Blåmeisene svikter ikke, og gleder meg daglig. Dette er en av de minste fuglene i hagen her, men de gjør så absolutt mer ut av seg enn størrelsen skulle tilsi. Spretter rundt, sloss gjerne litt, og kvitrer så koselig (lydfil) 😀
Eurasian Blue Tit
Rød torvmose – helt ekte julemose :)
Møt rød torvmose (spagnum). Stor var min overraskelse når denne lekkerbisken dukket opp, ikke kjente jeg til ekte rød mose! Det viser seg at det finnes en hel rekke ulike røde torvmoser, og de er ikke så greie å skille fra hverandre, men vakre er de så absolutt!
Og den er faktisk rød! Den blir lysere og lysere nedover på stilken, og om den tørker ut så blir den enda lysere, men så er det bare å væte den også er den like rød igjenn 😀
Denne mosen kom sammen med flere andre moseslag, en masse flott lyng og diverse annet snacks som en førjulspakke fra mine svigeforeldre på vestlandet. Jeg har ikke orket å blogge det enda, men nå skal jeg se om jeg kan få vist frem litt fremover 🙂 Gled dere, for min svigefar er fantastisk til å finne skatter i skogen 😀
Red peatmoss, (its this color naturally!) Perfect chrismas-moss 🙂
Vinneren av desemberdekorasjon-konkurransen ble!
Da har leserene talt, og den dekorasjonen de synes best om var Nisseplassen fra Blomsterplukk
På andreplass kom Frøken Dørpynt fra Marios verden, og på tredjeplass Det hev ei rosa sprunge fra Ramme alvor. Fjerdeplassen delte hele tre deltagere; O, jul med din glede fra Junis hage, Rosenfryd fra Som dagene går, og Den lille granen fra Lisemors have.
Hipp-hurra for vinner og alle andre! Denne gangen var dere rørende enige med dere selv om hvem som skulle vinne, Nisseplassen lå i tet hele veien. Frøken dørpynt utkrystaliserte seg etterhvert som en potensiell andreplass, mens tredje var lenge firedelt!
Heidi, bloggeren bak vinnerdekorasjonen har sendt meg litt mer om Nisseplassen og de flotte nissene som bor der 😀
Nissene Gunda og Gudmund Nissebakken som bor i jordkjelleren på hytta vår i Trysil er veldig glade i å feire jula og å feire det at sola snur nå i desember. Derfor arbeider de i hele desember med å lage i stand festplassen sin for alle nisser, dyr og fugler rundt Hollåstjernet. Da samler de nissene i nabolaget til en kjempestor nissedugnad, og forsyner seg av alt dekorasjonsmaterialet som er samlet på terrassen vår. Steiner, granbar, lyng og mose blir båret og slept opp i det store trauet vårt, og dandert etter alle kunstens regler. Til slutt pynter de med lys, kongler og andre ting de finner rundt omkring. Riktig stemningsfullt blir det.
Den halvsvenske grandonkelen Gunde Tomtegubbe som er eldstemann i slekta, kommer vandrende helt fra svensk side av Fulufjellet og holder oppsyn med dugnaden. «Julkalaset i Ljørdalen vill han vara med om varje år så länge han er kar om å vandre den långe vägen! » sier han.
På nisseplassen feirer alle nissene med sang, spill, dans og moro hele jula, og vi hører dem ofte til langt ut i de små timer. De hoier, ler og skråler, – og jeg mistenker nok at noen av dem er litt for glade i brennevin, for noen ganger ender det med både krangler og slossing! Men for det meste går det fredlig for seg med rævkrok og spell En gang har jeg til og med sett dem danse den lokale Bjørnedansen! Jeg skal si de var spretne og spreke!
Men hvis vi mennesker glemmer å gi nok mat til alle nisser, dyr og fugler som er med på festen, kommer de borttil vinduet og titter inn på oss med sinte blikk! Det hender også at Gunda Nissebakken roper inn til oss at «Det blir itte jul for noen ved Hollåstjernet dersomatt itte vi finn’ fram mat til store og små, – og det blir heller itte ei eneste multebær å finna på myra våres tel sammar’n! »
Da disker vi opp med grøt og all slags julegodterier fortere enn svint, – for multer det vil vi ha. Og vi vet at nissene kan samle seg i store multegjenger i sommernatta og spise opp rubbel og bit, – bare som straff for mennesker som har vært for gjerrige med julematen!
– Tusen takk Heidi for deltagelsen, og atter engang gratulerer med seieren!
The winner and runner ups for the desember competione.
Boken "Gyldendals store fugleguide"
Gyldendals store fugleguide går for å være den beste feltboken for bruk i Norge (og Norden). At det er en feltbok vil si at den ikke er av de største eller tykkeste, eller har mengdevis med bilder og utfyllende tekst, men jeg må si jeg er imponert over hvor mye innhold den rommer. Kompakt og informativ tekst uten digresjoner, med også uten unødvendig fagsjargong gjør at boken er egnet både for amatører og erfarne fuglekikkere. Du finner informasjon om fuglens utseende, hvor den er å finne, sang, hekketid og det meste annet av harde fakta. Gyldendals store fugleguide er illustrert utelukkende med tegninger, ikke fotos. Tegningene er rene og enkle og meget illustrative.
Oppdatert: Boken kom i ny og utbedret utgave i 2010. Min versjon er en revidert utgave fra 2004/6, denne nye skal inneholde mer bilder, noe mer tekst, og en opprydding i navn (nå som man har DNA-teknologi må mange fugler omklassifiseres).
Jeg har to fuglebøker, denne og Aschougs fuglebok. Jeg setter like stor pris på begge to og anbefaler de gjerne. Gyldendals store fugleguide rommer det som kan finnes av fugl, og er noe mer portabel. Ascehougs fuglebok har mer utfyllende beskrivelse, flere bilder og lydfiler.
Mine favorittvaser
Jeg liker å ta inn blomster. Lage buketter og dekorasjoner. Når jeg var liten fylte jeg min mors og bestemødres hus med blomster fra hage og grøftekanter og eng, og når jeg først får annledningen så gjør jeg det fortsatt. Der hvor andre står på kjøkkenet og ordner før en fest – der står jeg aller helst og fikler til litt blomster til bordene 🙂
Jeg er også veldig glad i vaser. Jeg synes det er utrolig kjekt å kunne velge en vase som passer til blomstene og lage ett arangemang som passer til der det skal stå. Fasongen på vasen styrer hvordan buketten blir seende ut, og dekor og farger er med på å gi arrangemanget det lille ekstra.
Jeg rydder for tiden inn i de nye kjøkkenskapene mine, og ble innspirert til å vise frem noen av mine vasefavoritter:
De tre første vasene har omtrent samme høyde (25 cm), men helt ulik fasong. Den hvite er den vasen med den formen som gjør det enklest å lykkes med en bukett; bred bunn og innsnevret hals. Den står støtt, og gir godt hold til buketten.
Den blå er noe mer krevende, fargen og formen gjør at dette ikke er den vasen jeg bruker oftest, men den er nå vidunderlig vakker lell, og kan godt stå fremme selv uten blomster i. Den er fra Hadelands glassverk, en skikkelig designklassiker.
Den grønne emaljevasen er arvegods fra en kjær gammel tante, noe som gjør den til en favoritt i seg selv. Men vasen er veldig lett og har ingen bred base, så den velter lett om jeg setter feil blomster i. Vasen er dog genial til grener og annet lett.
Den grå vasen er av glass, den er 20 cm høy, fra Holmgaard, og er en forlovelsespresang. Dette var den mest brukte vasen frem til jeg fikk den som står ved siden av.
Den stripete vasen er fra Rosenthal og en bryllupspresang i samme serie som middagsserviset vårt. Denne vasen er min absolutte favoritt 😀 Den har en høyde (15 cm) som gjør at buketten ikke behøver være så stor, og en ideell form for den type buketter jeg liker.
Den laveste vasen kommer fra IKEA og er den eneste lille vasen jeg har. Den er god til å sette en enkelt blomst i, både roser, blodbeger og iris gjør seg i denne lille rariteten, og det er garantert at den ikke kommer til å velte 😉
Dette er altså noen av vasene mine. Jeg har overraskende mange store vaser, og alt for få av de små. Vaser i Rosenthalstørrelsen og mindre er i manko, så jeg er stadig på kikk etter noe nytt. Jeg liker spesielt godt gamle vaser, gjerne fra 50, 60 og 70 tallet. Jeg er ikke så veldig på den shabby-chic stilen, renere design og dekor er mer meg.
Jeg har kost meg med å se hva som finnes der ute på det store internett, her er noen vaser som innspirerte meg:
Nettbutikk stappfull av øyegodt, noen eksempler: Stram keramikk, mykere keramikk, stramt glass, mykere glass,
Noen mer klassiske vaser: Rund krystallvase, og Rosevase m nett, og til sist keramikkvasene til GundaM
Har du noen favorittvaser?
I love to arrange flowers, and these are my favorite vases
Vinteren har visst kommet for å bli?
Vinteren har kommet. Først tenkte jeg at jaja, den snøen er fort borte – men nå har den ligget så lenge at jeg må innse at den nok blir der den er. Litt upraktisk er det ettersom vi ikke rakk å rydde opp ute, men vakkert er det nå lell med snø som dekker og lyser opp og sender forventninger om julen 🙂
(men de løkene jeg har liggende må jeg nok innse at havner i potter ….)
Winter came with snowcower a few weeks ago, a bit suprising – it usally melts away through most of Desember.
Dompapturn
Dompapen er ikke en vanlig gjest i hagen min, i allefall ikke nede ved matestasjonene hvor jeg kan se den. Men de siste dagene har jeg hatt en liten flokk oppe i det store lønnetreet jeg ser fra sofaen, og det har gjort meg så glad så glad. Forresten ett godt eksempel på at større og bedre kamera ikke nødvendigvis gir bedre bilde, i fjor tok jeg dette blinkskuddet med kompaktameraet 😉
Bullfinch (Pyrrhula pyrrhula) visiting the mapeltree
Min adventskalender – og deltager til dekorkonkurransen
Denne dekorasjonen ble til etter «man tager hvad man haver».
Takket være min svigefar som har vært i skogen og plukket godsaker til meg så ble det da ganske bra. Utover skogsgleder er det kalenderlys og julerød potte fra salget i fjor, og julemus som ble laget for å gi bort men glemt…
Dette er ting som dukket opp sånn tilfeldigvis, julepynten aner jeg ikke hvor er bland alle de uoppakkede flytteeskene.. (men håper å finne den snart da 😉 ) Også er det en usedvanlig vakker amaryllis som jeg har fått av min kjære mann 😀
Jeg har hver måned en konkurranse her på moseplassen, og denne måneden er det altså desemberdekorasjon som er temaet Har du lys til å delta så kan du lese om det her 🙂
Spretten søndag – ekornunger
Ekornet kan i gode år få to kull, vanlig kullstørrelse er mellom tre og syv barn. Ekornmora er helt alene om forsørgelse og oppdragelse. Barna fødes og oppdras i ett ekornbol. Ekornungene er helt hjelpesløse til å begynne med, de fødes nakne og får pels etter 10 dager, og åpner ikke øynene før etter fire uker. Etter fem uker er de så vidt mobile, og etter 8-10 uker er de selvforsørgende. Ekornbarna får melk frem til ca 8. uke, men fra og med femte uke er det gradvis avvenning.
Desverre er det farlig å være ekorn, og det er spesielt høy dødlighet det første året. Ofte overlever ikke mer enn ett av årets barn den første vinteren. Ekorn er naturlig gode klatrere, men dette gjelder ikke mens de er små, både balanse og klatreferdigheter må trenes opp noe videoene under viser. Ekornmora flytter gjerne de små om de faller ut av bolet eller om hun føler at det bolet de bruker ikke er trygt, da kroer barna seg rundt moren som ett skjerf og blir dermed tålig mobile for den lille mora. PS: Det er i Norge ikke lov å holde ville dyr i fangenskap, ei heller når de er små. Det å fostre opp små ekornunger er forøvrig ikke det enkleste, det krever en inntensiv innsats på matefronten og man må også være forbredt på å hjelpe de med avføring osv. Dersom man har funnet ett forlatt ekornbarn og ønsker å fore det opp så er det bla viktig å gi det varm bolig og rett mat. Kumelk og sosikkefrø er ikke bra for de små (se svensk artikkel under)
Her er noen eksterne lenker:
* Svensk artikkel om ekornunger og hvordan oppfostre de.
* Artikkel om ett forlatt ekornbarn som vokste opp i en familie
* Video om tre små ekorn som vokste opp i en familie (NRK-TV)
* Fornøyelig video om strevsomme små ekornbarn som ikke helt har klatreferdighetene inne.. (NRK-TV)
* Video av ybersøte små ekorn (SVT-TV)
* Video som viser ett diende ekorn (vist før) (NRK-TV) Og sist noen hyperaktive små luringer
The tekst with TV in them contain videos of squirrel babyes.
