I slutten av november var både sola og jeg i Oslo samtidig og jeg fikk tatt meg en tur innom rosehagen i Frognerparken. Jeg var jo der en måned før også, da blomstret det fortsatt frodig, (se det innlegget her). Blomstene blomstret fortsatt, sånn teknisk sett, men nå hadde vinteren tatt over og kledd de i de vakreste rimkjoler!
Det er ikke mange blomster som takler frost og rimfrost like bra som rosene gjør!
Vakkert ikke sant?
Det er mye som er bra med å bo i Oslo, men EN ting har jeg savnet, og det er den nydelige rimfrosten som pynter opp i barndomsbygda Fet. På Nordstrand hadde jeg varm vind som kom opp fra fjorden, det var fantastisk bla fordi det ga meg tidlig vår, men det fjernet også absolutt all rimfrost så skulle jeg fotografere rim måtte det gjøres i varmedress før frokost, og det er ikke stort bedre på Frogner.
Men i Fet derimot kan rimfrosten henge på i ukesvis når vinteren først har satt seg. Jeg har ikke hatt så mange dager med både rimfrost OG sol, men heromdagen fikk jeg da tatt noen bilder, og dette er nok bare de første av mange bilder jeg kan glede dere med i vinter.
Jeg bor for tiden i en leilighet på gården hos foreldrene mine da min mor har blitt syk, og her blir jeg værende mye i vinter. Så, da blir det rimfrost, snødyner, islykter, småfugler, vinterdekorerte inngangspartier, og alt annet jeg rekker å leke med og tenker kan inspirere dere 🙂
På onsdag var jeg en liten snartur innom «roserundingen» i Frognerparken for å se om det var litt å glede seg over, og WOW!
Det var MYE å glede seg over faktisk. Riktig mange av rosene blomstret fortsatt, og trærne rundt var vakkert høstkledde. Jeg tok bilder av åtte av de flotteste rosene og deler med dere. Både som glede, og som tips til roser som kan vare riktig lenge.
For ja, i tilfelle du ikke var klar over det, noen roser blomstrer ikke bare til frost, de blomstrer fint forbi! På slutten av sesongen blir gjerne rosene litt sånn stankelbeingreier med nakne grener og en og annen rose i tuppen, men lite slår roser med frostroser på, da kan vi jo fint ignorere at de er litt avkledd nedentil 😉
Det var hva jeg rakk på et halvtimes besøk. Så blir det veldig spennende å se hvor lenge det er roser å glede seg over her!
Ja, disse forhagene altså!
Her ser du fasaden på en av nabobyggene mine, så enkelt og effektfullt og pent ett bed, og for en glede for nabolaget 😀
Bedet har ulike kvaliteter til ulik tid, akkurat nå er det klatrevillvin, les om den her, og georginer (georginer må tas inn om vinteren, les om det her). Det er fortsat noen roser i blomst da, men de blir glatt overdøvet av den aldeles bedårende gjengen georginer, som er helt uslåelig matchet mot høstfargene på villvinen.
Jupp. Vi har fortsatt ikke hatt mer en veldig lett nattefrost her hos meg, så blir det spennende å se hvor lenge det varer, for nå har YR meldt blått til helgen..
Mandag ble den store hagedagen for meg. Jeg fikk hjelp både til å plante løk og høste tomater. Og når vi først var så godt i gang så spadde vi også ned en bokashibøtte.
Løken tror jeg skal få sin egen bloggpost, i dag vil jeg fokusere på tomatkassa mi. Som altså har hatt tomatene helt frem til nå. Det er neppe varmt nok til at det modnes mer på friland nå så jeg tok inn de fleste, men lot de i drivhuset stå litt til. Bør vel ta inn de også snart, men de lider ingen nød, tvert i mot tror jeg nok de har det bedre ute enn inne mens jeg spiser opp de som er modne.
Tomatene som høstes inn sorteres i to hovedgrupper:
1. De som er hele. Du kan velge å ettermodne eller lage mat med de med en gang
2. De som har sprekker eller sår i overflaten, går rett i matlaging
Hva gjøre med grønne tomater:
Jeg har skrevet litt om ettermodning av tomater i denne bloggposten her. Der er også tips til matretter du kan lage på de grønne tomatene.
Jeg komposterer alt mitt kjøkkenavfall med bokashimetoden, har skrevet om bokashi her i 2010 og en oppdatering på bokashikomposteringen nå i år. Om sommeren graver jeg bokashien ned i krukker når disse skal plantes om, på vinteren kan jeg enten kjøre jordfabrikk i en kasse i kjelleren, eller jeg kan ha bokashien i en beholder og sette ut i kulden og spa den inn med jord til våren.
Jeg har hatt en ferdigfermentert bokashibøtte stående og vente på å få komme i kjøkkenhagekassen. Den nylig nedgravde bokashien vil nok være greit nedbrudt til våren, og så kan jeg enten bruke den prima jorden til å piffe opp andre krukker, eller så og plante direkte i den. Dette er jo kjøkkenhagen og her er det prioritert å ha mangfoldig og næringsrik jord.
Før jorden fryser kommer jeg nok til å stikke ned noen grener med furu ol i denne kassen, så ser det pent ut gjennom vinteren, følg med følg med 🙂
Og så blir det spennende å se hva som skjer med modningen i drivhuset fremover! Det blir fin varme inni der når solen står på, så litt modning regner jeg med, men de må nok inn før det blir frost. Som ikke nødvendigvis blir før i november 😀
Jeg savner å ha ekorna tett på. De var koselige å ha rundt meg, og de var koselige å dele med dere. Men. Det er jo svært mange bilder i arkivet som ikke er delt, så i dag har jeg funnet frem fem år gamle bilder av ekorn i høstsol 🙂
Og så får jeg jo bare sette meg til i parken her snart og speide etter frogner-ekorna. For de er her jo, selv om vi ikke spiser morgentrøtte frokoster sammen som jeg gjorde med gjengen på Nordstrand 🙂
Ha en fin dag!
Georginer er virkelig dronningen av høsthagen og disse ble fotografert hos foreldrene mine for en par uker siden. Nå er mors gravet opp, og i ferd med å gjøres i stand for vinterlagring. Jeg har skrevet langt og godt om å overvintre georginer (dahlia) her, sånn om du har noen av disse hageskattene og ønsker å ta vare på de 🙂
Bildene viser altså mors 30 meter lange georginebed. De fordrives i potter i ett drivhus på våren, og plantes først ut når de har fått god størrelse. Dette hjelper georginene å komme raskere i blomst, og det hjelper plantene å takle brunsnegler da det kritiske stadiet for plantene er akkurat når unge skudd kommer opp av bakken, og det er enklere å konkrollere brunsnegleinvasjonen når de er i drivhuset.
Om man skal fordrive eller ei avhenger av klima, snegler og egne preferanser. Når jeg hadde georginer plantet jeg de direkte ut i bedene og fikk meget godt resultat av det, men jeg hadde ikke snegler, og hadde null problem med at mine georginer startet blomstringen litt senere enn mors.
Bedet ligger langs med ett av uthusene like ved innkjørselelen og sprer mye glede både for de som bor på gården, besøker dem og ikke minst alle naboer som passerer forbi.
Nå er sesongen omme og georgineknollene er satt til vintersøvn, og til påsken starter eventyret på nytt, jeg gleder meg til neste georginesommer 🙂
Mårn, hei og hallo!
Litt vel lenge siden forrige bloggpost nå. Jeg veit mange av dere faste lesere blir bekymret når jeg uteblir over tid fordi dere jo er klar over at jeg har noen helseutfordringer, men denne gangen er ikke helsa mi grunnen til den lille bloggpausen. Jeg har faktisk vært i uforskammet god form, men har en for en periode valgt å bruke overskuddet mitt på noe annet enn blogging 🙂
Det blir jo sånn når jeg har så lite arbeidskapasitet som jeg har, jeg må prioritere, det er ikke mulig å «skulle bare» på toppen av det faste. Og en ting er sikkert, å ha Kronisk Drittsykdom AS i 10+ år har gjort meg knallgod på prioritering. Sånn prioritering som ikke betyr «sette i rekkefølge», men faktisk «stryke fra to-do-blokka». Nå var det noe annet som var viktigere for meg, så da måtte Moseplassen ta en liten pause.
Men nå tenker jeg det blir litt mer fra meg igjen fremover!
Høsten er jo slik en fantastisk tid! SÅ mye å glede seg over, og jeg har jo i mange år nå jobbet jevnt og trutt for å vise frem at hagene slettes ikke dør i august, neida, de kan være fulle av skatter langt inn i vinteren. Blomstring forbi de første frostnettene, bær og flotte blader lengre enn det, så dekorasjoner og lys, småfugler og ekorn, og til sist frosten som drysser sine diamanter utover og gir hagen enda ett løft 🙂
Så startet jeg i dag med ett lite hei, tungt badet i villvinbilder (les om villvin her), og i morgen får dere årets siste hilsen fra mors 30 meter lange fantastiske georginebed. Heng på!
Tidligere i uken la jeg ut bilder fra solsiden av balkongen, i dag er det skyggesiden som får vise seg frem. Der er det sol på morgenen, lav vakker sol som skaper god stemning 🙂
Anisisop er en vakker flerårig urt som humlene eeeelsker. Men, min har frødd seg så ekstremt entusiastisk at jeg KUN kan anbefale at du har den om du fjerner alle blomsterstender før de danner frø, ellers har du teppe av småplanter i mange meters omkrets. Velduftende ugress som er enkelt å dra opp da, i det minste 🙂
Jupp, jeg har svartsurbær på balkongen, stammet opp som tre (kjøpt slik). Morsom ide, men som dere ser er den meget sprikete i vekst… Skal beskjære den i vinter, hardt, så håper jeg den greier å fylle seg ut. Mye bær da!
Agurkurt. En gang for mange år siden sådde jeg en pakke med hvite agurkurt (de er vanligvis blå). Siden har de sådd seg selv, inkludert å så seg over i krukker som så blir med hit til Frogner. Veldig sjarmerende! Ettårig blomst, populær blant humler, spiselige blomster.
Blodtopp, sanguisorba tenuifolia ‘Alba’ er med fra gamlehagen og trenger litt støtte.. Det får den av noen sommerfugler fra Danas Have. De var sikkert ikke laget for å være plantestøtter, men de er faktisk helt geniale til akkurat det.
Det er forresten nokså mye skygge der den står, nesten full skygge. Det går greit, men det påvirker den absolutt så til neste år skal den få flytte frem i solen 🙂
Balkongens største skjønnhet denne sommeren: Min syrinhortensia ‘Vanille Fraise’. Den er også med fra gamlehagen, hvor den også bodde i krukke. Har aldri vært så flott som i år!
Inni krona til Storrobina, Robinia pseudoacacia ‘Twisty Baby’ har det blitt høst, og det er så fint! Wow så den har grodd i år, den likte tydeligvis varmen 🙂
Så høsten har kommet, men ikke fått skikkelig tak enda hos meg. Hva med hos deg?
Sommeren ville varme var genial for tomatdyrking. Det ble mye og gode tomater. Nå er sesongen nesten over, og jeg har laget en liten oppsummering og skrevet litt om hva jeg skal gjøre fremover.
Jeg har dyrket åtte slag tomater i år. Fem mot solrik vegg og tre i balkongdrivhuset. Fordi sommeren var så varm (og jeg i utgangspunktet velger tomater som kan lykkes på friland) så gikk det like bra med de på friland (fancy ord for å vokse utenfor drivhus) som det gikk med de i drivhus.
Obs: Alle mine tomater er små. Dette fordi små tomater modner raskere og enklere og det er lurt når de gror på friland. Dessuten digger jeg mat i perfekt putt-i-munnen størrelse 🙂
Orange Sweet Cherry
Oooo! Oransje tomater, i fine klaser, og virkelig stor produksjon. Men viktigst: Masse smak, spennende smak, søt og perfekt. Et must til neste år!
Green Zebra Mini
Også en meget god tomat. Litt større frukter så teknisk sett ikke en cherrytomat, men heller ikke stor nok til å være vanlig tomat. Grønn og varmgul-stripet tomat. Ikke alltid lett å se når den er moden. Fantastisk god og spennende smak, denne skal også være med til neste år.
Jeg får endel spørsmål om hvordan jord jeg har. Det varierer noe ut fra hva jeg har tilgjengelig når en krukke pottes opp, men vanligvis er det en miks av en hel masse ulikt. Da får jeg en så variert og levende jord som mulig. Det kan hende det virker noe omstendelig å blande slik, men realiteten er jo at jeg alltid må grave noe ut av en krukke for å få plantet i den, så da er det lite bry å samtidig mikse litt rundt på hva som er hvor.
Miksen består av jord jeg allerede har, og kompostjord (kompostjord, ikke ren kompost) fra gjennbruksstasjon og av og til en liten andel av den fancy posejorden fra Randesund. I tillegg beriker jeg jorden med kompost fra både bokashi og div planterester. Planterester betyr blader, stilker, avblomstrede blomster osv, og de samles sammen og graves ned, eller legges som jorddekke og graves så ned etterhvert. Som gjødsel bruker jeg gul og grønn sekk fra Randesund. Neste sesong håper jeg å i tillegg få igang en produksjon av kompost-te for å berike jorden.
Ikke noe mer ble tilført enn dette, ikke noe sprøytet, ikke noe dillet. Denne miksen gir meg en (til krukke å være) levende og god jord, som gir plantene jevn og variert tilgang på mat, uten å stresse de. Det igjen gir friskere planter!
Jeg har et fint lite balkongdrivhus i metall og glass (les om det her, betalt post). Alle tomatplantene startet utelivet i drivhuset, og sto der frem til det ble for fullt/været var ok utenfor.
Så flyttet fem ut, og igjen sto to planter i femliterspotter, og en miniplante i en ganske liten potte. Alle pottene er ordinære plastpotter, de store er samlet av min bror engang for mange år siden når noen plantet til et rundkjøring. Dette er ganske små potter for å dyrke tomater så det påvirker naturligvis hvor store planter man kan tillate seg, og hvor ofte det må vannes. I realiteten måtte jeg gjennom store deler av sommeren vanne de daglig, noe som gikk fort og greit, men neste år har jeg automatisk vanning i drivhuset, allerede innkjøpt (denne, fra samarbeidspartner)
På friland sto de fleste i store plantekasser fra Bedd. Nye av året og fungerte supert. Jeg har dobbel høyde på de, og det betyr at kassene var store nok til at det holdt å vanne hver annen dag, også de periodene det var 50 grader (jeg tuller ikke, det var i perioder 50 grusomme grader i sola på balkongen). Kunne fint vannet litt skjeldnere også men jeg var jo uansett hjemme og jevn vanning er bra for tomatutvikling. Plantene sto inntil sør-østvendt vegg.
Det finnes prinsipielt to typer tomater. Ranketomat og busktomat. Busktomater er lavere og kan holde seg selv oppe, ranketomater blir lengre og må bindes opp, og beskjæres ganske kraftig.
Ranketomater er nok det vanligste. Jeg hadde fem ranketomater og tre busktomater (ampeltomater). Tre av ranketomatene ble plantet i kasse, og så kom tidenes hetebølge og slå meg ut, og den grodde det seg til en forkrøplet jungel før jeg fikk bundet den opp skikkelig…
Til venstre: Resultat av en måneds prokrastinering på oppbinding grunnet heteslag for hageeier.
Til høyre: så mye klippet jeg av, før jeg rettet ut og bant opp to grener pr plante (skal egentlig bare ha en gren, men det var måte på massakre).
Ja. Å tynne, toppe og tyve tomater er svært viktig når man dyrker tomater, spesielt når man dyrker trangt. Planter må holdes i ørene ellers blir det mer blader enn avling, og det blir mer sykdom osv også. Jeg har skrevet om beskjæringen her.
Ikke noe sykdom å snakke om. Plantene holdt seg friske og fine, plantene mine gjør stort sett det. Noe dårlige blader var det jo, men hallo, hage er aldri perfekt og litt pjuskeri hører med. Ett og annet stygt blad er naturlig og ikke problematisk.
Jeg fikk griffelråte på noen få tomater, men det var pga dårlig stell ikke sykdom. Les om griffelråte her, det er veldig vanlig. (Og igjen, at fem av noen hundre tomater får griffelråte er ikke noe å klage over!)
Noen av tomatene sprakk opp, dette skjer gjerne når man har vinglete vanning, og i mitt tilfelle var det ett resultat av at jeg sluntret en uke. Det som skjer er at tomaten lager ett tykkere skinn, og da sprekker den opp når tomaten får mer vann og vokser igjen. Tomatene kan fortsette å modnes og er like gode, men sprekken påvirker jo holdbarheten.
Du kan faktisk sanke frø fra tomatene dine og spare til neste sesong 🙂
Om du har såkalte «herloom tomater», aka gammeldagse tomater såer disse frøekte, mens moderne tomater ikke nødvendigvis blir maken til moren.
Tomatfrø krever litt forarbeide for å lagres, de skal først fermenteres (gjæres) og så tørkes. Den strålende bloggen Tomatprat har beskrevet hvordan du høster og fermenterer tomatfrø!
Så jeg gidder ikke samle frø av tomater, jeg kjøper de heller. (Eller, i realiteten kjøper jeg ferdige planter fordi det derre med småplanteavling ikke funker så bra for helsa mi og bosituasjon og grisehektisk vår).
Det er fortsatt mye kart og halvmodent. Jeg lar alle tomater henge på en stund til for å prøve å få mer modning, også på friland. Mulig jeg skal finne frem en fiberduk og pakke rundt de, må kjenne litt på om jeg kan få til det uten for mye styr. Når modning stopper opp så plukker jeg inn tomatene og ettermodner de feilfrie, og lager noe godt med resten. Har skrevet tips om både ettermodning inne og oppskrifter her! (Nedenfor ser du mitt forsøk på innkokte tomater)
Det er også mulig å løfte inn tomatplanter du har i mindre potter og fortsette å drive inne, men for å lykkes med det må du ha MYE lys. I realiteten har jeg aldri hørt noen har lykkes med å dyrke tomater på vinteren uten å ha skikkelig planterom.
Når tomater er høstet så klipper jeg ned planten og graver ned i plantekassen, som da altså samtidig gjennomgraves noe. Og jeg benytter anledningen til å grave ned en bokashibøtte. Så kommer jeg til å stikke ned diverse vintergrønt i kassene slik at de gjennom vinteren er en del av dekoren for vinterbalkongen. Pottene jeg har hatt tomat i klippes ned og settes til side og jorden blir gjenbrukt ved passende anledning.
Når du dyrker tomater så er det en fordel å bytte litt på hvor du har de. Det er bra for næringsbalanse og sykdomspotensiale i jorden. Å ha fem ulike tomatkasser er upraktisk i en balkonghage, men jeg skal da iallefall annethvert år bytte på hvilken av de to kassene det er tomater i, og i tillegg så pleier jeg jo å flytte rundt på jorden når jeg uansett jobber med jord (spa ut fra en plass og blande en annen plass) slik at jorden fornyes også på den måten.
Jeg fortsetter i samme sporet, men noen forbedringer tenker jeg jo på:
– Det var mine tomaterfaringer, del gjerne dine i kommentarfeltet her eller på Facebook!
Jeg har virkelig sansen for å følge med på offentlige bed! Der finner du ofte planter som presterer mye med lite stell, og det er rett og slett mye inspirasjon å hente. Så, her er et flott bed som ligger langs bygg eid/brukt av bydel St.Hanshaugen. I Stensberggata 25. Mot tidligere stolte HiOA (nei, du får meg ikke til å skrive tullenavnet på tulleuniversitetet nei).
Det er fotografert for tre uker siden, og så ble det visst glemt vekk i arkivet stakkars. Bildene og blomstene fortjener litt ekstra jubel nå, eller hva?
Her ser du bedet i sin helhet. Det er virkelig vellykket både plante til plante, men også planter mot bygg/omgivelser.
Fargene holder seg i varme og stort sett ganske milde gulfarger, blålilla og rosa. Og noe helt hvitt. Det siste er ikke like vellykket når det kommer som en miks av skittengrønngule petunia mot kritthvite verbena, menmen. Ikkenoe er noensinne perfekt i en hage 🙂
En plante du gjerne kan merke deg er kjempeverbena. En vakker plante som humler og sommerfugler elsker, og som bringer en letthet og høyde til bed og krukker. Her er den meget fornuftig satt mange sammen, slik at de kan danne en helhet og ikke drukne i alt det andre. For ja, det er en utfordring med lette planter, de kan bli rotete.
En annen lett plante som er brukt er gresset over. Jeg husker ikke navn, kom gjerne med tips!
Fint ikke sant?
Inspirert deg litt for neste sesongs bed?
I dag strålte solen og sa kom-ut kom-ut!
Så bli med ut du også da 🙂
Hvor ting er fra:
Noe av dette er samarbeidspartnere, så dette kan sees som reklame
Lurer du på hvilken trær og busker jeg har så er det liste på det her
