Boller fylt med blomster er superlekkert, men det å få blomstene til å holde seg i ro oppi bollen er ikke så enkelt uten noen hjelpemiddel. Du kan bruke oasis eller blomsterpigger, men det kan være enda enklere å bruke helt vanlig tape!
Tapen brukes til å lage et grid på toppen av bollen slik at du får noe stilker kan lene seg mot og blomsterhoder kan hvile på. Og dermed er det bare for deg å fylle på med blomster. – Vips så har en blomsternovise skapt et frodig arrangement.
I natt kom første frostnatt hjemme hos oss i Oslo. Frem til i går så sto faktisk hagen formelig (sånn kalenderen tatt i betraktning) og struttet med hjortetrøst, ringblomster, roser hagepoppelrose og kjempeverbena i blomst. Og georginene da, i mengder! Jeg er ikke hjemme fortiden, men så det hele på søndagen når mannen skypet fra hagen 🙂
Jeg skulle gjerne vist bilder av hvor fint det var, men kornete skypebilder er ikke helt utgangspunktet for et blogginnlegg… Men jeg har da bildearkiv! Jeg har funnet frem noen georginebilder, som en siste hyllest til høsthagens flittigeste.
Hage er mer enn blomster!
Bær byr på like stor prydfaktor, og stor nyttefaktor også.
Jeg er jo som dere veit ekstra opptatt av dyrelivet i hagen, året rundt. Og når kulda slår ut plantene så er fuglene og ekorna av det som bringer mest hageglede. Jeg henger naturligvis ut fuglematere, men synes også det er morsomt å plante til i hagen slik at hagen kan bidra direkte til fuglene.
Og da er det ikke noe som er bedre enn planter med bær! Ved å velge litt smart så får jeg vakre bær på buskene, og så enda vakrere syn av fugler som fråtser. Jeg har funnet frem til ti busker og trær jeg veit fuglene kan like, i teorien. Nå er fugler flest litt egenrådige i matveien, så selv om noen fugler liker disse bærene så er det ikke sikkert at fuglene i hagen din vil ete de. Men, uansett så har du en vinn-vinn situasjon ettersom bærene jo er dekorative i seg selv.
Veldig hyggelig om du vil dele dele egne erfaringer på vakre busker som fuglene setter pris på i kommentarfeltet her eller på Facebook, alltid stas når dere bidrar!
Roser, Rosea (roses)
Det er mange roser som danner nyper. De «flittigeste» er blant de gamle sortene som blomstrer kun en gang. Alle rosenypene er spiselige, både for fugler og mennesker.
Les denne artikkelen hos Odla for forslag på rosebusker med mange og flotte nyper
.
Tindved, Hippophae rhamnoides (common sea-buckthorn)
Tindved kan bli et fem meter høyt tre, men om du dyrker den for bæra så er du jo mer tjent med å holde den som en lavere busk naturligvis. Bærene på tindved er så absolutt spiselige, med en unik syrlig smak og høyt vitamininnhold. Busken har små smale dekorative blader i en grågrønn farge. Tidnved er særbo, hvilket vil si at du bør ha en hann og en hunnbusk.
.
Svarthyll, Sambucus nigra (elderberry)
Svarthyll er et relativt romslig buskete tre i sin orginale form, men det tåler meget godt beskjæring. Det finnes også flere ulike navnsorter som har mørkt bladverk og noen med limefarget bladverk. Bildet her viser den rene arten, men jeg har også i hagen en mørkbladet som heter Black Lace. Min er fortsatt litt ung, men setter da noe bær (de er dog ikke så synlige mot det mørke bladverket).
Fuglene er så begeistret for bæra at jeg har slitt litt med å få tatt bilder av de før de blir oppspist…
Bærene på svarthyll er spiselige for mennesker, men det er blomstene som gir best smak!
.
Sargenteple, Malus toringo var. sargenti (crabapple)
En storvokst busk som kan bli 2-4 meter, men tåler godt beskjæring (det går da dog utover blomst og bærsetting). Dekorative blomster og bær!
Så langt mine søk viser så er ikke sargenteple giftig.
Les om sargenteple hos Eplanter
.
Rogn, sorbus (Rowan)
Rogn blir høye buskaktige trær og er vel kjent for de fleste, men veit du at det finnes mange spennende arter og kultivarer, som feks kvitrogn? Vanlig rogner svært populært blandt fuglene, da spesielt den vanlige røde rogna, kvitrogn har en litt forvirrende farge så den får ofte henge på lengre, men når de først oppdager den så.. Jeg veit at ordinær norsk rogn er spiselig for mennesker, men veit ikke om det også gjelder kvitrogn.
Kvitrogna (som du ser på bildet over) er godt egnet også i små hager da den holder seg under tre meter, og den er jo unektelig dekorativ, eller hva?
.
Glansmahonia, Mahonia aquifolium (Oregon grape)
Glansmahonia er en liten busk med vintergrønne blader som kan ligne litt på kristorn. Den har gule blomster på våren, og disse flotte blå bærene på høsten. To av naboene mine har glansmahonia, og buskene blir grundig spist tomme av horder av trost og stær hver høst.
Bærene er spiselige også for mennesker.
.
Småildkvede, Chaenomeles japonica (Japanese Quince)
Halvlav busk. Har på våren pene blomster (som humlene digger), og får så på høsten disse vakre fruktene. Ildkvedefrukt skal ha en interessant smak og jeg veit de bruker den til geleer og kaker mm i bla England. Busken har noen spektakulært ondskapsfulle nåler.
Les om ildkvede her
.
Svartsurbær, Aronia (Chokeberrie)
Busk som blir opp til to meter høy, brukes ofte i hekk og setter (om den ikke beskjæres) mye bær. Svartsurbær får noen fantatisk flotte høstfarger, som tar seg ekstra godt ut mot de sorte bærene.
Svartsurbær har ett høyt innhold av antioksidanter, og det er påvist helsegevinst av å innta den
Les mer om svartsurbær her
.
Ildtorn, pyracantha-coccinea (Firethorn)
Halvstor busk som vanligvis i norge holder seg fra en til tre meter (avhengig av trivsel og sort). Den er lite herdig, lun H3 er vel maks tror jeg. Men der den trives så kan ildtorn være et imponerende skue på høsten, litt overveldende faktisk når den virkelig er i humør til å sette bær. De kommer mange, tett og sitter lenge på. Ja om ikke fuglene eter de opp da… 😉
Det finnes en rekke kultivarer, som kan ha farger fra gul til orange og rød. Bildet viser den rene arten.
Internett er ikke enig med seg selv i om ildtornbær er giftige eller ikke. Hvilket får meg til å tenke at det ikke er så nøye om et barn eter ett bær, men at du absolutt bør gjøre noen undersøkelser før du bruker den til gele.
.
Barlind, Taxus (yew)
Best kjent for å være et vintergrønt hekkealternativ til tuja, men den kan altså ha flotte bær. Jeg hadde tidligere en busk, og ett år slo den til med mengder av bær som tiltrakk seg trost og kjernebiter og flere av småfuglene. For at det skal bli bær så må du være forsiktig med beskjæringen. Barlind er forresten helt fantastisk til beskjæring, godt egnet til store fasongklippede ornament og hekker.
OBS: Det meste av barlind er giftig for oss mennesker, både gren, blad og frø/sten. Men det røde fruktkjøttet rundt stenen er spiselig, både for fuglene og oss mennesker.
Les mer om barlind
.
Så minner jeg på to planter jeg nylig skrev om som begge har superdekorative bær fuglene digger:
* Perleberberis
* Beinved
Og du, fikk du lyst til å mate fuglene på konvensjonelt vis så finner du mange tips her:
SaveSave
Japansk blodlønn, Acer palmatum ‘Atropurpureum’, kalles også vifteblodlønn og er en av de mest herdige japanske lønnene.
Bladverket på japansk blodlønn starter ut med en mørk burgunder farge. På høsten lysner bladene og får denne energiske røde fargen, som virkelig lyser i sola. Jeg liker godt den mørke fargen den starter med, den er roligere og enklere å kombinere i hagen, men det er veldig gøy når høstfargene trekkes frem og busken transformeres.
Det trenger ikke være så vanskelig å gjøre hjemmet litt grønnere. Trenger ikke være dyrt heller. Her har jeg stukket to grener ned i hver sin flaske. Og vips så ble det straks mer liv på peishylla (ikke mi peishylle). Det står en alpefiol der også, i en jordete keramikkpotte.
Grenene her er en eføygren og en ecualyptusgren. Eføy er en veldig kul plante. Om den blir gammel nok så slutter den å være klatreplante og blir heller en busk med stive grener og disse fantastisk kule blomstene! Jeg anser dette for å være gull og er så heldig at jeg hver vinter får en favn av en god hagevenn og bruker de blant annet til kranser, og i buketter.
– Har du sett så fine bær?
Dette er bærene på vanlig beinved, kalles også spolebusk. De starter ut i en kapsel som så åpner seg opp og danner denne vakre kaskaden. Det hele ser jo mer ut som blomster enn noe annet, men bær er det, og det kan bli riktig mange av de også.
Vanlig beinved, Euonymus europaea, er en busk/flerstammet tre. Det kan bli rett høyt om det stortrives, men i norske hager tror jeg nok de holder seg godt under fem meter. De jeg har sett har en relativt spinkel og uinteressant vekst så den passer nok best sammen med andre busker, alene kan den nok bli litt kjedelig frem til høstens fest. Når det gjelder herdighet så er det i følge Odla.nu en herdigheten på rene arten H5 og navnsorter kan være H4. (Svenske og norske herdighetssoner er omtrent like).
Jeg har georginedilla 🙂 I min godt drenerte, sneglefrie Oslo-hage så er georginer/dahlia rett og slett drømmeblomsten nå på høsten. Den blomstrer og blomstrer helt fra juli til frosten tar den, og er nydelig både i bedene og i buketter. Eneste ulempen med georginer er at knollene ikke tåler frost, og de må derfor graves opp og oppbevares inne over vinteren. Det er litt jobb, men strengt tatt så virker det nok som en langt større jobb enn det faktisk er.
Nå er jo litt lettvint for meg å hevde at det er lite jobb å grave opp georgineknollene ettersom det er mannen som gjør det 😉 Men, men, han er heldigvis enig med meg i at de er verdt innsatsen. Våre georginer blomster fortsatt, men nå anter jeg mannen spar de opp til helgen, da er det meldt flott hagevær og det er tross alt langt hyggeligere jobb å gjøre i godt vær.
Han starter med å klippe de ned. Fordi det er lettere å spa de opp når det er lengde på stilken så klipper han de til sånn ca ti cm over bakken. Så spar han røttene opp, banker av den jorda som slipper og spyler vekk resten. Så klippes stilkene ned litt til slik at de er 5-10 cm lange og knollene utover i kasser og settes i gangen. Der står de uke eller så til den jorda som eventuelt er igjen er tørr, før de legges sammen i kasser og settes opp på boden. Du kan lese detaljert beskrivelse om hvordan overvintre georgineknoller her. Det viktigeste er nettopp at du tørker de litt før du setter de vekk, for er de blaute så danner det seg fort mugg og råte.
Det er jo fortsatt plussgrader i det meste av landet, kanskje helgen skal brukes til å lage vakker vår?
Tulipaner er av de blomster som tåler å settes sent, så selv dere i de delene av landet som er på grensen til frost kan fortsatt smette ned noen tulipanløker og få godt resultat til neste år.
‘Spring Green’ er en tulipan som har vært med meg i noen år nå. Jeg liker fargen på den og at den strekker seg litt høyere i bedet enn de botaniske tulipanene jeg ellers sverger til. Den blomstrer etter krokus og perleblomster, og før allium. Hos meg blir det vanligvis i løpet av mai.
Blomstene er enkle, med kremgule kronblader med en grønn stripe på. De er gulere tidlig i sesongen, og blir så gradvis hvitere. Bildet over her juger nok litt, riktig så hvite er de ikke, selv på tampen av blomstringen. Bildene under er rimelig representative for hvordan de ser ut tidlig i blomstringen.
Mitt hovedinteresseområde som arkitekt er boliger. Jeg synes det er yberviktig at boligene ikke bare er rom å være i og putte stæsj i, men at de i seg selv har kvaliteter som gir opplevelser. Kontakt mellom ute- og innearealene er essensielt og en viktig katalysator for slike opplevelser. God arkitektur gir oss muligheter for å oppleve dagens og årets endringer gjennom lys og lyder og skiftende farger og bevegelser. Dette handler ikke om det vi kaller vakker utsikt, det handler om å ha kontakt med omgivelsene og tiden!
Det var slike ting jeg tenkte på når jeg tidligere i høst besøkte min gamle professor Terje Moes prisbelønnede mesterverk Kubehuset. Et minihus på kun 6×6 meters grunnflate som sprenger grenser for hva en forventer av boliger. Det er mye som er spesielt med denne boligen, men ettersom dette er en hageblogg så skal jeg fokusere på den fantastiske kontakten mellom inne og ute. Det er ikke det enkleste huset å forstå ut fra bilder, og det var ikke det letteste å fotografere så fult av folk som det var, men jeg håper du henger på, og at du lar deg inspirere!
Er du av de som grøsser på ryggen av ordet berberis? Det er en plante mange hater, med tildels god grunn ettersom den har noen ekstremt slemme torner. Men det er så absolutt en spennende gruppe med busker, og noen av de er rett og slett vidunderlig vakre nå på høsten.
I dag viser jeg dere min favorittberberis: Perleberberis, Berberis aggregata var prattii. Lysegule blomster i på sommeren, og de skjønneste små tårn av lakserosa bær nå på høsten. Den har bladverk og vokseform som berberis flest, det vil si tett og ugjennomtrengelig, og kan bli opp til en og en halv meter høy. Når det gjelder herdighet så har jeg dessverre ikke kunnskap om den, men jeg håper noen av leserene har og vil dele erfaring i kommentarfelt. Dette eksemplaret er fotografert i Botanisk hage i Oslo, så jeg vil anta den minst tåler H3, og trolig langt mer. Trives best i sol, kan tåle litt lett skygge, liker ikke tørr jord.
Solsikker er ikke de enkleste blomster å få til å trives i en vase, men flytende på vann blir de geniale. Akkurat disse solsikkene har fuglene sådd for meg, jeg liker sånne hagehjelpere!
De flyter sammen med georginer og ringblomster i en stor krukke jeg har brukt som fuglebad/minidam i ett par år nå og som har blitt vist mange ganger før i år. Jeg er veldig glad i å bruke romstore men lave krukker, både til blomster og vannfat, det gjør seg alltid med høydevariasjon.
