Jeg fikk for noen uker siden et spørsmål jeg synes var riktig godt. Leseren lurte på hvordan hun kunne fore ekorna, om hun måtte kjøpe en egen ekornmater – og det må man jo naturligvis ikke!
Ekorn spiser gladlig fra de fleste fuglematere, om man bare tenker litt over hvor fuglemateren plasseres. Trikset er å henge den slik at ekornet kan henge i en gren eller trestamme ved siden av. Feks 5-15 cm fra.
I dag kom solen på besøk til hagen, hurra!
Jeg måtte jo ut for å granske bedene, og ble gledelig overrasket over en hel masse spennende som dukker opp her og der. Men morsomest var det dog å snuble over denne gjengen her 🙂
Under mine kjære allium ‘Mount Everest’ så var det nemlig en hel liten ungeflokk! Fordi jeg har skrytt sånn av den i bloggen og blader og foredrag nå det siste året så takket den meg med å formere seg selv, og sånn kan man like, eller hva? Det vil nok ta noen år, minst tre tenker jeg, før det blir blomster. Og det er slettes ikke sikkert barna vil ligne på mora, men det er jo ikke så nøye, gøy med blomster som orndner opp sjøl!
Planter som har vokst opp inne, enten det er på stua di eller i et gartneri bør herdes før de får stå ute i fri luft. Å herde planter vil si å venne de til lys og temperatur. Setter du planta rett ut så kan få skader på blader og kronblader. Skadene er stygge, men det verste er at det kan føre til at planten setter seg ned og furter i noen uker etterpå, dvs ikke vokser og blomster så godt som den kunne ha gjort.
Temperatur og vind:
Nesten alle planter som selges kommer fra oppvarmede drivhus, og selv om de kanskje står ute når du kjøper de så kan det være de kom til butikken samme dagen.
På våren kan det være ganske kjølig om nettene, under fem pluss er problematisk for planter som har vokst opp inne, og kald vårvind er enda verre.
Hvor lenge den herdes er høyst avhengig av planta og været hvor lenge den må herdes, men gjerne en uke (men kortere kan gå bra).
I tilvenningsperioden så setter du plantene ut når det er ok vær, og tar de inn når det er dårlig, eller du har de stående tildekt i hagen (i drivhus, plastkasser eller under fleese.)
Det er spesielt viktig å unngå vind. Vind er en stor fiende på våren ettersom den ofte er kaldere enn gradestokken viser og kan virke meget uttørkende.
Hvordan jeg venner planter til utetemperatur:
Når jeg handler på hagesenter og blomsterbutikker så får jeg ofte varene i papirposer. Disse er supre for å herde planter, spesielt om de er høye. Det blir lunt og godt oppi posen og posene er enkle å flytte inn om det blir for kjølig eller vindigt. En annen løsning er å la plantene stå helt inntill husveggen med noe forran som stopper vinden, ala hva jeg har på bildet over her.
Selv når det blir varmt så passer jeg på at alle planter jeg setter ut står lunt en uke, dette er enkelt å kombinere med soltilvenningen.
Sol:
Planter lager sin egen solkrem, men dette gjør de kun når de bor ute! Planter som har vokst opp med kunstig lys vil mangle beskyttelsen mot sollyset, og uten solkrem blir bladene brent. Det tar bladene omtrent en uke å lage dette uv-filteret, det vil si at den første uken en plante bor ute så bør den slippe å få midt-på-dagen sol på seg, spesielt utover våren når sola blir sterkere. Jeg har ikke opplevd at planter har blitt solbrent i mars, mens tomater ol som først får komme ut i mai-juni kan få riktig stygge skader.
Hvordan jeg venner planter til sol:
Alle nye planter settes rett og slett ut i skygge en uke.
Hvordan herder du plantene dine?
Del gjerne tips i kommentarfeltet, alltid nyttig å høre hvordan andre steller i hagen!
I dag har jeg vasset i blomster!
Målet for dagen var å kjøpe inn planter til utekrukkene. Det er nå såpass mildt i Oslo at det er helt uproblematisk å starte juksevåren. Litt minus kan det bli, men med herding så er det mange blomster som kan tåle noen minusgrader. Dermed er det på tide å bytte ut det vintergrønne i krukkene.
Fordi jeg har et enkeltmannsforetak og driver med hageformidling så får jeg lov å handle på blomsterhallen på Økern Torvhall, dvs der omtrent alle Oslos blomsterbutikker handler blomstene sine. I dag var første gang jeg benyttet meg av den muligheten og det ble en riktig hyggelig opplevelse, for for et utvalg!
Det eneste som er litt utfordrende er at en må handle i relativt store kvanta… Dette er jo ment for butikker, og det meste selges i brett med med opp til 18 planter pr brett. Heldigvis var Maria (i Strandhuset) med meg, noe som jo var veldig koselig, og dønn praktisk ettersom vi da kunne dele brettene sånn at antallet blomster ble nugle mer fornuftig.
Altså, dette er ingen nyhet, dette her har de jo holdt på med siden januar, men mellom alle de små snøfallene så spirer og vokser og gror løken så godt den kan. Her går fremover, eller for å være mer presis, det går oppover!
Det vil dog ta litt tid før det blir blomster av de, men det er greit. Ved første mulighet så skal jeg en tur ut og handle frosttålende planter for krukkene, jeg har jo stor sans for jukesvår i krukker 🙂
Jeg har fokus på hardføre planter for tiden ettersom jeg må gjøre resarch før det foredraget på Skreia/Toten. Roser er av de plantene som faktisk kan tåle ganske mye, om du velger rett plante og planter den rett. Artiklene under hjelper deg med det:
Jeg er i gang med en serie hvor jeg forklarer ulike hageord/ gartnerbegrep, og i dag har turen kommet til stratifisering. Om du leser beskrivelser av hvordan frø skal sås så snubler du før eller senere over ordet stratifisering (på engelsk stratification). Det betyr rett og slett at frøet trenger visse klimaforhold for å spire.
For å unngå at frøene spirer for tidlig, dvs før vinteren er ferdig, så har enkelte planter utviklet seg slik at frøene trenger en periode med en viss type vær før de får til å spire. Stratifisering vil si å etterligne denne perioden, mao gi frøene en runde med juksevinter med påfølgende vår. Ulike frø har litt ulike preferanser på stratifiseringen, noen trenger bare fuktig jord og en måned med jevnt kjølig tempratur, andre trenger at temperaturen svinger, og noen trenger faktisk varme. Det står gjerne beskjed på frøpakken hva som skal til, har du samlet eller byttet til deg frøene så anbefaler jeg deg å søke med vitenskaplig navn på Impecta, eller ser på oversikten i lenken nederst i bloggposten.
Jeg veit at mange av dere som bor i de delene av landet med kaldest vinter og kortest sommer synes det er vanskelig å vite hva man skal plante. Hageblader og tvprogram og blogger viser jo oftest fra hager med mildere klima, og etter ørten avstandsforelskelser i planter som ikke er egnet så kan enhver miste motet.
Men det er jo virkelig mye flott en kan dyrke, selv i en vanlig H7 hage. Jeg har laget en planteliste over stauder som kan blomstre sent, og så er det veldig hyggelig om dere som har erfaring vil dele triks for å dyrke i tøffe klimasoner, eller fortelle om blomsterfavoritter for høsthagen.
Listen viser planter som kan leve i klimasone H7 (les om herdighetssoner her), dvs praktisk talt alle hager i Norge. I tillegg har jeg begrenset meg til planter som har hovedblomstringen på sensommer og høst. Obs, dere med sen vår og kaldere sommer får naturligvis senere blomstring enn de med tidlig vår. Så en som blomstrer i juli på sørlandet, blomstrer kanskje ikke før i september høyt til fjells. Jeg har derfor vært raus og sluppet til alle som i følge boka blomstrer i august, selv om de starter blomstringen allerede i juni. Jeg har brukt månedsangivelser for blomstring etter kilder, disse stemmer for det meste av landet, men erfaring viser at dere i de kaldeste sonene har enda senere blomstring enn det oppgitte.
Det er ikke bilder av alt, foreløpig. Har du et bilde du kunne tenke deg å låne meg så ta kontakt! Det er jo mye enklere for interesserte hageeiere å la seg inspirere av listen om det er bilder av blomstene.
Planteliste:
Bildet øverst i bloggposten viser riddersporer, storhjelm og praktfredløs, alle herdige til H7 og omtalt under.
– Bakkeryllik 30-40 cm høy. Hvite, rosa, røde eller gule blomster. Blomstrer i perioden juni-august
– Blomsterbergknapp. 15-20 cm. Gul. August-september
– Busknellik. 40-60cm. Røs, rosa, hvit. Juni-august.
– Brennende kjærlighet. 100-120cm. Rød. Juli-august.
– Dvergslirekne. 20-30 cm. Rosa. Juli-september. Les om den her)
– Edelweis. 5-15 cm. Hvit
– Fagerfredløs. 60-100cm. Gul. Juli-august (bilde, helt først)
– Flekktvetann. 15-20 cm. Hvit, rosa. Mai-august. Vakkert bladverk.
Bildet viser høstfloks.
– Floks:
— Høstfloks 40-110. Rosa, rød, lilla. hvit. Juli-september. Obs. På kanten herdig, herdighet varerer noe på navnsort. La deg inspirere av høstfloks her
— Klasefloks. 40-60cm. Lyselilla, rosa. Juli-august
— Sylinderfloks. 50-70cm. Lilla, rosa, hvit. Juli-september
– Gul reinrose. 15-20cm. Gul. Juni-august.
– Gul valmuesøster. 30-40cm. Gul. Juni-oktober.
Til venstre storhjelm tatt av achrntatrps, via Flicker. Til høyre: prakthjelm tatt Kingsbrae garden, via Flicker.
– Hjelm:
— Storhjelm. 100-150cm. Blå. Juli-september.
— Prakthjelm. 100-120cm. Lyseblåhvit juli-september.
– Hosta/bladlilje. 30-80 cm. hvit, lys lilla, lilla, blå. Juli-august. Spennende bladverk. (les om hosta her)
– Humle. Klatreplante 300-500cm. Uunselige blomster, fine grønne kongler på høsten.
– Hybridbakkestjerne. 60-70cm. Lilla, rosa, rød, hvit. Juli-august.
– Høstlyng. 25-45 cm. Rosa. August-september
– Japanlykt. 50-80 cm. Hvite blomster, men det er de orange fruktskallene den dyrkes for. (bilde)
– Kjempekrage. 50-70 cm. Hvite blomster. Juli-september.
– Klokker:
— Fagerklokke. 60-100. Hvit og blå. Juni-august
— Karpatklokke. 15-30 cm. Blå, hvite. juni-august
— Melkeklokke. 80-150cm. Lyseblå. Juli-august
— Stjerneklokke 15cm. Blå. Juli-september
– Kongslys:
— Hybridkongslys. 90-200cm Gul, hvit. Juli-august
— Olympkongslys. 150-200cm. Gule blomster. Juni-september
– Krypmure. 5-10cm. Gule blomster.
Bildet er tatt av Olgierd, via flicker
– Kuletistel (ekte kuletistel). 90-120cm. Lyseblågrå blomster. August-september
– Legestokkrose. 60-150 cm. Hvit-rosa. Juni-september
– Murtorskmunn. 5-10cm. Lyselilla. Juni-august
– Nyseryllik. 60-70 cm. Hvit. Juli-september
Bildet viser Aksnøkkeltunge tatt av Emma Forsberg, via Flicker
– Nøkkeltunge:
— Aksnøkkeltunge. 120cm. gule. Juli.september
— Brednøkkeltunge. 100-120cm. Gul. August-september
— Praktnøkketunge. 120-150cm. Gul. Juli-september
– Perleevigblom. 40-60cm. Hvit. Juli-september. Sølvfarget bladverk.
– Ridderspore. 120-200. Blå, lilla, hvit, rosa. Juli-august
– Småhjerte. 30cm. Hvite, rosa. Mai-august
– Sibirstokkrose. 150-250cm. Gul. Juli-august.
– Stormarikåpe. 30-50cm. Gul. Juli-august.
Til venstre praktstorknebb ‘Plenum’ tatt av Kjeanette, via Flicker. Til høyre silkestorknebb tatt av Niall McAuley, via Flicker
– Storknebb:
— Praktstorknebb (geranium himalayense). 40-60. Blå. Juni-august.
— Silkestorknebb (geranium cinereum). 15-20. rosa. Juni-september
– Strandsmelle. 15 cm. Hvit. Juni-september. LL
– Strandkattehale. 60-100cm. Rosa. Juli-september (obs, jeg er usikker på om bildet viser strandkattehale eller prydkattehale)
– Storstjerneskjerm. 60-70 cm. Hvit, rosa, lilla. Juli-august
– Søte:
— Frynsesøte. 20-30cm. Blå. Juli-august
— Gulsøte. 100-150cm. Gul. Juni-august
— Kinasøte. 10-15. Blå. september-oktober
Bildet er tatt av Dick Culbert, via Flicker.
– Tvillingtøffel. 15-20 cm. Gule. Juni-august
– Valmue
— Alpevalmue. 15 cm. Gul og hvite blomster. Juni-september
— Sibirvalmue. 20-40cm. hvit. gul, orange, rød. Juni-september
Obs. Enkelte av plantene på denne listen er såpass villige at de kan bli litt ugressaktige i hager med snillt klima. Feks praktfredløs, murtorskemunn og japanlykte som alle sprer seg ivrig med rotutløpere.
Kilder:
Jeg har brukt følgende kilder for planteinformasjon: Hageselskapets staudebok, Stauder (Knut Langeland), Nrk planteguiden, Hagen din (plante-app Itunes). Jeg har i tillegg brukt egen husk og ymse googlings. Jeg har ikke brukt Hageselskapets sortsliste fordi jeg ikke finner den igjen, håper ny utgave kommer ut i år.
Bilder:
Noen av bildene er lånt, med tillatelse og kreditering naturligvis. Dersom annet ikke står så er bilder tatt av meg.
Jeg har vært litt ute av form en par uker nå og nesten ikke utenfor døren, men i ettermiddag tok jeg meg en tur ut for å jakte på våren – og på nordsiden av huset under bladdekket dukket den opp i form av blomstrende helleborus, hurra 🙂
Helleborus kjenner vel de fleste best som en juleblomst, godt hjulpet av det norske navnet julerose. Men julerosen er mer enn en storforlangende potteplante, det er en flerårig hageplante, og en eksepsjonelt flott en sådan. Helleborus niger og helleborus orientalis samt hybrider av disse er faktisk herdig helt til H5, og når den står i hagen er den lite kravstor.
Claus Dalby har skrevet en hel bok om helleborus, den kan du lese om her, og i forrige uke la han ut en video om juleroser på bloggen sin, og der får du tips til hvordan få de til å holde seg i en vase. Dalby skiller forøvrig mellom juleroser og påskeklokker, det gjør vi ikke på norsk, her brukes utelukkende julerose om hele gjengen (foreløpig iallefall). Sjøl bruker jeg mer og mer helleborus som navn ettersom jeg synes både julerose og påskeklokker er høyst missvisende norske navn. (Med unntak av akkurat denne crazy vinteren da, hvor jeg faktisk hadde julerose til jul og tydeligvis får påskeklokker før påske)…
Det blir garantert mer julerosefotografering fremover, de står i kø der ute. Så får vi krysse for sol, blir ikke gode bilder i slikt tussmørke som dette 😉
Dagens bloggpost er den første i en serie hvor jeg beskriver gartnerbegrep. Jeg forsøker å holde et enkelt språk her på Moseplassen sånn at alle kan henge med, men noen spesialord må til skal det bli flyt i teksten. Men spesialordene må jo på ett eller annet tidspunkt læres, og nå fikk jeg lyst til å bidra til det.
Det er ikke alltid så lett å huske på at ord som er selvfølgelige for meg, kanskje er mystiske begrep for andre. Er det noen ord du synes jeg burde forklare? Kom med tips i kommentarfeltet! Både på ord/begrep du selv ikke forstår, og ord du forstår men husker at du engang i tiden måtte bli forklart.
Først ut i serien er altså enkle, doble og fylte blomster.
Kronblader er de fargede bladene på en blomst og når vi snakker om at en blomst er enkel eller fylt så sier det noe om hvor mange kronblader den har, (eller andre blomsterdeler som er omdannet til noe som ligner på kronblader).
Enkle blomster: I all hovedsak kun en krans med kronblader
Doble blomster: To eller flere rader med kronblader, men du kan fortsatt se pollenknoppen
Fylte blomster: Propp fult av kronblader.
Dette er naturligvis en forenklet forklaring, naturen designer ikke etter Norsk Standard så overgangene mellom enkel, dobbel og fylt er meget flytende 😉
Om en blomst er enkel eller dobbel sier jo noe om utseendet på planten, men det har også en praktisk betydning. Dersom du planlegger å skaffe deg en plante fordi den er en humlemagnet så bør du velge de enkle eller doble blomstene og styre unna de fylte. Dette er fordi masse kronblader gjør det vanskelig for humlene å komme til pollen og nektar.
Noen bildeeksempler:
Jeg er som dere vel har fått med dere stor fan av at hager får lov å være fungerende økosystem ikke bare paradeplass. Det vil si at det er fint om en kan gi plass i hagen til liv, inkludert det mikroliv som bryter ned døde planterester – aka kompost. Og det morsomme er jo at komposthauger kan være praktiske og stilige på en gang!
Jeg har hørt om kompostgjerder, men aldri sett det gjort før jeg snublet over denne ganske store innstalasjonen hos Henriette Lønstrup. Hun er en dansk hagedesigner (besøk hagen hennes her), og når hun for noen år siden begynte å utvidet hagen inn i et skogbryn så ble denne satt opp for å ta unna for all kvist. Dermed fikk hagen en effektiv romdeler som både deler visuelt og stopper vind. Fuglene og ymse insekter fikk steder å bygge reder og finne mat, og Henriette fikk en plass å putte all kvisten som så om riktig lenge vil bli til jord. Ja, og så fikk klatreplanter noe å klatre på, noe jeg er sikker på at med tiden vil gi en ganske flott overflate.
Inspirerende? Vi skal iallefall ha en liten miniutgave av denne oppe i Moseskogen. Fordi det er praktisk for oss og for dyrene/mikrolivet, og fordi vi har lyst 😉
