I dag er det den internasjonale lykkedagen 🙂
Og jammen har det vært en lokal lykkedag også! Den startet av på Tjuvholmen hvor jeg hadde det superhyggelig med Finn Schjøll og gikk gjennom X-faktor på jakt etter finalistene (hele den konkurransen har jo også gjort meg lykkelig da, så gøy at folk vil bidra!) Så fortsatte lykkedagen med et annet flott møte jeg ikke vil si noe om før ting har landet litt mer, og når jeg kom hjem satt ekornet pent og ventet på meg og en glad hestehov lyste opp 🙂
Jeg er generelt ganske så lykkelig jeg. Ikke sånn hele tiden naturligvis, men jeg jobber konstant med å fange de gode opplevelsene, se og ta vare på de, og huske på de på dårlige dagen. Jeg tenker at lykke er noe en kan få mer av om man greier å dyrke det. Nå kan man ikke tvinge seg selv til å bli lykkeligere, og det er slettes ikke mulig ei heller sunt å være lykkelig hele tiden, men det går vel ann å gi hverdagskjipeter litt mindre plass, og de små gledene større? Jeg prøver iallefall det selv, og veit at jeg har et bedre liv på grunn av det.
Lykke høres så mye og stort ut. Men jeg tenker at en kan da kjenne på lykke selv om alt ikke er perfekt? Det går jo ann å få ett blaff av lykke av en krokus, av kvitrende fugler, av en hyggelig melding fra en venn, av solnedgang og av en klem? Jeg kommer iallefall langt med å tenke at lykke = når jeg har gode opplevelser. Ikke «den ultimate utopien av perfekthet og oppstemthet»!
Tenker du som meg? Og isåfall, hva gjør deg lykkelig?