Det er mye som er «det beste» med denne hagen.. hehe, men himmelen og utsikten og solnedgangene og kveldslyset er virkelig på toppen av den listen!
Fantastisk å kunne sitte inne på stua, og så fylles veggen med farger og forandring. Disse bildene er fra en spesielt flott kveld i starten av oktober 🙂
Jeg er jo ikke den eneste som har fin himmel. Jeg la ut ett av bildene på Facebook like etter at jeg hadde tatt de, og inn strømmet det solnedganger fra hele landet, titt gjerne på de her 🙂
I våres fikk jeg noen artige «fuglebur» av Clas Ohlson i forbindelse med et betalt oppdrag, og ett av de ble tatt i bruk som fuglemater. Litt fordi det er morsomt med noe nytt visuelt, og litt fordi jeg ville begrense mattilgangen for skjæra som er altfor tykk til å komme gjennom.
Men det var ikke uten dårlig samvittighet, for jeg var nesten sikker på at også ekornet ville holdes utenfor… Men neida, trassige ekorn lar seg ikke så lett stoppe om akrobatikk kan løse problemet! Så det ble vinn-vinn! Mat til ekornet, underholdning til meg, og deg.
For selv om den rimelig greit fant veien inn, så var det var jo ikke barebare å komme ut igjen.. Kanskje var magen litt trinnere og hodet litt døsen etter et godt måltid? Med etter noen raskt gjennomførte (30 sekunder) og rimelig kreative forsøk så forsto den trikset, trakk inn magen og smatt ut igjen 😉
Inn? Enkelt!
Men så var det ut da. La oss først prøve der det er smalest..
Det fungerte helt tydelig ikke, her må jeg nok strekke ut før jeg kommer meg gjennom…
Sånn, nå er jeg utstrekt og klar for å på nytt prøve der det er smalest
Hm, sidelengs funget ikke, la oss stupe ut!
Oki, jeg tar noen pullups først, sikkert godt for noe..
Tadaaaaa!
Serveringen er forresten hjemmelaget meisebolle på skål. Se oppskrift her
.
SaveSave
Celosia er en veldig flott høstblomstrende krukkeplante. Den blomstrer som du ser langt utover høsten, og helt inn i vinterværet. Og jeg synes den er superfin i sin falmede, aldrende skjønnhet. Som en fornem og litt glemsk gammel dame med litt vel mye pudder på 🙂
Akkurat nå ligger hagen dekket med lekker hvit snø, veldig uvanlig for Oslo i november at snøen blir liggende så lenge. Men, til uken går den nok, og da regner jeg med at jeg omsider får gjort om på krukkene mine. Ut med gamle sommerblomster, inn med vintergrønne grener. Men jeg tror jeg skal se om ikke blomsterstilkene kan ribbes for blader og så leve videre blandt det grønne.
– Flott med farger, og noe som viser tiden som går!
Jeg har blitt skikkelig fan av celosia, og har har skrevet om de før. Er du litt interessert så kan du lese om den her, og se bilder av ulike varianter, i deres ungdom. Se etter den neste høst, jeg vil tro du finner den på blomsterbutikker med litt utvalg, den er i alle fall relativt vanlig i salg heromkring.
Skjønne ‘Ice Meidiland’ er alltid en av de rosene som varer lengst hos meg. Den blomstrer og blomstrer så lenge den kan, og selv en par lette frostnetter stopper den ikke. Og når det så er for kaldt til å blomstre, så blir de siste blomstene stående nesten som papirroser.
‘Ice Meidiland’ er en sunn og frisk rose med små lyserosa doble blomster. Den har en lav vokseform, og kan brukes som bunndekker. Mørkt friskt bladverk. Skjelden i salg.
Disse bildene er tatt i dag. For en rose, og for et vær!
God helg!
Brudeslør er overraskende genialt i krans! Blomsten tørker fint, og står godt til ulike typer vintergrønt. Her har jeg brukt den med furu, og om jeg skal si det selv så ble det virkelig fint!
Kransen er bundet på et hjerte laget av stiv ståltråd. Jeg starter alltid øverst i «rompa» på hjertet, og binder først en halvside, og tar så den andre halvsiden.
Metoden er den «vanlige» kransmetoden, du kan se metoden i videoen nedenfor. Der viser jeg rett nok med en halmkrans som underlag, men prinsippet er det samme. Jeg bruker en tynn ståltråd som jeg surrer rundt og rundt, og hele tiden legger på en eller flere små grener av furu og brudeslør.
Jeg snappet mens jeg bandt kransen i går, vil du følge med på flere kranser underveis så legg meg gjerne til, brukernavn: Moseplassen
Viktigste når du lager krans er å sørge for at den blir like tett og like tykk hele veien rundt. Gjør du det, så blir det bra! Og ja, alle kan få til å binde krans! Det tar litt lengre tid når du er nybegynner, men det er vel verdt det å kunne lage noe flott med skatter fra hage og skog, og butikk 🙂
Metoden for å binde krans er vist her. Videoen er noen år gammel, og kanskje litt omstendelig, men ganske lærerik 🙂
I morgen skal denne kransen være med meg ut til Fet. Jeg skal hjelpe min mor å pynte Fet kirke til Allehelgens-minne-konserten, et nydelig arrangement som gir rom for å minnes de som har gått bort i året som var.
Etter en par grå uker her i Oslo så har det godt å se solen de siste par dagene. Flotte solen som leker seg med flotte høstfarger 🙂
Jeg har vært litt slått ut noen uker nå etter å ha fått en reaksjon på noe medisinering. Ikke noe farlig, men det har ikke vært overskudd til bloggingen. Kan virke som jeg er på bedringens vei nå, omsider, og nå står hagens gleder i kø for å få vist seg frem. I dag ble det et fint lite passiar med ekornet jeg hadde. Så kanskje jeg byr på blomster i morgen 🙂
Nå er meisebolle-sesongen i gang, og ingen mat jeg serveres settes så høyt av de små hagegjestene mine som de hjemmelagede meisebollene. Og det er ikke bare mine fugler som liker de, jeg hører ofte fra dere lesere av både blogg og bok at oppskriftene jeg deler gir glade fugler rundt i hele landet!
Men det er jo ikke bare fuglene som blir glade av disse, også tobeinte kan like å få en meisebolle, spesielt om du legger litt flid i utseendet. I morgen skal jeg møte Finn Schjøll, og så fikk jeg lyst til å ta med en ny ladning meiseboller til Finn, de pleier han å sette pris på, så i dag lagde jeg da altså disse 🙂
Å lage figurmeiseboller i pepperkakeformer ol er så enkelt at du godt kan gjøre det med barn, så lenge en voksen håndterer det varme fettet. Du finner oppskrifte og fremgangsmåte på figurmeisebollene her!
Den røde meisebollen er annen variant av oppskriften, men med bringebær i! Akkurat den oppskriften finner du kun i boken min Fuglefryd, må jo være noen ekstra godbiter der 🙂
Og neida, meisebollene er ikke bare til fuglene, du må gjerne spise du også herr Ekorn!
Her er fortsatt mye flott i hagen, og i går kveld var det de varme fargene som ropte høyest og fikk vise seg frem på blogg 🙂
Gullknapp
Parykkbusk
Rose, en av Austinrosene men husker ikke hvilken
Blodtopp
Høstormdrue
Svarthyll, ‘Black Lace’
Tomat. mmm 🙂
Syrinhortensia ‘Limelight’
Har du sett så vakkert! Denne kransen slettes ikke er vanskelig, eller spesielt tidkrevende. Eneste er at du må ha egnede blader i hagen, eller i hagen til noen du kjenner 🙂
Du trenger:
– halmkrans
– lammeøreblader, (eller salvie, heauchera ol)
– stiftemaskin (eller nåler, eller ståltråd)
Slik binder du kransen:
Plukk inn blader av lammeøre, det er en relativt vanlig staude med sølvfargede blader. Om du ikke har lammeøre i hagen så kan du bruke salvie, heuchera eller andre blader som ikke blir for sprø når de tørker.
Unngå å få jord på bladene, og rens bladenes forside for bøss ved å dra de over et håndkle, litt viktig for ellers tørker bøsset fast.
Fest ett og ett blad til halmkransen med stiftemaskin. Sørg for å legge bladene med overlapp slik at stiftene dekkes av blader. Selv om jeg gjorde motsatt med første bladet på bildene over, så liker jeg å legge bladet på plass først, så sette en stift på siden litt langt frem på bladet, og så en eller to over nerven på bladet på baksiden.
Har du ikke stiftemaskin så kan du feste bladene med knappenåler med stort hode, eller surre bladene fast med ståltråd eller bånd.
Når du er helt rundt så surrer du tørkepapir rundt kransens overflate, slik at alle blader lett presses ned mot sine naboer. Dette gjør at bladene tørker glatt. Etter en par dager kan du ta tørkepapiret av, og du har en ferdig krans.
Dekorer etter hjertet lyst med kongler, lavkledde grener, tørkede blomster, små pynteting eller hva du nå enn måtte like. Her er rom for å leke! Kransen kan nå henges opp, gjerne inne. Jeg tror den kan holde seg pen ett år om den ikke henger i direkte sollys.
Jeg brukte orekongler på min, som jeg festet med stifter laget av stiv ståltråd (elefanttråd). Dermed ble festene «usynlige», litt snasent? Jeg har nå forresten bestilt flere blader fra min kjære mors hage, så det blir nok flere lammeørekranser, og kuler, og slikt, etterhvert 🙂
– Og du, binder du en dekorasjon med lammeører så vil jeg gjerne se! Legg inn bilde på Facebooksiden, gøy for både meg og andre lesere!
Og ja, synes du posten var fin så er det som alltid stas om du tipser vennene dine om den, feks via dele-til-facebookknappen nedenfor 😀
Neste uke holder jeg foredrag igjen. Det er det ikke så ofte jeg gjør, så kom-kom om du kan!
Hva: Foredrag om fugler i hagen. Det blir en inspirerende miks av opplevelser jeg har hatt i min hage, og tips til hvordan du kan få en rikt besøkt hage.
Når: Tirsdag 11. oktober fra kl 19.00
Hvor: Ørneredet møtelokale, Tvetenveien 152 A, Oslo. (Tilgjengelig både med kollektivtransport og bil)
Arrangør: Norsk ornitologisk forening, avdeling Oslo og Akershus.
Koster: Gratis, men ta gjerne med lommeboken for de selger div foreningsprodukter. Litt usikker på hva, men vil tro du bla kan få kjøpt fuglemat og fuglematere. Og så blir det nok mulig å kjøpe boken min også 🙂
Møtet er åpent for alle!
Jeg ble veldig glad, og litt letta, når de ringte fra foreningen i fjor vinter og lurte på om jeg ville komme og holde foredrag. Jeg hadde nemlig gått rundt og grua litt for at ornitologene skulle synes det var brysomt at en ikke-ornitolog kom med fuglebok… hehe. Der tok jeg visst feil, heldigvis 🙂
– Gleder meg til møtet, og håper å se noen av dere blogglesere der også!
Bildene viser ovenfra og nedover: Frossen blåmeis, sovende kjernebiter, fuglekasse, sultne blåmeiser og glad forfatter 🙂
Jeg var på Hamar i helgen og svippet naturligvis innom Domkirkeodden. Der står nemlig ett av Norges mest vellykkede bygg: glasshuset som ble satt opp over ruinene av den gamle domkirken for å beskytte disse.
Og fordi jeg liker å vise frem god arkitektur, spesielt når mye av grunnen til at det fungerer er hvordan den forholder seg til det grønne og andre utendørskvaliteter, så ble det altså bloggpost av det 🙂
Litt bakgrunnshistorie først:
Domkirken ble påbegynt i 1152 og sto ferdig omkring år 1200. Den ble først ødelagt under Sjuårskrigen i 1567, og forsatte å forfalle frem til det rundt 1700 var en ruin. I 1987 ble det besluttet å bygge et vernebygg for å beskytte ruinene som er regnet som noen av Norges viktigste. Vernebygget er i essens et drivhus (som jo også er en vernekonstruksjon), og sto ferdig i 1998.
Smak litt på intensjonen: Dette vernebyggets jobb var altså å beskytte det gamle, og gjøre det tilgjengelig for publikum. Dette handler ikke bare om at steinene skal synes, det handler også om vise frem det av bygget som ikke lengre er der.
Og det er det som gjør glasshuset til arkitektkontoret Lund & Slaatto så genialt. Vernebygget ER der, samtidig som det IKKE er der. Du får se de steinene som fortsatt finnes både utenfra bygget og inni, og i tillegg så aner du volumet av kirken. Ruinene blir mer enn bare en søylegang og noen henslengte stener, det blir et bygg. Og glasshuset som omkranser de har sin egen personlighet, det skammer seg ikke over å være til, men synger i kor med ruinene.
Dessverre så var det bryllup i kirken og jeg valgte derfor å ikke fotografere inn da jeg synes de skulle få være i fred. Derfor har jeg ikke fått med så mye av ruinene og heller fokusert på glasshuset. Men tro meg! Selv om glasshuset har hovedrollen på avstand, så er det ruinene som er sjefen inne.
Men det er ikke bare ruiner og vernebygg, det er også landskapet som danner opplevelsen. Mjøsa som omkranser, de gamle byggene som glasshuset på merkelig vis komplementerer, terrenget som løfter det opp, og de vidunderlige trærne som rammer inn og skaper mykhet, og liv.
Og for meg er det trærne og landskapet som løfter dette fra bra til fantastisk. Men det er jo ikke noe nytt, jeg synes nå praktisk talt alt er finere med hager og annet levende landskap rundt seg 😀
Etter noen litt i overkant aktive uker så har jeg limt meg fast til sofaen for en par dager. Og det er helt ok, for bare se hva jeg kan se på fra sofaene 😀
Stjerna i bedet utenfor stuevinduene er en oppstammet syrhortensia, av navnsort ‘Limelight’. Den har blomstret entusiastisk i flere måneder. Nå har mange av blomstene blitt brune, men ikke alle, og på litt avstand så gir busken fortsatt et flott inntrykk, spesielt i lav kveldssol.
Ganske imponerende at noe som er såpass langt over sitt fineste kan være så flott!
Faste lesere har vel fanget opp at jeg er stor fan av syrinhortensia, og at jeg anbefaler den fremfor å kjøpe hagehortensia om du vil ha en plante som blomstrer år etter år. Men til glede for nye: Hagehortensia (den vanlige som selges i blomst) er fin som sommerblomst i en krukke, men det er vanskelig å få den til å overleve vinter og enda værre å få den til å blomstre. Så (til våren), gå heller bort i buskavdelingen på hagesenteret og kjøp syrinhortensia eller vierhortensia. De er vanligvis ikke like imponerende i butikken, men tåler mye mer (H5), og vil gi mye mer glede på sikt 🙂
– Les mer om syrinhortensia her!
Så får jeg ofte spørsmål om hvordan jeg har stammet opp syrinhortensiaen, og der er jo den enkle sannheten at jeg kjøpte den ferdig oppstammet. Min er fire år gammel, tror jeg. Det første vinteren frøs den skikkelig tilbake etter en traumatiserende møte med neglekt, tørke og frost, men heldigvis kom den seg igjen, og nå legger den jevnt på seg noen cm hver sommer. Men ja, den vokser sakte.
Hager er til for å nytes, også innenfra. Så skaff deg noen planter som synes på avstand, og som er vakre mot slutten av sesongen, feks syrinhortensia!
