille noen sekunder og vurderer, og fortsetter så videre med det de gjorde før eller sprinter i sikkerhet.

Rooooosiner!!! (og glade svarttroster)

Fjorårets store slæger blant svarttrosten var rosiner, det var så godt at jeg kunne stå en halvmeter unna uten at unge her svarttrost brøy seg med meg så lenge den fikk ete rosinene sine… Så, jeg visste at rosiner var en vinner når jeg hang de ut i år, men jeg var heller ikke overrasket over at de ble hengende urørt. For. Fugler er litt snåle. De er både vanedyr og har individuelle preferanser (og ulike behov avhengig av været). Så den samme maten er ikke like populær gjennom året, og om du tilbyr ny mat så er det ikke sikkert de våger/gidder å smake på den.

Rosinhjertene hang like fine på grenene sine i en uke de, jeg så på de hver morgen og kveld for jeg var spent på når de skulle oppdage godteriet. Og så en morgen jeg ut på foringsplassen satt det noen trinne og meget fornøyde svarttroster der ute, og i grenene var det en akutt manko på rosiner…

Noen få rosiner hang fortsatt igjen, de var tydelig litt vriene å få fatt i under furunålene. Men svarttrosten lot da ikke det stoppe han og gikk til flygeangrep fra grenen under. Ikke det enkleste å fotografere, men liddelig morro å se på 🙂

Sånn ble trapp og mur til:

Litt oppussingsnerding i dag. Usikker på hvor interessant dere synes slikt er?

Som et ledd i hagetransformasjonen så måtte vi bygge nye murer og trapp. Her er bilder fra prosessen, og litt kortfattet kommentering underveis. Spør om du lurer på noe så skal jeg svare etter beste evne 🙂

Du finner alle tidligere bloggposter om oppussingen i hagen under stikkordet «prosjekt hagetransformasjon».

Alle bilder blir større om du klikker på de. Når du er i bildevisning kan du bla mellom bilder ved å klikke på høyre side av bildet. Avslutter visning ved å klikke utenfor bildet.

Mur og trapp fra a-å:

Blodbeger, vakreste sommerblomsten!

Blodbeger, Rhodochiton atrosanguineum, er en fantastisk vakker og en av de plantene jeg bare ikke kan være uten.

Dette er ikke en vanlig plante på hagesenteret, men blant kjennere er den høyt skattet. Jeg fikk dilla på den via forumet hagegal, hvor den er meget populær, og jeg ser den ofte i bakgrunnen på hageprogram og fotoreportasjer. Den billigste, (for den er dyr i handel) måten å skaffe seg blodbeger på er å så selv.

Blodbeger er en klatre- slyngplante som trives like godt med å klatre opp som ved å henge. Den danner lange ranker (opp til fire meter) og disse klenger seg til annet ved å slynge bladene rundt.
Vokser sakte i starten så det er viktig å så den tidlig, helst nå i januar. Blir så gradvis større utover sesongen og er finest på sensommer-høst.

Blomstene er meget dekorative og består av en rosa klokke som etterhvert får en lilla trompet (selve blomsten). Trompeten faller etter en tid av, men den rosa klokken holder seg dekorativ i lang tid etterpå. Kan blomstre etter fire måneder, men skikkelig sving på det blir det ikke før planten har fått en viss størrelse. Blomstrer helt til frosten tar den.


Blodbeger er egentlig flerårig men tåler ikke frost og må derfor oppbevares inne på vinteren. Gjør du det så kan du i tillegg ta stiklinger på våren, jeg velger heller å så nye hvert år.

Flott i ampel, flott på klatrestativ. Trives best i sol, vistnok ikke så glad i vind. Bør vannes og gjødsles jevnlig for ettersom den har stor bladmasse så vil den tørke ut fort.

Miamaria/Marian har skrevet en guide til å så og stelle blodbeger, den finner du her. Den er så god at jeg ikke ser noen grunn til å skrive mer om det her. Blodbeger er kjent for å være litt vrien, men jeg har ikke egentlig hatt problemer med den med unntak av et år jeg ikke fikk spiring, trolig dårlige frø. Følg guiden så lykkes du nok. (prikling av blodbeger er demonstrert i denne video). Verdt å merke seg at blodbeger er usedvanlig klengete, husk å toppe den ofte når den står inne, så slipper du at den klatrer til alt, og du får en mye mye flottere plante.

Frø får du kjøpt i nettbutikker og velasorterte hagesenter. Men de er nokså dyre (få i posen) og hjemmeavlede frø er akkurat like gode så om du kjenner noen med blodbeger så spør de om du kan få bytte til deg noen!

OBS: Dersom du vil så allerede i januar, februar og mars så MÅ du ha tilleggsbelysning. Mye! Du kan bruke vanlige lysstoffarmatur som du henger med kort avstand til plantene, eller du kan kjøpe spesial-lamper. Det har ingen hensikt å prøve å dyrke småplanter inne på vinteren uten nok ekstralys, da blir plantene bare svake og ubrukelige.

blodbeger-plante

Oppdatert: 2017: Denne bloggposten er en par år gammel, og jeg er fortsatt like fan av blodbegeret, og gleder meg til å fylle balkongen med de vakre blomstene i år. Blodbeger har blitt enklere å få fatt i, og du kan nå finne den på mange hagesenter på forsommeren.

 

Den nye fuglerestauranten på Moseplassen: (hvordan jukse hagen atraktiv)

Den perfekte fuglerestaurant har gjerne trygge busker i nærhet til maten samt noen store trær i nabolaget for utsikten. Heldigvis er det fremdeles endel flotte store trær i rundt her, men som en del av hagetransformasjonen så måtte vi fjerne alt av busker og småtrær på den siden av huset som jeg ser fra sofaen, dvs der jeg helst mater fuglene.

Men det finnes da råd for slikt!
I romjula fikk jeg hjelp av mannen, og her har dere Moseplassens nyeste fuglerestaurant. Mannen  har bunnet fast noen trær og grener til gjerdet vårt, og så henger jeg fuglematen i disse. Jeg skal pusle litt videre på restaurantdesignet fremover så det blir tettere, men ville gjerne vise dere konseptet nå. Restauranten har allerede blitt besøkt av en rekke nysgjerrige gjester og det er riktig stas å få de på plass i sofautsikten igjen 🙂

Har du en åpen hage, eller lyst til å flytte foringsplassen dit du ser den? Fuglene liker som sagt nærhet til trygge gjemmesteder så om du binder opp noen trær/grener slik at de danner et kratt så vil du øke sannsynligheten for besøk på fuglematen. Krattet fungerer som beskyttelse mot både rovfugl og katter. Det er en fordel om det er litt størrelse på krattet ditt slik at fuglene slipper å sitte for nær hverandre, da blir det fort krangel, og det bør være fritt for gjemmesteder for katt i ca 2 meters radius rundt materen.

Maten jeg tilbyr er i prioritert populæritet: Hjemmelagede meiseboller (forklart her), solsikkefrø, epler, rosiner (de har ikke forstått at det er godt enda) og brødbiter. Jeg planlegger i tillegg å henge ut en nøttebeholder bare jeg finner den igjen.



De fussy bildene (kremt, noen må visst vaske rutene sine) er av svarttrost, kjøttmeis og flaggspett.

2011. Det magiske året!

2011 ble jammen magisk gitt 🙂 Det beste, største, viktigste og mest magiske er jo utvilsomt at jeg har blitt friskere. Gamle lesere har vel merket det her på bloggen, men den største forskjellen har ligget i livet utenfor internett, for å si det sånn, det har blitt et liv utenfor internett også 😉

Jeg satser på at magien strekker seg inn i 2012 også, og våren blir spennende. Jeg har jo sakte og sikkert økt eget aktivitetsnivå på hageformidlingen (dvs både bloggen, papirmedier og foredrag, se gjerne kategorien go-girl) ettersom jeg har blitt bedre og regner med å fortsette med dette, gjerne med helt nye utfordringer i tillegg til de «kjente». Hva dette blir vil jo avhenge av formen og av hvilken tilbud jeg får og hvem jeg selv kontakter. Gleder meg til å se hva jeg kan få ut av det 🙂

På «privaten» så blir det også endringer. Huset skal få oppmerksomhet og møblering, og ikke minst så blir det endel jobb med hageomleggingen. Jeg administrerer jo mest, men selv det å peke kan kreve sitt.
Noe av det mest frustrerende med den dårlige helsa har vært at jeg ikke har kunnet være sosial i noen serlig grad utover internett. Det blir det nå en endring på og jeg håper jeg skal få brukt litt tid fremover på å være sammen med familie og venner, inkludert dere internettvenner og bekjente 🙂

Det gjør godt å blogge, Moseplassen er helt essensiell for min livskvalitet og jeg gleder meg til å utvikle den og andre hageengasjement videre inn i 2012. Håper dere blir med videre, og tusen takk for følget i 2011, jeg setter uendelig pris på at dere lesere 🙂

Jeg har samlet minner fra det flotte hageåret,  en solfylt bildekavalkade fra 2011!

Romjulshaging! Har du også løk du har glemt å plante?

Mot bedre vitende så ble det i høst kjøpt inn noen løk for lekker vårblomstring. Dessverre (naturligvis) ble det ikke til at løken ble plantet midt i alt oppussingskaoset, men i dag ble det gjort.

Nå hadde jeg flaks og fant ledig og tint jord i en pallekarm. Men om du også er sent ute og har tele så kan du plante ved å helle kjøpejord på en flik av plenen eller under en busk. (Noen hagesenter selger fremdeles jord i 50 liters sekker). Husk å trykke jorden godt rundt løkene.

Det nye løkbedet er jo rent midlertidig ettersom det skal gjøres endel jobb der til våren, men det står godt frem til blomstringen er over (det er tidligblomstrende løk). Plasseringen er helt genial for plantene, både lunt og solrikt, og at den er i et opphøyd bed vil føre til at jorda tiner fortere og jeg får dermed tidligere blomstring 🙂 Faktisk så planlegger jeg å sette en pallekarmtopp på bedet til våren for å jukse det enda tidligere.  Morro med blomster når snøen ellers ligger tett!

Og morro å grave i jorda i romjula 😀