
Denne eiendommen har vist seg å være full av hyggelige overraskelser, og praktfulle solnedganger er en av disse. Stua vender mot vest, med store vindusflater, og i vest går solen ned, ofte med oppvisninger som denne. Innenfor sitter jeg, og lar meg fascinere, gjerne i en time eller mer.
Dagene mine er gode for tiden. Helsa svinger jo, slik den kommer til å gjøre i lang tid, det er en langvarig og krevende kur jeg driver med. Men den store pila peker den rette veien, så da får jeg finne meg i at det er noen dumper i veien. Nå har våren kommet hit, og det hjelper jo virkelig på humøret! Det drypper fra taket, og snøen på plena begynner å klappe sammen. Fuglene synger stadig sterkere, og jeg har startet å vente på vårtrekket 😀
Til alle dere som legger igjen hyggelige kommentarer, jeg beklager om det ser ut som om jeg ikke verken leser eller bryr meg med deres blogger. Det er feil – for det gjør jeg virkelig, det bare blir av og til for mye for meg å skulle kommentere. Og om du har spurt om noe og ikke fått skikkelig svar, ja spør igjen, det hender jeg glemmer meg bort…
Jeg har det godt i eget hus og i den lille delen av hagen jeg kommer meg. Både sola og jeg ser stygt på snøen, så snart er den nok borte, og jeg får økt aksjonsradius på både den ene og den andre måten 😉 God vår alle sammen!
















